Denne ukens ku er Julie Desember. Hun er min fotografs ku. Dette er den eneste kua vi har som ikke er NRF-ku. Julie D. er av rasen STN, som står for sidet trønder- og nordlandsfe. Rasen går også under betegnelsen rørosfe. Vi kjøpte henne som liten kalv fra Glørstad gård på Hitra den 12. februar i 2011. Hun er født 21. desember i 2010. Hun er hele gårdens kjæledegge og er ei ku med stor personlighet. Hun er veldig glad i oppmerksomhet. Ofte står hun og lager “snorke”-lyder når hun synes hun får for lite oppmerksomhet. Og selv om hun er mye mindre enn de andre kyrne, hevder hun seg godt i flokken. Hun lar seg på ingen måte kue. Hun melker en god del mindre enn de andre kyrne, men så er hun jo også mindre og spiser mindre enn de andre. Julie D. har hatt en kalv, Marius som kom til ved nyttårstider. Hun er drektig igjen nå, og venter kalv i mars. Dette er vårt lille bidrag til å ta vare på en utrydningstruet og bevaringsverdig storferase.
I dag lot jeg gårdsdrift være gårdsdrift, og Morten lot butikkdrift være butikkdrift, ihvertfall for noen timer. Vi bestemte oss for å dra på en spennende og koslig utflukt, og som så ofte før endte vi opp med å dra til Lona bru. Der koste vi oss med wienerbrød og kaffe, og trakk inn den helt særegne atmosfæren ved brua. Finnes vel knapt bedre måte å lade batteriene på. Anbefaler alle å ta med seg kaffe og niste og dra til Lona bru når hverdagen blir litt grå.
I serien der jeg presenterer folk som hjelper bonden med å få hjulene til å gå rundt, har jeg i dag kommet til Svein Vågan. I dag har jeg vært hos ham og levert min elektriske gjødselpumpe til service. Pumpa er gammel, men med ettersyn og bytte av pakninger og eventuelt andre deler som er slitt, kan den holde lenge enda. Samtlige servicer og reperasjoner som er gjort på pumpa opp gjennom årene er det Svein Vågan som har gjort. Han er en svært erfaren allround landbruksmekaniker, og når det gjelder disse pumpene er det ikke mange som har den kunnskapen som Svein har. Vi kan trygt omtale Svein Vågan som en landbruksmekanikkens hedersmann, pålitelig og solid i alt han gjør.
Svein Vågan foran vekstedet som han har bygd hjemme på gårdstunet.
Denne månedens katt er Sabrina. Hun er en fem år gammel sterilisert hunnkatt som kom til oss da hun var rundt ett år gammel. Sabrina er en veldig forsiktig og reservert katt. Når hun er ute holder hun seg helst i skjul. Det samme kan sies når hun er inne. Det er nesten en prestasjon at Frida har fått så bra bilder av henne. Hun liker ikke særlig omgang med de to andre kattene i huset, og det vet de å utnytte. Så det er ikke uvanlig at de ryker i hop i mer eller mindre helhjertede catfights. Når Sabrina føler seg helt trygg er hun veldig kjælen og kosete. Da sikler hun slik at alt rundt henne blir vått. Hvor hun står politisk vet jeg ikke, men jeg kan ikke forestille meg at hun er særlig fornøyd med den påtroppende blåblå regjeringen. Der er katt og blogger helt på linje.
Da er tiden inne for å kåre vinneren av Lona bru fotokonkurranse. Vi er imponert over deltakelsen, ikke over mengden kanskje, men kvaliteten har vært av en annen verden. Vi har valgt å kåre en vinner, samt 3 bilder som får hederlig omtale.
Dette bildet fra Kåre Strand får hederlig omtale. Lona bru i vinterdrakt er et vakkert syn. Men det som er mest imponerende, er at bildet er tatt for omtrent 15 år siden. Stort pluss for Kåre Strands forutseenhet.
Også dette bildet får hederlig omtale. Her har Kåre Strand droppet bilen, og latt brua komme i fokus. Et lite minus er at busskuret ikke er med på bildet, kanskje det ikke var bygd på den tiden. Hadde vært fint om noen kunne opplyse om når busskuret ble oppført, gjerne også om hvem som var arkitekt.
Dette bildet fra et anonymt meksikansk reisefølge får også hederlig omtale. Disse fattige meksikanske kvinnene ønker ikke å fokusere på egen person, men velger heller å vise fram sin nasjonale hattekultur. De viser også sin nøysomhet ved å demonstrere hvor fint de kan ha det under enkle forhold.
Her er konkurransen soleklare vinner. Dette symboltunge bildet har det meste. Kontrasten mellom den kalde og harde stålkonstruksjonen, og de myke formfullendte sydlandske kvinnene er direkte rørende. Målbevisst går de over brua og inn i det ukjente, så og si inn i skoddeheimen. Bildet sier til oss at vi kanskje ikke skal være så redd for å krysse noen broer.
Da alt vi vet om vinneren av konkurransen, er at vedkommende er meksikansk turist på lavbudsjettferie ved Lona bru, blir det vanskelig å sende premie. Men hvis de henvender seg via den meksikanske ambassade i København, skal vi sende premie. Premien er en pose sombreros.
Ettersom det i dag er nøyaktig 30 år siden kona mi og jeg ble kjærester, synes jeg det passer godt å legge ut de siste bildene fra helgens store fotoshoot. Hadde det ikke vært for at min kone er svært mediesky, skulle jeg ha skrevet om hvilken fantastisk kjæreste, mor, bestemor og menneske hun er. Men det kan jeg ikke gjøre da. Så da får jeg nøye meg med et bilde av oss sammen med to av barnebarna våre. Og flere bilder av meg da…..
Majestetisk utsikt, fjellene i bakgrunnen blir ofte omtalt som hornene, eller “the horny mountains” på engelsk.
Ettersom også barn leser bloggen min, ble sensur nødvendig.
Må si at jeg er rørt over den overveldende responsen på på min Miley Cyrus tribute fotosession. Derfor her jeg etter nøye overveielse og omfattende sonderinger med meg selv, bestemt å slippe flere bilder ut til offentligheten. Og uten å røpe for mye, det finnes om mulig, enda dristigere bilder som ikke er publisert enda. Jeg sier ikke mer.
Jeg kan nå avsløre at Miley Cyrus er en stor inspirasjonskilde for meg. På denne bakgrunnen gjennomførte vi en Miley tribute fotoshoot i det nydelige høstværet vi har hatt denne helga.
I serien “Bondens serviceapparat” har vi i dag kommet til dyrlege Christian Wendelboe. Han er en av dyrlegene vi kan ringe til når et dyr er sykt. I dag var det heldigvis ikke noen syke dyr, det var bare en kalv som skulle avhornes. De kalvene som er født med hornanlegg blir rutinemessig avhornet. Noen vil kanskje synes at dette er brutalt, men det er faktisk god dyrevelferd å fjerne hornene på dyra. Jeg er så gammel at jeg husker at kyrne hadde horn. Og det var mye mer slåssing med påfølgende skader hos kyrne ute på beite den gangen. Når de ikke har horn blir det mye fredeligere i flokken, og mobbing av enkeltkyr forekommer ikke. Og så er det jo også mye tryggere for alle som arbeider med dyrene.
Christian Wendelbo er en usedvanlig blid og trivelig kar å få på besøk i fjøset.
Christian var slett ikke motvillig til å stille opp på bilder, noen vil vel til og med hevde at han er fotogen. Legg spesielt merke til de ulike, men likevel matchende antrekkene hos dyrlege og blogger. Det er ikke mye som er tilfeldig her i bloggverdenen. Vi er nokså opptatt av stil og mote på bygda også.
Her får Ida lokalbedøvelse etter at hun på forhånd er sedert, det vil si at hun på det nærmeste sover her. I tillegg får hun en injeksjon langtidsvirkende smertestillende. Alt blir gjort for at det ikke skal være smertefullt eller ubehagelig for kalven.
Barnebarna synes det er spennende å følge med på alt dyrlegen gjør. Her bruker han varmluftspistolen til å stoppe hornveksten.
Det er tid for generasjonsskifte på gården nå. Den gamle forhøsteren som jeg kjøpte ny i 1997, har sett sine beste dager, og er moden for utskifting. Så nå har jeg kjøpt meg en nesten identisk forhøster av merket JF. Den gamle forhøsteren har vært en trofast sliter, den har fungert utmerket, nesten uten feil i alle disse årene. Men nå er den på det nærmeste omdefinert til skrapjern etter at vi har plukket av den det meste av brukbare deler, blant annet nesehjul og syreutstyr. Det var det nemlig ikke på nyhøsteren, ja den er ikke helt ny da. Bare nesten.
Den nye høsteren står der så stolt og potent, mens gammelhøsteren står ribbet og impotent tilbake.
Sliten og merket av tidens tann.
Nyhøsteren har lenge igjen til den er så sliten som den gamle.
Med utsikt til grønne skoger, men ikke gull da.
Forhøster i solnedgang, spent på hvor lenge det er til bonden ser solnedgangen………..
