Må si at jeg er rørt over den overveldende responsen på på min Miley Cyrus tribute fotosession. Derfor her jeg etter nøye overveielse og omfattende sonderinger med meg selv, bestemt å slippe flere bilder ut til offentligheten. Og uten å røpe for mye, det finnes om mulig, enda dristigere bilder som ikke er publisert enda. Jeg sier ikke mer.
Jeg kan nå avsløre at Miley Cyrus er en stor inspirasjonskilde for meg. På denne bakgrunnen gjennomførte vi en Miley tribute fotoshoot i det nydelige høstværet vi har hatt denne helga.
I serien “Bondens serviceapparat” har vi i dag kommet til dyrlege Christian Wendelboe. Han er en av dyrlegene vi kan ringe til når et dyr er sykt. I dag var det heldigvis ikke noen syke dyr, det var bare en kalv som skulle avhornes. De kalvene som er født med hornanlegg blir rutinemessig avhornet. Noen vil kanskje synes at dette er brutalt, men det er faktisk god dyrevelferd å fjerne hornene på dyra. Jeg er så gammel at jeg husker at kyrne hadde horn. Og det var mye mer slåssing med påfølgende skader hos kyrne ute på beite den gangen. Når de ikke har horn blir det mye fredeligere i flokken, og mobbing av enkeltkyr forekommer ikke. Og så er det jo også mye tryggere for alle som arbeider med dyrene.
Christian Wendelbo er en usedvanlig blid og trivelig kar å få på besøk i fjøset.
Christian var slett ikke motvillig til å stille opp på bilder, noen vil vel til og med hevde at han er fotogen. Legg spesielt merke til de ulike, men likevel matchende antrekkene hos dyrlege og blogger. Det er ikke mye som er tilfeldig her i bloggverdenen. Vi er nokså opptatt av stil og mote på bygda også.
Her får Ida lokalbedøvelse etter at hun på forhånd er sedert, det vil si at hun på det nærmeste sover her. I tillegg får hun en injeksjon langtidsvirkende smertestillende. Alt blir gjort for at det ikke skal være smertefullt eller ubehagelig for kalven.
Barnebarna synes det er spennende å følge med på alt dyrlegen gjør. Her bruker han varmluftspistolen til å stoppe hornveksten.
Det er tid for generasjonsskifte på gården nå. Den gamle forhøsteren som jeg kjøpte ny i 1997, har sett sine beste dager, og er moden for utskifting. Så nå har jeg kjøpt meg en nesten identisk forhøster av merket JF. Den gamle forhøsteren har vært en trofast sliter, den har fungert utmerket, nesten uten feil i alle disse årene. Men nå er den på det nærmeste omdefinert til skrapjern etter at vi har plukket av den det meste av brukbare deler, blant annet nesehjul og syreutstyr. Det var det nemlig ikke på nyhøsteren, ja den er ikke helt ny da. Bare nesten.
Den nye høsteren står der så stolt og potent, mens gammelhøsteren står ribbet og impotent tilbake.
Haha, nå er det vel noen som tror at jeg skal blogge om at jeg gleder meg til å gå på elgjakt i morgen. Men nei, det gjør jeg ikke, jeg skal ikke på elgjakt jeg. Har ikke vært på elgjakt siden 1980-tallet. Og jeg har ikke et øyeblikk savnet det heller. Ikke at jeg har noe i mot jakt, heller tvert i mot. Det er jo en fantastisk hobby for de som liker det, og man høster jo av naturens overskudd. Men altså ikke jeg, der er jeg nok ganske uvanlig blant bønder med elgareal på eiendommen. Men bønder er jo også like forskjellige som andre mennesker. Er ikke så mange bønder som blogger heller når jeg tenker meg om. Men som et lite apropos til elgjakta i morgen, her skal dere få noen elgbilder som min fotograf Frida Isadåra knipset i vinter.
Her går elgene og beiter like ved kalvebarnehagen vår.
Her bestemmer de seg for å stikke til skogs igjen.
Tror du ikke at de tok seg tid til å stoppe opp og rekke tunge til fotografen. Det var akkurat som om de ville demonstrere at de ikke var redde, for de visste at det ikke var jakttid. Er det andre som har erfaring med at elgene er frekke utenom jaktsesongen?
I dag har jeg hatt besøk av DeLavals servicemann for den årlige servicen på melkeanlegget. Og da benytter jeg anledningen til å handle mye fint stæsj i bilen hans. Her får dere noen bilder av det jeg har kjøpt.
Spenefett er et must.
Fluespray er kjekt og ha. Og som blogger må jeg naturligvis ha silikonspray.
Ukens ku denne gangen er 423 Julia. Hun er født 24. juni i 2010, og har til nå fått 2 kalver. I 2012 fikk hun en oksekalv den 22. juli, og i år fikk hun en kukalv 26. juli. Julia er ei snill og rolig ku med mange gode egenskaper. Hun melker bare sånn middels godt, men er ei frisk ku med god fruktbarhet. Til nå har det vært ei helt ukomplisert ku, merker nesten ikke at hun er her. Hun er også svært rask å melke, så det er ikke mye heft med henne. Julia er ei ku jeg håper å ha glede av i mange år enda. Hvis Julia hadde vært menneske, hadde hun nok vært drømmekvinnen for mange, bra utseende, frisk og fruktbar. Og i tillegg lager hun ikke noe styr rundt seg, er bare grei og hyggelig. Og humør og lynne er godt og stabilt. Jo, hun hadde nok vært attraktiv på ekteskapsmarkedet.
Når vi tar bilder til bloggen, er det slett ikke alle bildene som blir som vi har tenkt. Ikke alt blir like stilig, og ikke skjelden kommer det et latteranfall som slett ikke var meningen. Da jeg for øyeblikket mangler både fotograf og kamera, legger jeg ut noen sånne bilder i mangel av noe bedre.
Her var det da ikke meningen at Morten skulle le. Skulle være seriøst om strikking av genser.
I går fikk jeg være med Morten til Overhalla for å hente poteter. Både Morten og jeg er veldig glad i poteter, men vi er også veldig kresne på kvaliteten. Morten har en fast leverandør av poteter som han selger i butikken. Det er Ranum gartneri, de dyrker store mengder poteter av ypperste kvalitet. Hovedproduksjonen er settepoteter, men de aller fineste potetene blir sortert ut til matpotet. Morten kjører mange turer til Overhalla for å hente poteter til sine kvalitetsbevisste kunder. Og i går kom altså høstens første forsyning på plass hos Matkroken Bogen.
Morten gliser godt når han laster opp poteter. Er det fordi han syns det er moro å kjøre truck, eller fordi han gleder seg til å tilby kundene gode poteter?
I dyp konsentrasjon når lasten skal opp på hengeren.
Her er potetbonden Hans Ranum foran sorteringsmaskina som er første stopp for poteten når den kommer inn fra åkeren. Den andre mannen på bildet er sannsynligvis en polsk bærer.
Her har potetbonden klatret opp for å finne fram storpotet som er ypperlig til baking.
Poteter kan brukes til alt, her blir Morten intervjuet av Hans Ranum, med en potet!
Potetsorten som Morten hentet denne gangen er av den gamle hederskronte sorten Kerrs Pink. Og ettersom det er en gammel og tradisjonell sort, valgte Morten å hente den med en gammel og tradisjonsrik bil. En Opel Ascona 1982-modell. Morten er av den oppfatning at kjøretøyet må tilpasses til produktet han frakter. Ellers vil noe av autensiteten gå tapt. Dette er en stor betryggelse for Matkrokens potetkunder.
Tidligere i sommer blogget jeg om at Matkroken-Morten og jeg holdt på å strikke Karpe Diem-genser til bloggens fotograf. Det var da mange som ønsket å få se resultatet når genseren var ferdig. Og det er den altså nå. Og vi må faktisk si oss fornøyd med resultatet, dere kan selv bedømme det nå. Vil gjerne ha kommentarer fra dere som er strikkekyndige.
Dette er Karpe Diem med de originale genserne.
Fra i sommer da vi benyttet en gråværsdag til strikking.
Og mindre fornøyde er vi ikke når fotografen tar på seg genseren. Nå legger vi strikkepinnene på hylla, men det er ikke umulig at vi prøver oss på andre former for håndarbeid etterhvert.
