Kronprinsparets beslutning om å ta sine barn ut av den offentlige skolen har skapt debatt, forståelig nok. Dette er en avgjørelse som bryter med den tradisjonen som den norske kongefamilien har hatt. Og mange mener at dette er begynnelsen på slutten for monarkiet. Mye av kongehusets legitimitet har vært bygget på en følelse av at kongefamilien på tross av sin spesielle posisjon, har vært en del av folket med sin folkelige framtoning. Kong Olav trikketur under oljekrisen, kong Haralds boblejakker og barnas skolegang i offentlig skole, har vært tunge symboler på dette. Nå tas det viktigste gjenværende symbolet bort. Intet annet med kronprinsparets levesett er vanlig. Selvfølgelig må også kronprinsparet få velge på lik linje med alle andre. Mette Marit må også gjerne reise til Afrika på bistandsreise og posere med en av sine svindyre håndvesker. Men det gir ingen troverdighet. På samme måte som å plassere barna i privatskoler de færreste har råd til, gir slike poseringer inntrykk av at de ikke har kontakt med vanlige menneskers liv. Og det har de nok ikke heller.
Nå skylder jeg å gjøre oppmerksom på at jeg er republikaner av overbevisning. At det å være statsoverhode er noe som skal gå i arv, tilhører en fortid vi skal være glad for er forbi. Ingen ville funnet på å innføre monarki i dag, det skulle tatt seg ut. Grunnen til at monarkiet har overlevd fram til i dag, er den følelsen vi har hatt av at kongefamilien har vært “en av oss”. Dette er de systematisk i ferd med å fjerne seg i fra nå, de fremstår mer og mer som internasjonale jetsetere og kjendiser. Og egentlig er jo det en utvikling som jeg burde applaudere, for jeg er overbevist om at monarkiets tid går mot slutten. Og da er det jo like greit at kongefamiliens medlemmer påskynder denne utviklingen, selv om det sikkert er utilsiktet. Deres tilværelse i en bomullspolstret boble har nok tatt fra dem det meste av kontakt med virkeligheten. Men ettersom dette er en blogg, er det jo litt morsomt at Mette Marit ofte framstår som vaskeekte rosablogger. Veldig opptatt av antrekk og vesker, men også litt av krig og fred og sånn…..
I livet har man mange roller, mange flere roller enn vi til daglig tenker over. En av mine roller er å være bestefar, det har jeg vært i over 5 år nå. Jeg skal ikke ha sagt noe om hvor godt jeg fyller den rollen. Men jeg kan godt si noe om hvor godt jeg liker rollen. I et intervju med Namdalsavisa på fredag sier Åge Aleksandersen at han er en patetisk forelsket bestefar som totalt har avskaffet ordet nei. Og at det er en bra følelse at noen er kompromissløst glad i deg. Og dette kan jeg slutte meg til nærmest uten forbehold. Ingenting kan overskygge gleden over å være bestefar til tre herlige barnebarn. I helga har jeg hatt besøk av mitt eldste barnebarn, Ina på 5 år. Da jeg la henne ned i går kveld, fikk jeg en god klem av henne, og så sa hun: Vi e bestandig så toillåt vi bestefar. Kan nesten ikke tenke meg finere kompliment, og samtidig skjønte jeg at vi har et fellesskap som jeg neppe kan ha med noen andre. Da jeg fikk høre at jeg skulle bli bestefar, i god tid før jeg fylte 50, må jeg innrømme at jeg syntes jeg var i yngste laget til å bli bestefar. Men fra det øyeblikket jeg fikk holde Ina i armene mine, var jeg totalt solgt. Å være bestefar har ikke gjort meg det spor eldre, bare gladere.
Ina oppdager at bestefar står og venter på henne på hurtigbåtkaia.
Nylig avsluttet vi den 20. sesongen med bygdekino på ungdomshuset vårt. Hele denne tiden har Mona, kona mi, og jeg vært med på å arrangere disse kinokveldene på dugnad. Og det har vært en sann glede å få være med på det. Vonheim Sørhorsfjord er nok av de aller minste spillestedene som Bygdekinoen regelmessig besøker med fersk og aktuell film. Jeg anser det som et svært godt og viktig tilbud på små plasser som ikke har noen mulighet til å ha fast kino. Særlig for barn og ungdom i bygda er tilbudet viktig.
Det har også vært stor teknisk utvikling på utstyrssiden i løpet av de 20 årene vi har holdt på. Men det store spranget kom i august 2010, da den digitale kinomaskina ble tatt i bruk. Bygdekinoen ble faktisk digitalisert som en av de første kinoene i Norge, omtrent samtidig med de største byene. Og med digitaliseringen kom også muligheten for 3D-visning. Også på lydsiden har det vært stor utvikling.
Forrige onsdag var altså siste spilledag i denne sesongen, og da ble maskinisten gjennom alle disse årene, Jan Ove Brøndbo, og jeg sittende og mimre og se i statistikker over disse 20 årene. Og vi fant etter hvert ut at vi har hatt kino 360 kvelder, vist rundt 700 filmer, og det har gått med over 10.000 vaffelplater og 10.000 kaffekopper. Og slett ikke alt har blitt fortært av maskinisten (dette har han spesifikt bedt meg om å påpeke), alle som kommer innom får kaffe og vafler, og det er et gratistilbud. Og ikke minst har det gjennom disse årene blitt solgt 14.000 kinobilletter. Med andre ord 14.000 filmopplevelser. Selv har jeg også hatt mange flotte filmopplevelser i løpet av disse årene, og hvis jeg skal trekke fram en film som har gjort spesielt sterkt inntrykk på meg, så må det bli “Den siste samurai” med Tom Cruise i hovedrollen. Men jeg vet at det er andre enn meg som er mye mer filminteressert enn det jeg er. Og som Bygdekinoen betyr mye mer for. Her skal jeg slippe til to av dem.
Førstemann er min egen sønn, Tor Martin, som i disse dager spent går og venter på bedømmelsen av sin masteroppgave i filmvitenskap ved NTNU.
Forsiden av masteroppgaven som Tor Martin nå har levert, både hans bonde- og kinobakgrunn har motivert valget av oppgavetema.
Og dette sier Tor Martin om hva Bygdekinoen har betydd for ham:
I min barndom var ikke film like tilgjengelig som den er i dag. For en filminteressert gutt, var Bygdekinoen et av ukens høydepunkter de ukene det var kino. Hvis denne institusjonen – og den flotte maskinisten – ikke hadde eksistert, ville nok filmgleden aldri nådd det nivået den gjorde. Jeg er evig takknemlig for at jeg i mine formative år fikk tilgang på ny og interessant film. Ellers ville jeg garantert ikke endt opp som filmviter.
Dette er Njål Torgnes Kristensen sammen med maskinist Jan Ove Brøndbo. Njål er den ivrigste kinogjengeren vår i dag, og det har han vært i 10 år. Dette bildet ble tatt på 15-årsdagen hans for en uke siden. Dagen feiret han selvfølgelig med vafler sammen med oss på kinoen, og så Spiderman da. Njål har også sin egen filmblogg, filmuniverse.blogg.no, og drømmer om å bli filmregissør eller filmanmelder. Og dette sier Njål om hva Bygdekinoen betyr for ham:
Det er et bra tilbud, det gjør at vi ikke må kjøre den lange og kjedelige veien til Kolvereid for å være på kino. Har gjort det noen ganger, men det beste er Horsfjord!!! Vafler, og å få prate med maskinisten er jo helt tipp topp. Bygdekinoen betyr mye for meg. Det er ikke så mye artig som skjer i bygda, så det er bra og ha kinoen å glede seg til! Og når jeg ser kinomaskinen, tenker jeg hvor gøy det ville vært å jobbe med den.
Det er lett for meg å konkludere med at Bygdekinoen er en av landets aller fineste kulturinstitusjoner, som i mange tilfeller gir opplevelser og inspirasjon som forandrer livet til folk. Men det som er bekymringsfullt er at tilbudet er under press. Bygdekinoen er en del av Film & Kino, som har fått mye av sine inntekter fra avgift på DVD-salg. I disse strømme- og nedlastningstider, har denne inntekten falt drastisk. Så mitt inderlige håp er at ansvarlige myndigheter tar sitt ansvar på alvor, og sørger for at dette fantastiske tilbudet kan bestå, og gjerne utvides.
Jan Ove sammen med kaffe, vafler og pengeskrin, en situasjon han er ytterst bekvem med. Jan Ove har vært fast maskinist i samtlige 20 år vi har holdt på. Men vi har også hatt fornøyelsen av å bli kjent med flere vikarer, Inge Brøndbo, Svend Urdshals, Jan Morten Havstein, Jan Haugen og Torstein Larsen har vi blitt kjent med, og lært å sette stor pris på.
I 2012 ble Vonheim Sørhorsfjord kåret til Beste Bygdekino, en utmerkelse vi satte stor pris på. Ikke bare hederen, men også stipend som vi brukte på en tur til Den norske filmfestivalen i Haugesund.
I Haugesund tilbrakte vi mye tid sammen med Jan Ove, Svein Sellevold og Gunnar Fors. Alle tre maskinister hos Bygdekinoen, eller kino-Norges frontsoldater som jeg liker å kalle dem. For første og eneste gang i livet gikk vi på rød løper, blant annet på festpremieren på Kon-Tiki.
Lunsj med hele administrasjon i Bygdekinoen, inklusive sjefen sjøl, Arnfinn Inderhaug, sto også på programmet. Og ikke minst var også Film & Kinos legendariske direktør Lene Løken tilstede.
Som dere sikkert forstår, Bygdekinoen betyr mye for oss, den har blitt en del av livet vårt.
De fleste har vel fått med seg at det er konflikt og brudd mellom bøndene og regjeringen. Og det er vel også kjent for leserne av denne bloggen at jeg er bonde, og slett ingen stor bonde. Jeg driver et nokså lite melkebruk i en fjord helt på grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Og la det være helt klart, jeg er helt enig med bondeorganisasjonene i striden med regjeringen. Ja, jeg er en del av konflikten.
Hvis vi ønsker å ha landbruk over hele landet, som de fleste sier at de vil, så er regjeringens politikk helt feil. Tredobling av maksimalkvoter for melk og omfordeling av tilskudd fra små og mellomstore bruk til de aller største brukene vil uvilkårlig føre til flytting av produksjon til noen få regioner. Det fører i sin tur til at grovforareal og beiteressurser går ut av bruk mange steder. Og resultatet blir enten at vi må importere mat, eller råstoff til kraftforproduksjon i enda større omfang enn det som er tilfelle i dag.
For meg er det heller ingen tvil om at ringvirkningene av et aktivt landbruk landet rundt er kraftig undervurdert av mange. Titusenvis av arbeidsplasser er direkte avhengige av landbruket, enda flere er indirekte avhengige av det samme landbruket. Turistnæringen profitterer stort på at vi har et velstelt landskap der kulturlandskap og villmark utgjør et hele. Et hele som til sammen utgjør det landet vi er så stolte av.
Vi feirer i morgen 200-årsjubileum for Grunnloven. I årene som fulgte etter 1814, foregikk det et stort nasjonsbyggingsprosjekt. Og etter hvert ble det bonden og kulturlandskapet som ble selve nasjonens identitet. Dette gjenspeiler seg i så vel malekunst som litteratur fra den tiden. Jeg er nokså sikker på at det er verdt å ta vare på denne arven. I tillegg til at det er moralsk riktig å utnytte norske ressurser til å produsere mat til en økende befolkning. Det blir helt feil å basere økt norsk matproduksjon på importert råvare.
Blant annet på denne bakgrunn kan de siste dagenes bondeaksjoner forstås. Norske bønder sier nå fra om hva som er i ferd med å skje, det som vi nå kan miste, vil være svært vanskelig å få tilbake.
Da ønsker jeg alle en riktig fin 17.maifeiring. Og husk hva som er denne nasjonens røtter!
Litt av beitearealene her på gården.
Bloggeren sammen med noen av beitedyrene.
Kan dette symbolisere den kampen som nå foregår?
Selv de minste jordlappene blir beitet her, krattskog neste?
Disse to identifiserer seg kanskje sterkere med landbruket enn de fleste.
Jeg er også stolt over å kunne tilby mine barnebarn og andre barn gode opplevelser på gården.
Før stortingsvalget i fjor høst, hadde jeg et innlegg her på bloggen der jeg kalte det forestående valget et skjebnevalg. Jeg advarte mot konsekvensene av landbrukspolitikken til de blå partiene. Og jeg ga utrykk for at den rødgrønne regjeringens politikk ville gavne landbruket og distriktene langt bedre enn en blåblå regjering. Sjelden har jeg fått så mange kommentarer som på dette blogginnlegget. Noen støttet meg, mens andre gikk hardt ut mot meg. Ord som “svartmaling”, “fordummende” og “skremselspropaganda med fjollebloggen” ble brukt. Nå har vi fasiten på hva de blåblå ønsker for landbruket, tilbudet til landbrukets organisasjoner kom for to dager siden. Og det er dyster lesning for alle som ønsker fortsatt landbruk over hele landet, og for alle som har som mål at matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsøkningen. En ting er at den økonomiske rammen i tilbudet er mager, men langt verre er innretningen av tilbudet. Tredobling av maksimal melkekvote og vridning av støtte over til de største brukene, vil uvilkårlig føre til konsentrasjon av landbruksproduksjon i noen få regioner der forholdene ligger til rette for stordrift. Det meste av fedrelandet egner seg ikke for stordrift. Svært mange bygdesamfunn står i fare for å rakne hvis regjeringens politikk får gjennomslag. Mange arbeidsplasser vil ryke hvis landbruket forsvinner, ikke bare i landbruket, men også hos de mange store og små virksomhetene som er direkte og indirekte avhengige av landbruket. Jeg vil også minne om at aldri har maten vært så billig i Norge som den er nå, sett i forhold til andelen av inntekten folk bruker på mat. Det blir usaklig å sammenligne med priser i utlandet som har et helt annet lønns- og kostnadsnivå. Vil også minne om at andelen av statsbudsjettet som går til landbruksstøtte, er på et historisk lavt nivå nå.
Jeg har en ganske lang periode nå, med ujevne mellomrom, hatt blogginnlegg om “bondens serviceapparat”. Det har blant annet vært min intensjon å vise fram ringvirkninger av å ha et aktivt landbruk, og de arbeidsplassene det genererer. Her kommer det en liten påminnelse om noen av dem som har sitt daglige virke som følge av at vi har landbruk.
Inseminør Rune Møinichen sørger for at det bli kalv i kua, og er uvurderlig i storfeholdet.
Terje Stene på kraftforbilen sørger for leveranser av kraftfor til dyrene på gården.
Når for eksempel gjødselpumpa trenger en overhaling er landbruksmekaniker Svein Vågan god å ty til.
Dyrlege Christian Wendelbo er en av mange flinke veterinærer som tar seg av dyrehelsen på norske gårder.
Elektrikerne har også mange oppdrag rundt om på gårdene. Her er Øivind Alstad fra Bindal Elektro i ferd med å reparere silotalja mi.
Ola Helstad driver landbruksverksted på den lille plassen Helstad, her har han fikset motorsaga mi, og det er ikke første gangen.
Det jeg har vist fram her er bare et lite utvalg av det som landbruket gir av ringvirkninger. Og jeg våger den påstanden at dette nå er satt i spill av Høyre/Frp-regjeringen. Så blir det spennende å se hva forhandlingene fører til. Og hvordan Stortinget forholder seg ved et eventuelt forhandlingsbrudd.
På denne bloggen har jeg vært innom flere av sjangerne innen bloggverdenen. Men sinnablogger har jeg ikke vært før i dag. Men nå er jeg så inderlig forbannet at jeg tyr til bloggen for å få utløp for sinnet. Samtidig som jeg vil advare mot et helt konkret firma, Flybilder, Rolf Mikkelsen fra Fredrikstad. Det hele startet den 13. desember, da fikk vi besøk av en svenske med litt rar hårsveis og ekstremt høy og gjennomtrengende stemme. Men han var jo hyggelig nok, og viste seg å selge flyfoto for Rolf Mikkelsen. Jeg burde nok ha ant uråd, for dette var jo fredag den 13. Men han insisterte på at vi måtte ha flyfoto av gården, for det var bortimot den peneste gården han hadde sett. Og da det gikk opp for ham at det var bilder av barnebarna våre vi hadde på veggen, gikk han nærmest opp i fistel over at vi som var så unge kunne ha barnebarn. Da vi fortalte ham at vi var over 50 begge to, falt han fullstendig i staver over hvor godt vi holdt oss. Men det hele endte med at vi bestilte et flyfoto av gården, og vi fikk også et raust avslag i prisen mot at vi betalte kontant. Joda, han hadde kortterminal i bilen, men den var “lite av och på om den funkade”, så han mente det var best om vi kjørte på butikken og tok ut penger. Og slik ble det, bildet skulle komme senest i slutten av februar. Men intet bilde kom, så jeg ringte for å etterlyse det, men det var vanskelig å få svar hos Rolf Mikkelsen. Men til slutt fikk jeg svar, og de kunne ikke skjønne at jeg ikke hadde fått bildet, men de skulle sjekke opp og ringe senere samme dag. Men ingenting hørte jeg, så jeg måtte ringe igjen. Og samme prosedyre gjentok seg flere ganger, de skulle ringe tilbake når de hadde sjekket opp saken. Jeg ringte også den høyrøstede svensken, og han lovte at dette skulle bli i orden samme dag. Jeg skulle bare ta det helt med ro, ingen problemer. Selvfølgelig hørte jeg ikke mer fra dem, ikke noe bilde kom i posten heller. Så ringte jeg til dem igjen for få dager siden, og fikk til svar at dette kunne de ikke ta på stående fot. Da var begeret mitt fullt, jeg krevde å få pengene tilbake. Men fikk bare til svar at de skulle ringe meg senere på dagen. Jeg har verken fått telefon eller penger fra dem, så derfor ble jeg sinnablogger i kveld. Selvfølgelig har jeg vært idiot som forhåndsbetalte, men jeg trøster meg med at jeg i alle fall ikke er kriminell, slik som Flybilder, Rolf Mikkelsen er. Det hører med til historien at de som bestilte bilder uten å forhåndsbetale, for lengst har fått sine bilder. Selvfølgelig blir dette en politisak, og for ordens skyld har jeg informert Flybilder, Rolf Mikkelsen om at jeg kom til å offentliggjøre historien.
Slik ser den famøse kontrakten ut.
Det er uhyggelig sjelden at jeg viser fingeren til noen eller noe, men nå syns jeg faktisk det er på sin plass.
Dette hørtes kanskje ikke så bra ut, men forklaringen er enkel. Det var bygdekino igjen på ungdomshuset vårt i gårkveld, blandt annet med Doktor Proktors prompeulver som publikumsmagnet. Og det store publikummet koste seg virkelig med filmen, tror det var full konsentrasjon. Og når vi har storfilmer på lerretet, kommer det gjerne mange fra øya Leka, så også denne gangen. Det er kjempehyggelige gjester som vi setter stor pris på. Og mellom disse var rockebandet No Consentration som ladet opp med kino i går, før de setter kursen for Verdal. Der deltar de i fylkesmønstringen i Ungdommens kulturmønstring. Så på en måte kan en si at kulturlivet på Leka tok seg en tur og besøkte kulturlivet på fastlandet. For Bygdekinoen er en av landets fineste kulturinstitusjoner, dette er en påstand jeg gjentar så ofte jeg kan. Og besøket hos Bygdekinoen er bra, både sett under ett, og hos oss. Vi har kino på en veldig liten plass, men faktisk har vi samme gjennomsnittsbesøk pr. forestilling som kinoen i Namsos hittil i år. Så dette er et tilbud vi skal gjøre alt for å beholde i bygda.
Mange biler på parkeringsplassen ved Vonheim da det var kino i går kveld.
Og masse folk i salen under visningen av Doktor Proktors prompepulver.
Dette synet er ikke så vanlig, kinomaskinist Jan Ove Brøndbo avslår tilbudet om vafler. Kanskje ikke så rart i og med at han nettopp hadde lagt innpå 10 vaffelplater.
Her stiller jeg opp på fotografering sammen med unge lekaværinger, samt et par stykker fra fastlandet. Trivelig gjeng!
Rockebandet No Consentration for har planer om å gjøre furore på fylkesmønstringen i UKM. Fra Venstre, Terje Theodor Pettersen, Sigve Thorvik, Astrid Laurence Danielsen Reppen, Helene Pettersen og Anne Stine Holand Floa. Og ikke og forglemme bandets karismatiske vokalist og frontfigur foran, OLE TOBIAS HOLAND FLOA.
I dag har det vært en strålende dag. Jeg har tilbragt dagen utendørs med vedarbeid i fantastiske omgivelser. Og kunne ikke unngå å tenke over hvor fantasisk flott det er å bo på en sånn plass. Joda, det er utkant, og kanskje skjer det ikke så mye spennende her. Men når jeg tenker meg om, så må jeg innrømme at noe skjer det jo. I går morges fikk jeg en ny kalv i fjøset, den største kukalven jeg noen gang har fått. På lørdagskvelden var vi 17 gode revyvenner samlet i stua hos oss for å feire julas revysuksess, det ble fest av de skjeldne. I kveld skal jeg på styremøte i bondelaget sammen med gode kolleger. På onsdagskvelden er det kino igjen bl.a. med Doktor Proktors prompepulver. Og til helga får vi besøk av barnebarn som vi vet gleder seg til å komme og være med i fjøset. Og når som helst kan jeg dra til Bogen og få meg en kaffekopp på verdens beste Matkroken, eller hos Hilde på YX-stasjonen. Joda, det er i grunnen ikke så verst å bo her, og det jeg har nevnt er bare noen av grunnene til akkurat det!
I dag er det den internasjonale kvinnedagen, og da er det helt naturlig for meg å rette søkelyset nettopp på kvinnen. Dagens kvinner er ikke som gårsdagens kvinner. Og det er jo helt naturlig at også kvinnerollen utvikler seg. Som blogger er det helt innlysende for meg å ha et spesielt blikk for bloggende kvinner. Kvinner som har gjort bloggingen til et levebrød og som bør være forbilder for alle andre kvinner. Bare det å skape sin egen arbeidsplass avtvinger stor respekt. Dette er også kvinner som ikke finner seg i hva som helst, ingen av disse har for eksempel funnet seg i at de fra naturens side er utstyrt med mindre pupper og smalere lepper enn de selv helst hadde sett. De har nemlig gjort noe med det, istedet for å gå og ergre seg over det. Dette burde flere kvinner ta innover seg, det skaper også arbeidsplasser rundt omkring på norske klinikker. Gratulerer med kvinnedagen alle sammen, og så foreslår jeg at alle går inn på bloggene til disse sterke kvinnene, og får litt tips om kropp, hår, klær og mote. Her er det noe å lære for de aller fleste. Dette er bloggere som har titusenvis av lesere daglig, og som er med på å forme den neste generasjon av kvinner.
Sophie Elise blogger blant annet om hjertesaker, extensions, silikon og andre viktige ting. Hun har også gitt ansikt til sexy nordnorsk knirkestemme.
TCMN er en annen viktig nordnorsk kvinnestemme, blogger om silikon, hår, tatoveringer og andre viktige ting fra et kvinneperspektiv.
Andrea Badendyck har en noe mer neddempet stil enn de to øverste. Hun bare tar silikon uten å gjøre så stort nummer av det.
Rannveig Heitmann blogger om livet som ung småbarnsmamma, i tillegg til å blogge om mote, silikon og og andre viktige ting. Og gjør det på utsøkt smakfullt vis. Rannveig Heitmann er også en av de nye nordnorske stemmene som gir landsdelen ny stolthet og identitet, Nord-Norge er ikke bare fisk og reinsdyr liksom.
I spørretimen i Stortinget i dag barket senterpartiets Jenny Klinge og helseminister Bent Høie sammen om omskjæring av gutter på rituelt og religiøst grunnlag. Jenny Klinge er Stortinget tydeligste motstander av praksisen, og ønsker et forbud av omskjæring av gutter før de er samtykkekompetente. Hun vil med andre ord ha en aldersgrense. Bent Høie vil derimot tillate dagens praksis, og vil at det skal være et tilbud i spesialisthelsetjenesten.
Helseministeren vil altså at helsevesenet skal skjære bort friske deler av friske barn. Dette fordi noen mener at deres Gud eller tradisjon krever det. Han presterer også å si at et forbud ikke vil være hensiktsmessig, fordi jøder og muslimer neppe kommer til å respektere det. Dette er et virkelig oppsiktsvekkende utsagn, mener virkelig denne profilerte Høyremannen at potensielle brudd på norsk lov skal føre til at vi ikke skal ha loven. Skal vi oppheve fartsgrensene fordi mange bryter dem. Jeg skal komme med en innrømmelse her, jeg har nok titt og ofte brutt fartsgrensene. Og i sommer gikk det som det måtte gå, jeg ble stoppet av Utrykningspolitiet, nettopp for å ha brutt fartsgrensen. Og måtte fint finne meg i at det var en straff for min lovovertredelse, 4900 kr kostet det meg. Og jeg innrømmer gjerne at det var sure penger å punge ut med. Men vil jeg ha fri fartsgrense av den grunn? Neida, jeg skjønner at vi må ha fartsgrenser, og straffen jeg fikk har ført til at jeg er langt mer forsiktig med gassfoten i ettertid. Dette er jo også selve hensikten med straffesanksjoner mot lovovertredere. Hvis man innfører forbud mot omskjæring av mindreårige, må det jo naturligvis settes strafferammer for overtredelser. Og det helseministeren sier er jo at han ikke tror muslimer evner å være lovlydige. Han om det.
Høie mener også at Klinge begår et etisk overtramp med å sammenligne omskjæring av jenter med omskjæring av gutter. Omskjæring av jenter er heldigvis forbudt. Og det gjelder alle former for omskjæring, ikke bare den aller mest groteske formen som blant annet er utbredt i Somalia. Men også mildere former som er direkte sammenlignbare med omskjæring av gutter, er forbudt. Og naturligvis forbundet med straff for overtredelser.
Hva kan så grunnen være til at så mange vegrer seg for å gå for et forbud, når både Barneombudet, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Ressurssenter for menn, Det Medisinske fakultet ved UiO osv, osv, tar til orde for et forbud. Jeg tror mye av grunnen er en helt uforståelig angst for å tråkke religiøse minoriteter på tærne. Gjennom de siste 50 årene har vi som samfunn “temmet” den norske kristenheten, slik at den nå på mange måter framstår som spiselig for folk flest. Selv om det har vært en kamp fra skanse til skanse, og det har vært en kamp, ingen tvil om det. Selv på området homofilt ekteskap er kirken snart i takt med resten av samfunnet. Men å ta et oppgjør med primitive og utdaterte holdninger og tradisjoner i for eksempel Islam sitter mye lenger inne. Sikkert i angst for å bli beskyldt for rasisme, manglende respekt for deres tradisjoner osv. Mange er raske til å dra opp rasisme- og diskrimineringskortet. Dette må vi bare se bort fra, vi er et sivilisert samfunn, og et sivilisert samfunn forbyr primitive skikker. Et sikkert kjennetegn på en sivilisasjon i utvikling, er at man er i stand til å kvitte seg med skadelige og brutale tradisjoner. Og dess eldre en tradisjon er, jo større grunn er det til å se på den med et kritisk blikk.
Har sett mange merkelig argumenter for at omskjæring er bra, bl.a. blir hygiene framholdt som viktig. Å ja da, håndhygienen blir også mye enklere hvis man hugger av seg hendene.
Samfunnets fremste oppgave er bestandig å beskytte den svakeste parten, i dette tilfellet er det ingen tvil om at de små guttebarna er den svake parten. Jeg støtter helhjertet opp om Jenny Klinges kamp for at gutter skal få den samme lovbeskyttelsen som jenter heldigvis har!
Helseministeren tar feil, det er han som bagatelliserer overgrep på gutter.
Denne brutaliteten må vi stoppe hos oss. Senest i 2012 døde en gutt i Oslo etter å ha blitt omskåret på et legekontor.
