Dette er dagen for å være kontroversiell. Derfor finner jeg det høvelig å blogge om katt nå. Føler at jeg og katten har noe til felles, og det er at enten blir vi elsket eller hatet. Jeg liker både bønder og katter, men jeg vet at ikke alle gjør det. Denne månedens katt er Jesper. Han er en fem år gammel kartrert hannkatt. Vi har hatt ham i fire år, og strengt talt så er han fotografens katt. Jesper er en snill, uredd og morsom katt. Han bryr seg ikke så mye om regler. Han kan slett ikke forstå hvorfor han ikke kan spise av mat som står på bordet for eksempel. Han trives godt med det gode livet på bondegården, og hadde han hatt stemmerett, så hadde han nok stemt Senterpartiet han også. Og det er ikke noen vits i å legge ham for hat av den grunn. For det gir han katten i uansett. Det gjør bloggeren også…….
Jesper stiller gjerne som pryd i tomme blomsterkasser.
Jeg bruker vanligvis ikke denne bloggen til åpenlys flagging av politiske synspunkt eller markeringer. I dag, bare få dager unna stortingsvalget, gjør jeg et unntak. Som så mange andre tilknyttet landbruket, føler jeg stor uro for næringens framtid. Partiene på høyresiden ligger høyt på meningsmålingene, det er de samme partiene som vil ha kraftige kutt i landbruksstøtten. I tillegg har de lovet å redusere tollvernet som i sin tur vil presse prisene til bøndene nedover. Det hjelper ikke hva de sier, dette vil føre til en raskere nedleggingstakt av norske gårdsbruk. Og naturligvis av de små og mellomstore brukene. I fjord- og fjellbygder er det nesten bare sånne bruk. Så det sier seg selv at dette vil ramme mange gårdsbruk, grender og bygdesamfunn hardt. Og i sin tur vil skole, nærbutikk og andre tilbud svekkes og kanskje etterhvert forsvinne. Selv om jeg anser at alle partier har sine styrker og svakheter, er det ingen tvil om at den nåværende rødgrønne regjeringen gavner bygdene og landbruket. Høyrepartiene, og da inkluderer jeg også Venstre, kommer til å svekke bygdenorge i uopprettelig grad. Mange ganger kan man irritere seg over politikken, jeg er også ofte uenig med dagens regjering. Men midt oppi dette må vi heller ikke glemme at sett utenfra, har vi en ubegripelig velstand. En velstand som nesten alle tar del i, og jeg er slett ikke sikker på at skatteletteser for de rikeste, vil føre til at det blir rom for å løfte de som har minst opp. Kort oppsummert ser jeg ikke gode nok grunner til at vi trenger en ny regjering, og for distriktslandbruket og norsk matproduksjon, er det et skjebnevalg vi står foran. Og jeg legger ikke skjul på at min stemme denne gangen går til Senterpartiet. Det er svært viktig å få Marit Arnstad inn på Stortinget, hun er førstekandidat for Nord-Trøndelag Senterparti. Og etter min oppfatning en av landets største politiske begavelser.
Blir beitende husdyr et skjeldnere syn i framtida?
Lykkelig uvitende om høyrepartienes landbrukspolitikk.
Enn så lenge beiter Veronica bekymringsløst i grønne enger. Noen av disse engene er små og bratte. Og lite egnet for stordrift. Men det ville være tragisk om vi som nasjon ikke tar oss råd til å produsere mat på de 3 prosentene av Norges areal som er dyrkamark.
Landbruket produserer ikke bare mat, men også kulturlandskap, opplevelser og identitet.
Jenny Klinge, stortingsrepresentant for Senterpartiet fra Møre og Romsdal, er en tøff og modig kvinne, og en politiker jeg setter høyt.
Også en tøff og modig kvinne, Marit Arnstad kunne nok besatt en hvilken som helst ministerpost, og gjort en utmerket jobb.
Denne ukens ku, 414 Johanne, er født 19. november i 2009. hun har fått to kalver, begge kukalver. Begge gangene har hun kalva i romjula, henholdsvis 3. og 5. juledag. Det kommer nok ikke til å skje med neste kalving. Hun har termin 20. januar denne gangen, så da blir det forhåpentligvis ikke kalv i romjula. Johannes fortrinn er god helse og fruktbarhet. Hun er også rolig og grei å ha med å gjøre, hun gjør ikke så mye ut av seg. Når det gjelder melkeproduksjon ligger hun under snittet, men noen må da også ligge under. Johanne er kollet, en egenskap hun nok har arvet etter sin morfar 5522 Svarstad. Han var den første eliteoksen som kun fikk kollete avkom. Dette er en veldig ønsket egenskap.
Ser ut til å ha det fint her.
Hun kan godt hilse på eieren ute på beitet, uten at hun gjør så mye ut av det.
I likhet med mange andre bloggere velger jeg nå å publisere dristige strand- og badebilder av meg selv. Føler at det er nok et skritt på veien mot å bli en ekte blogger. Og det er jo en lang og tornefull vei å gå, men enn så lenge viker jeg ikke tilbake for noe. Noe disse bildene også sier alt om.
På en gård er det det en mengde vedlikeholdsarbeid av bygninger og alskens utstyr. Særlig nå når det nærmer seg høst er det mye å ta tak i, bokstavelig talt. I dette innlegget skal jeg gi dere et nærmere innsyn i vedlikehold av spettet. Spettet er et uunnværlig og kjært redskap for mange, og har mange anvendelseområder. Men det er ingen grunn til å legge skjul på at det krever en del vedlikehold. Dette er noe man bør ha i bakhodet før man går til det skritt å anskaffe seg sitt eget spett. Kanskje går det heller an å låne spett av naboen, eller så kan jo flere slå seg sammen og ha ett felles spett i nabolaget.
Det første man gjør er å pusse og rengjøre med stålull, dette er helt avgjørende for at det videre arbeidet blir vellykket.
Man må hverken bruke for mye eller for lite Turtlewax for å oppnå optimalt resultat.
Siste ledd i behandlingen er å smøre inn deler av spettet med spenefett.
Det er den nederste delen av spettet som får spenefett.
Det er viktig å gni fettet godt inn i spettet. Dette gjør at spettet glir bedre, og dermed gjør det lettere å oppnå ønsket størrelse og dybde på hullet du lager.
Da har vi trukket ut de to heldige vinnerne av Marius Gris t-skjorte. De to heldige vinnerne er Hege-Eileen Ottem Bakkalci og Beate. De får velge seg t-skjorte fra Marius Gris. Dere kommer til å få en mail fra Marius Gris slik at dere får gitt beskjed om hvilken skjorte dere vil ha. Mange muligheter der. Til dere andre som ikke har vunnet t-skjorte. Dere får muligheten til å handle hos Marius Gris med 25% rabatt til og med søndag 1. september. Dere må da bruke rabattkoden “Terje” når dere er inne på nettsiden deres og eventuelt handler. Nå høres jeg kanskje kjøpt og betalt ut, men jeg lover at dette er kvalitetsplagg som er veldig bekvemme å ha på . Damemodellen er muligens litt små i størrelsen, mens herreutgaven er helt som forventet.
Man kan godt ha et barnebarn på armen selv om man har på seg utepilsskjorta.
Det er heller ingenting i veien for å kysse sin kone iført utepilsskjorta.
I serien perler langs vegen, presenterer jeg i dag en perle fra min egen lokale bygdeveg. Bygningen som bildene viser, ligger helt nede ved fylkesveg 523. Fra min barndom husker jeg at eieren brukte huset som garasje for mopeden sin. Senere skaffet han seg både bil og veg opp til huset sitt. Og dermed ble det vel ikke så mye bruk for den gamle mopedgarasjen.
Det er ingen stor og prangende bygning, må vel karakteriseres nærmest som funkisstil.
Lavartene som vokser og trives på langveggen er muligens verneverdige. Kanskje blir hele bygningen fredet med hjemmel i naturmangfoldsloven? Denne laven er så lav at den ikke vokser øverst på veggen.
Da er det igjen duket for ukens ku. denne gangen er 421 Gulli som får æren. Gulli er født 19. april i 2010 og har hatt to kalver. Hun fikk en kukalv 4. juni 2012, og en oksekalv 20. april i år. Det er nesten litt stygt å si det, men Gulli er ei ku det går 13 av på dusinet. Hun melker ikke spesielt godt, har ikke spesielt gode egenskaper hva helse angår, og er heller ikke særlig glad i kos. Men hun funker greit da. Men jeg tror nok at hvis man hadde overført henne til menneskeverdenen, så hadde hun ikke vært en kvinne jeg hadde ønsket å gifte meg med. Selv om hun forsåvidt har utseende med seg. Jaja, nok fjas for denne gangen, her er det ihvertfall noen fine bilder av henne som fotografen har tatt.
Det er lenge siden min kjære Baleno har fått eksponert seg på bloggen, så derfor tok vi oss en tur med Balenoen i helga. Nærmere bestemt til location Hiller, ikke langt unna her. Dette er en perle, skipsleia går like utenfor der. I det heletatt er det en uimotståelig idyll, derfor måtte jo Balenoen og jeg også prøve å framstå som uimotståelig. Så blir det jo opp til leserne å avgjøre om vi lykkes. Men solbrillene, woodies fra Bøe & Sunde bruker å være et sikkerstikk, regner med at de vil fange det meste av oppmerksomheten.
Høsten er kommet til Matkroken Bogen. Tina er tilbake i Trondheim. Martin har flyttet til Namsos og begynt som sykepleierstudent. Sommerteltet med alle de fantastiske tilbudene er tatt ned. Jo, det er høst, men høsten kan jo være en fin tid også på Matkroken Bogen. Men her kommer det et lite tilbakeblikk på Matkrokensommeren.
Som sagt har Martin begynt på sykepleierstudiet, det har nok sammenheng med at Matkroken etterhvert har mange aldrende kunder. Da kan nok sykepleierutdannelse komme godt med i framtida. Mange vil nok si at å slippe Martin inn på sykepleierstudiet sammen med haugevis av 19-årige jenter, vil være som å slippe en rev inn i en hønsegård. Men det mener ikke jeg, Martin ville aldri finne på å utnytte sitt fordelaktige utseende til noe som helst. Han har nok arvet snillgener fra sin mor.
Trondheim er en morsommere by nå når Tina er tilbake der.
Mye moro har vi hatt i sommerteltet, men nå må vi vente til neste sommer.
Martin er flink til å posere, tenk dere når han får på seg sykepleieruniformen……
Tina kjørte rundt med kundene i sommer, tror jeg kommer til å savne det. Og jeg blir litt overrasket hvis Torlaug hiver meg oppi handlevogna og kjører tur med meg. Men det er jo lov å håpe.
Dette var noen glimt fra Matkrokensommeren, det har vært mye moro. Men jeg kan love at vi skal gjøre høsten morsom også. Kanskje graver vi fram nye skatter fra lageret?
