I dag har vi gleden av å kunne gi bort en fantastisk gave fra Matkroken Bogen til en av bloggens lesere. En skikkelig goodiebag med Matkroken-effekter. I tillegg til effektene fra Matkroken som dere kan se på bildet nederst, legger vi også med en signert Matkrokenpose, og et signert foto av Morten Ulrichsen. Alt dere trenger å gjøre er å kommentere dette blogginnlegget, og legge igjen e-postadressen. Skriv gjerne hvem du synes er kulest på bildene.
Morten er jo godt over middels kul da.
Morten har også begynt å trene på Andrea Badendyck-poseringer.
Kronprinsparets beslutning om å ta sine barn ut av den offentlige skolen har skapt debatt, forståelig nok. Dette er en avgjørelse som bryter med den tradisjonen som den norske kongefamilien har hatt. Og mange mener at dette er begynnelsen på slutten for monarkiet. Mye av kongehusets legitimitet har vært bygget på en følelse av at kongefamilien på tross av sin spesielle posisjon, har vært en del av folket med sin folkelige framtoning. Kong Olav trikketur under oljekrisen, kong Haralds boblejakker og barnas skolegang i offentlig skole, har vært tunge symboler på dette. Nå tas det viktigste gjenværende symbolet bort. Intet annet med kronprinsparets levesett er vanlig. Selvfølgelig må også kronprinsparet få velge på lik linje med alle andre. Mette Marit må også gjerne reise til Afrika på bistandsreise og posere med en av sine svindyre håndvesker. Men det gir ingen troverdighet. På samme måte som å plassere barna i privatskoler de færreste har råd til, gir slike poseringer inntrykk av at de ikke har kontakt med vanlige menneskers liv. Og det har de nok ikke heller.
Nå skylder jeg å gjøre oppmerksom på at jeg er republikaner av overbevisning. At det å være statsoverhode er noe som skal gå i arv, tilhører en fortid vi skal være glad for er forbi. Ingen ville funnet på å innføre monarki i dag, det skulle tatt seg ut. Grunnen til at monarkiet har overlevd fram til i dag, er den følelsen vi har hatt av at kongefamilien har vært “en av oss”. Dette er de systematisk i ferd med å fjerne seg i fra nå, de fremstår mer og mer som internasjonale jetsetere og kjendiser. Og egentlig er jo det en utvikling som jeg burde applaudere, for jeg er overbevist om at monarkiets tid går mot slutten. Og da er det jo like greit at kongefamiliens medlemmer påskynder denne utviklingen, selv om det sikkert er utilsiktet. Deres tilværelse i en bomullspolstret boble har nok tatt fra dem det meste av kontakt med virkeligheten. Men ettersom dette er en blogg, er det jo litt morsomt at Mette Marit ofte framstår som vaskeekte rosablogger. Veldig opptatt av antrekk og vesker, men også litt av krig og fred og sånn…..
I dag fikk jeg pakke i posten fra Proffklær AS. Så når været gjorde at det ble en ufrivillig pause i silolegginga, passet det godt å teste ut de nye klærne fra Blåkläder. Og til alle aktuelle myndigheter, dette er ikke et sponset innlegg, jeg har betalt klærne av egen lomme.
Forventningsfull blogger pakker ut de nye klærne.
Hmm, hva skal dette bety?
Nybuksa er så god at jeg må ligge i den.
Synes jeg har blitt god på Badendyck-posering…..
Denne poseringen var ikke så vellykket, men det er tendenser.
Under åpningen av kaffekroken på Coop Kongsmoen på lørdag, ble jeg hedret på en måte de færreste bare kan drømme om. Busskuret ved Lona bru var for anledningen flyttet til Coopen og malt rosa som en dedikasjon til meg. Skuret var pakket inn i en nydelig grønn presenning, som jeg sammen med kjendisjournalist Birger Aarmo fikk dra av skuret under en høytidelig seremoni. Og ut av skuret strømmet det meksikanere fra Kongsmoens meksikanske miljø. Dette er en ære jeg setter stor pris på, og jeg skal aldri glemme dette. Jeg vil oppfordre alle til å stoppe ved Lona bru, dere vil ikke angre, der er det en helt egen stemning. Stopp også gjerne på Coopen og kjøp med dere noe godt som dere kan nyte i ro og fred i busskuret. Og ta gjerne bilde av det, og send til meg!
Her planlegger vi hvordan vi skal gjennomføre avdukingen.
Da jeg sammen med Birger Aarmo skulle avduke det nymalte busskuret, strømmet det meksikanere ut av skuret. Kongsmoen har et aktivt meksikansk miljø.
Både Birger Aarmo og undertegnede er veldig begeistret for meksikanere.
Fargerikt alt sammen, Kongsmoen er et fargerikt sted.
Informasjonstavle om det hysterisk viktige stedet Lona bru.
En bukett rosa roser ble meg også til del, overrakt av selveste bestyrerinne Janne Lona, mens ordfører, Coop-direktør og Merkurrepresentant bivåner det hele.
I går var det storslagen åpning av den nye kaffekroken ved Coop Kongsmoen. For uinnvidde ligger denne butikken like ved Lona bru og busskuret der. En rekke notabiliteter var til stede og kastet glans over åpningen, i tillegg til rundt 80 mer vanlige mennesker. Også jeg var invitert for å kaste glans i øynene på de frammøtte, noe jeg selvfølgelig takket ja til. Og ettersom dette er en Coop-butikk, fant jeg det helt naturlig å ha med Matkrokeneffekter som gave. Noen vil kanskje mene at det er å kaste blår i øynene på Coop-folket, og ikke glans. Men gavemottakerne tok det veldig fint, veldig raust folkeslag på Kongsmoen. Etter åpningen av kaffekroken, skjedde det enda mer spektakulære ting. Men det får jeg ikke plass til her. Det blir et nytt innlegg om det senere.
Her klipper selveste bestyrerinnen Janne Lona over båndet, og erklærer kaffekroken for offisielt åpnet. Legg merke til de spreke fargene butikken har fått nylig.
Gaven jeg hadde med var en Matkrokensekk av lettpresenning, med drikkeflaske, solbriller, caps og øreplugger, alt med Matkrokenlogo. Her er det Birger Aarmo som prøver gavene. Han skal padle Canada på tvers senere i sommer, så dette får han god bruk for.
Bestyrerinnen fikk selvfølgelig også en tilsvarende sekk, men hun fikk også en signert Matkrokenpose. Signert av Morten Ulrichsen og undertegnede, en gave som nesten rørte bestyrerinnen til tårer.
Også dugnadsgeneral Johannes Okstad ble tilgodesett med Matkrokeneffekter.
Også selveste ordfører Hege Nordheim Viken i Høylandet kommune, holdt tale, såkalt frihåndstale, det vil si uten manuskript. Min fotograf og jeg fikk gleden av å hilse på henne. Da kom det fram at hun ikke hadde lest bloggen min, jeg regner med at når hun nå har fått sitt bilde her, blir hun også bloggleser. Kan noen gjøre henne oppmerksom på det?
Selv om jeg har vært med i bloggverdenen i over to år nå, får jeg mange ganger følelsen av å være utenfor. Grunnen er at jeg ikke har fått somlet meg til å ta noen skjønnhetsoperasjoner. Har jo skjønt at for å være innafor, må man helst la seg operere. Problemet er bare at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, det er så mye å ta fatt i. Derfor kunne det ha vært fint med råd fra leserne. Hvor skal jeg begynne?
Sophieelise har skjønt det, hun har hele tiden en operasjon under vurdering, til slutt blir hun helt sikkert perfekt.
Burde jeg prøvd barbiedopet tro? Har lest at man blir så syykt brun av det…….
Er bare redd for at kirurgen ville bli motløs av dette synet……
Det er mye snakk om at Norge gror igjen, og det er ikke uten grunn. Norge gror virkelig igjen, og det eneste som kan hindre dette, er flere beitedyr. Derom hersker ingen tvil. Det hjelper ingenting å rydde lauvkratt, hvis ikke nyskuddene blir holdt i sjakk av beitedyr. Også det meste av utmarka mi er temmelig gjengrodd, men jeg har noen mindre felt som jeg har ryddet og tynnet. Og i ettertid har kyr og kviger hatt tilgang til disse feltene, og forskjellen fra tidligere er påtagelig.
Akkurat sånn så det ut før jeg gikk løs med motorsag, og fjernet kanskje 80% av trærne, noe ble til ved, men det meste ble brent på plassen.
Ugjennomtrengelig krattskog har blitt til åpent skogholt med gress og urter i bunnen. Og utmerket ungdyrbeite.
Skogholtet med hovedsakelig bjørk, er fint for kvigene når det er ruskevær.
Stubbeskuddene av selje har ingen sjanse til å overleve sommeren, det er snadder for kyr og kviger.
Jeg har nok sagt det før, men gjentar det gjerne. Beitedyr er et viktig kulturlandskapselement.
I livet har man mange roller, mange flere roller enn vi til daglig tenker over. En av mine roller er å være bestefar, det har jeg vært i over 5 år nå. Jeg skal ikke ha sagt noe om hvor godt jeg fyller den rollen. Men jeg kan godt si noe om hvor godt jeg liker rollen. I et intervju med Namdalsavisa på fredag sier Åge Aleksandersen at han er en patetisk forelsket bestefar som totalt har avskaffet ordet nei. Og at det er en bra følelse at noen er kompromissløst glad i deg. Og dette kan jeg slutte meg til nærmest uten forbehold. Ingenting kan overskygge gleden over å være bestefar til tre herlige barnebarn. I helga har jeg hatt besøk av mitt eldste barnebarn, Ina på 5 år. Da jeg la henne ned i går kveld, fikk jeg en god klem av henne, og så sa hun: Vi e bestandig så toillåt vi bestefar. Kan nesten ikke tenke meg finere kompliment, og samtidig skjønte jeg at vi har et fellesskap som jeg neppe kan ha med noen andre. Da jeg fikk høre at jeg skulle bli bestefar, i god tid før jeg fylte 50, må jeg innrømme at jeg syntes jeg var i yngste laget til å bli bestefar. Men fra det øyeblikket jeg fikk holde Ina i armene mine, var jeg totalt solgt. Å være bestefar har ikke gjort meg det spor eldre, bare gladere.
Ina oppdager at bestefar står og venter på henne på hurtigbåtkaia.
For en tid tilbake fikk jeg besøk av Trønderavisas journalist Bjørn Sigurd Larsen. Han har bloggere som spesialfelt, derfor ville han lage reportasje om meg. Han anså meg for å være Norges mest avsidesliggende blogger, derfor var jeg interessant. Så i morgen vil det være mulig å se bildene og reportasjen i Trønderavisas helgebilag. Det blir sikkert fine bilder, for kameraet hans var j****g dyrt.
På taket av Balenoen, horer meg til foran kameraet. Alle bloggere som ønsker seg oppmerksomhet, må være litt horete.
Snart 52 år, bonde, på taket av en 16 år gammel Baleno. Sexy, tja…….
Hvis jeg kommer meg opp på trampolinen kan jeg fortsatt være nokså spretten. Fotografen er ikke helt fornøyd, han ville at jeg skulle henge litt lenger i lufta.
Fotoshooten er over, fotografen sier seg fornøyd. Selv er jeg mer usikker.
