20 år med bygdekino

Nylig avsluttet vi den 20. sesongen med bygdekino på ungdomshuset vårt. Hele denne tiden har Mona, kona mi, og jeg vært med på å arrangere disse kinokveldene på dugnad. Og det har vært en sann glede å få være med på det. Vonheim Sørhorsfjord er nok av de aller minste spillestedene som Bygdekinoen regelmessig besøker med fersk og aktuell film. Jeg anser det som et svært godt og viktig tilbud på små plasser som ikke har noen mulighet til å ha fast kino. Særlig for barn og ungdom i bygda er tilbudet viktig.

Det har også vært stor teknisk utvikling på utstyrssiden i løpet av de 20 årene vi har holdt på. Men det store spranget kom i august 2010, da den digitale kinomaskina ble tatt i bruk. Bygdekinoen ble faktisk digitalisert som en av de første kinoene i Norge, omtrent samtidig med de største byene. Og med digitaliseringen kom også muligheten for 3D-visning. Også på lydsiden har det vært stor utvikling.

Forrige onsdag var altså siste spilledag i denne sesongen, og da ble maskinisten gjennom alle disse årene, Jan Ove Brøndbo, og jeg sittende og mimre og se i statistikker over disse 20 årene. Og vi fant etter hvert ut at vi har hatt kino 360 kvelder, vist rundt 700 filmer, og det har gått med over 10.000 vaffelplater og 10.000 kaffekopper. Og slett ikke alt har blitt fortært av maskinisten (dette har han spesifikt bedt meg om å påpeke), alle som kommer innom får kaffe og vafler, og det er et gratistilbud. Og ikke minst har det gjennom disse årene blitt solgt 14.000 kinobilletter. Med andre ord 14.000 filmopplevelser. Selv har jeg også hatt mange flotte filmopplevelser i løpet av disse årene, og hvis jeg skal trekke fram en film som har gjort spesielt sterkt inntrykk på meg, så må det bli “Den siste samurai” med Tom Cruise i hovedrollen. Men jeg vet at det er andre enn meg som er mye mer filminteressert  enn det jeg er. Og som Bygdekinoen betyr mye mer for. Her skal jeg slippe til to av dem.

Førstemann er min egen sønn, Tor Martin, som i disse dager spent går og venter på bedømmelsen av sin masteroppgave i filmvitenskap ved NTNU.


Forsiden av masteroppgaven som Tor Martin nå har levert, både hans bonde- og kinobakgrunn har motivert valget av oppgavetema.

Og dette sier Tor Martin om hva Bygdekinoen har betydd for ham:

I min barndom var ikke film like tilgjengelig som den er  i dag. For en filminteressert gutt, var Bygdekinoen et av ukens høydepunkter de ukene det var kino. Hvis denne institusjonen – og den flotte maskinisten – ikke hadde eksistert, ville nok filmgleden aldri nådd det nivået den gjorde. Jeg er evig takknemlig for at jeg i mine formative år fikk tilgang på ny og interessant film. Ellers ville jeg garantert ikke endt opp som filmviter.


Dette er Njål Torgnes Kristensen sammen med maskinist Jan Ove Brøndbo. Njål er den ivrigste kinogjengeren vår i dag, og det har han vært i 10 år. Dette bildet ble tatt på 15-årsdagen hans for en uke siden. Dagen feiret han selvfølgelig med vafler sammen med oss på kinoen, og så Spiderman da. Njål har også sin egen filmblogg, filmuniverse.blogg.no, og drømmer om å bli filmregissør eller filmanmelder. Og dette sier Njål om hva Bygdekinoen betyr for ham:

Det er et bra tilbud, det gjør at vi ikke må kjøre den lange og kjedelige veien til Kolvereid for å være på kino. Har gjort det noen ganger, men det beste er Horsfjord!!! Vafler, og å få prate med maskinisten er jo helt tipp topp. Bygdekinoen betyr mye for meg. Det er ikke så mye artig som skjer i bygda, så det er bra og ha kinoen å glede seg til! Og når jeg ser kinomaskinen, tenker jeg hvor gøy det ville vært å jobbe med den.

Det er lett for meg å konkludere med at Bygdekinoen er en av landets aller fineste kulturinstitusjoner, som i mange tilfeller gir opplevelser og inspirasjon som forandrer livet til folk. Men det som er bekymringsfullt er at tilbudet er under press. Bygdekinoen er en del av Film & Kino, som har fått mye av sine inntekter fra avgift på DVD-salg. I disse strømme- og nedlastningstider, har denne inntekten falt drastisk. Så mitt inderlige håp er at ansvarlige myndigheter tar sitt ansvar på alvor, og sørger for at dette fantastiske tilbudet kan bestå, og gjerne utvides.


Jan Ove sammen med kaffe, vafler og pengeskrin, en situasjon han er ytterst bekvem med. Jan Ove har vært fast maskinist i samtlige 20 år vi har holdt på. Men vi har også hatt fornøyelsen av å bli kjent med flere vikarer, Inge Brøndbo, Svend Urdshals, Jan Morten Havstein, Jan Haugen og Torstein Larsen har vi blitt kjent med, og lært å sette stor pris på.


I 2012 ble Vonheim Sørhorsfjord kåret til Beste Bygdekino, en utmerkelse vi satte stor pris på. Ikke bare hederen, men også stipend som vi brukte på en tur til Den norske filmfestivalen i Haugesund.


I Haugesund tilbrakte vi mye tid sammen med Jan Ove, Svein Sellevold og Gunnar Fors. Alle tre maskinister hos Bygdekinoen, eller kino-Norges frontsoldater som jeg liker å kalle dem. For første og eneste gang i livet gikk vi på rød løper, blant annet på festpremieren på Kon-Tiki.


Lunsj med hele administrasjon i Bygdekinoen, inklusive sjefen sjøl, Arnfinn Inderhaug, sto også på programmet. Og ikke minst var også Film & Kinos legendariske direktør Lene Løken tilstede.

Som dere sikkert forstår, Bygdekinoen betyr mye for oss, den har blitt en del av livet vårt.

Bondeopprør

De fleste har vel fått med seg at det er konflikt og brudd mellom bøndene og regjeringen. Og det er vel også kjent for leserne av denne bloggen at jeg er bonde, og slett ingen stor bonde. Jeg driver et nokså lite melkebruk i en fjord helt på grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Og la det være helt klart, jeg er helt enig med bondeorganisasjonene i striden med regjeringen. Ja, jeg er en del av konflikten.

Hvis vi ønsker å ha landbruk over hele landet, som de fleste sier at de vil, så er regjeringens politikk helt feil. Tredobling av maksimalkvoter for melk og omfordeling av tilskudd fra små og mellomstore bruk til de aller største brukene vil uvilkårlig føre til flytting av produksjon til noen få regioner. Det fører i sin tur til at grovforareal og beiteressurser går ut av bruk mange steder. Og resultatet blir enten at vi må importere mat, eller råstoff til kraftforproduksjon i enda større omfang enn det som er tilfelle i dag.

For meg er det heller ingen tvil om at ringvirkningene av et aktivt landbruk landet rundt er kraftig undervurdert av mange. Titusenvis av arbeidsplasser er direkte avhengige av landbruket, enda flere er indirekte avhengige av det samme landbruket. Turistnæringen profitterer stort på at vi har et velstelt landskap der kulturlandskap og villmark utgjør et hele. Et hele som til sammen utgjør det landet vi er så stolte av.

Vi feirer i morgen 200-årsjubileum for Grunnloven. I årene som fulgte etter 1814, foregikk det et stort nasjonsbyggingsprosjekt. Og etter hvert ble det bonden og kulturlandskapet som ble selve nasjonens identitet. Dette gjenspeiler seg i så vel malekunst som litteratur fra den tiden. Jeg er nokså sikker på at det er verdt å ta vare på denne arven. I tillegg til at det er moralsk riktig å utnytte norske ressurser til å produsere mat til en økende befolkning. Det blir helt feil å basere økt norsk matproduksjon på importert råvare.

Blant annet på denne bakgrunn kan de siste dagenes bondeaksjoner forstås. Norske bønder sier nå fra om hva som er i ferd med å skje, det som vi nå kan miste, vil være svært vanskelig å få tilbake.

Da ønsker jeg alle en riktig fin 17.maifeiring. Og husk hva som er denne nasjonens røtter!


Litt av beitearealene her på gården.


Bloggeren sammen med noen av beitedyrene.


Kan dette symbolisere den kampen som nå foregår?


Selv de minste jordlappene blir beitet her, krattskog neste?


Disse to identifiserer seg kanskje sterkere med landbruket enn de fleste.


Jeg er også stolt over å kunne tilby mine barnebarn og andre barn gode opplevelser på gården.

 

 

Stor uro

Før stortingsvalget i fjor høst, hadde jeg et innlegg her på bloggen der jeg kalte det forestående valget et skjebnevalg. Jeg advarte mot konsekvensene av landbrukspolitikken til de blå partiene. Og jeg ga utrykk for at den rødgrønne regjeringens politikk ville gavne landbruket og distriktene langt bedre enn en blåblå regjering. Sjelden har jeg fått så mange kommentarer som på dette blogginnlegget. Noen støttet meg, mens andre gikk hardt ut mot meg. Ord som “svartmaling”, “fordummende” og “skremselspropaganda med fjollebloggen” ble brukt. Nå har vi fasiten på hva de blåblå ønsker for landbruket, tilbudet til landbrukets organisasjoner kom for to dager siden. Og det er dyster lesning for alle som ønsker fortsatt landbruk over hele landet, og for alle som har som mål at matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsøkningen. En ting er at den økonomiske rammen i tilbudet er mager, men langt verre er innretningen av tilbudet. Tredobling av maksimal melkekvote og vridning av støtte over til de største brukene, vil uvilkårlig føre til konsentrasjon av landbruksproduksjon i noen få regioner der forholdene ligger til rette for stordrift. Det meste av fedrelandet egner seg ikke for stordrift. Svært mange bygdesamfunn står i fare for å rakne hvis regjeringens politikk får gjennomslag. Mange arbeidsplasser vil ryke hvis landbruket forsvinner, ikke bare i landbruket, men også hos de mange store og små virksomhetene som er direkte og indirekte avhengige av landbruket. Jeg vil også minne om at aldri har maten vært så billig i Norge som den er nå, sett i forhold til andelen av inntekten folk bruker på mat. Det blir usaklig å sammenligne med priser i utlandet som har et helt annet lønns- og kostnadsnivå. Vil også minne om at andelen av statsbudsjettet som går til landbruksstøtte, er på et historisk lavt nivå nå.

Jeg har en ganske lang periode nå, med ujevne mellomrom, hatt blogginnlegg om “bondens serviceapparat”. Det har blant annet vært min intensjon å vise fram ringvirkninger av å ha et aktivt landbruk, og de arbeidsplassene det genererer. Her kommer det en liten påminnelse om noen av dem som har sitt daglige virke som følge av at vi har landbruk.


Inseminør Rune Møinichen sørger for at det bli kalv i kua, og er uvurderlig i storfeholdet.


Terje Stene på kraftforbilen sørger for leveranser av kraftfor til dyrene på gården.


Når for eksempel gjødselpumpa trenger en overhaling er landbruksmekaniker Svein Vågan god å ty til.


Dyrlege Christian Wendelbo er en av mange flinke veterinærer som tar seg av dyrehelsen på norske gårder.


Elektrikerne har også mange oppdrag rundt om på gårdene. Her er Øivind Alstad fra Bindal Elektro i ferd med å reparere silotalja mi.


Ola Helstad driver landbruksverksted på den lille plassen Helstad, her har han fikset motorsaga mi, og det er ikke første gangen.

Det jeg har vist fram her er bare et lite utvalg av det som landbruket gir av ringvirkninger. Og jeg våger den påstanden at dette nå er satt i spill av Høyre/Frp-regjeringen. Så blir det spennende å se hva forhandlingene fører til. Og hvordan Stortinget forholder seg ved et eventuelt forhandlingsbrudd.

 

 

 

Flybilder, Rolf Mikkelsen

På denne bloggen har jeg vært innom flere av sjangerne innen bloggverdenen. Men sinnablogger har jeg ikke vært før i dag. Men nå er jeg så inderlig forbannet at  jeg tyr til bloggen for å få utløp for sinnet. Samtidig som jeg vil advare mot et helt konkret firma, Flybilder, Rolf Mikkelsen fra Fredrikstad. Det hele startet den 13. desember, da fikk vi besøk av en  svenske med litt rar hårsveis og ekstremt høy og gjennomtrengende stemme. Men han var jo hyggelig nok, og viste seg å selge flyfoto for Rolf Mikkelsen. Jeg burde nok ha ant uråd, for dette var jo fredag den 13. Men han insisterte på at vi måtte ha flyfoto av gården, for det var bortimot den peneste gården han hadde sett. Og da det gikk opp for ham at det var bilder av barnebarna våre vi hadde på veggen, gikk han nærmest opp i fistel over at vi som var så unge kunne ha barnebarn. Da vi fortalte ham at vi var over 50 begge to, falt han fullstendig i staver over hvor godt vi holdt oss. Men det hele endte med at vi bestilte et flyfoto av gården, og vi fikk også et raust avslag i prisen mot at vi betalte kontant. Joda, han hadde kortterminal i bilen, men den var “lite av och på om den funkade”, så han mente det var best om vi kjørte på butikken og tok ut penger. Og slik ble det, bildet skulle komme senest i slutten av februar. Men intet bilde kom, så jeg ringte for å etterlyse det, men det var vanskelig å få svar hos Rolf Mikkelsen. Men til slutt fikk jeg svar, og de kunne ikke skjønne at jeg ikke hadde fått bildet, men de skulle sjekke opp og ringe senere samme dag. Men ingenting hørte jeg, så jeg måtte ringe igjen. Og samme prosedyre gjentok seg flere ganger, de skulle ringe tilbake når de hadde sjekket opp saken. Jeg ringte også den høyrøstede svensken, og han lovte at dette skulle bli i orden samme dag. Jeg skulle bare ta det helt med ro, ingen problemer. Selvfølgelig hørte jeg ikke mer fra dem, ikke noe bilde kom i posten heller. Så ringte jeg til dem igjen for få dager siden, og fikk til svar at dette kunne de ikke ta på stående fot. Da var begeret mitt fullt, jeg krevde å få pengene tilbake. Men fikk bare til svar at de skulle ringe meg senere på dagen. Jeg har verken fått telefon eller penger fra dem, så derfor ble jeg sinnablogger i kveld. Selvfølgelig har jeg vært idiot som forhåndsbetalte, men jeg trøster meg med at jeg i alle fall ikke er kriminell, slik som Flybilder, Rolf Mikkelsen er. Det hører med til historien at de som bestilte bilder uten å forhåndsbetale, for lengst har fått sine bilder. Selvfølgelig blir dette en politisak, og for ordens skyld har jeg informert Flybilder, Rolf Mikkelsen om at jeg kom til å offentliggjøre historien.


Slik ser den famøse kontrakten ut.


Det er uhyggelig sjelden at jeg viser fingeren til noen eller noe, men nå syns jeg faktisk det er på sin plass.

Kino med No Consentration

Dette hørtes kanskje ikke så bra ut, men forklaringen er enkel. Det var bygdekino igjen på ungdomshuset vårt i gårkveld, blandt annet med Doktor Proktors prompeulver som publikumsmagnet. Og det store publikummet koste seg virkelig med filmen, tror det var full konsentrasjon. Og når vi har storfilmer på lerretet, kommer det gjerne mange fra øya Leka, så også denne gangen. Det er kjempehyggelige gjester som vi setter stor pris på. Og mellom disse var rockebandet No Consentration som ladet opp med kino i går, før de setter kursen for Verdal. Der deltar de i fylkesmønstringen i Ungdommens kulturmønstring. Så på en måte kan en si at kulturlivet på Leka tok seg en tur og besøkte kulturlivet på fastlandet. For Bygdekinoen er en av landets fineste kulturinstitusjoner, dette er en påstand jeg gjentar så ofte jeg kan. Og besøket hos Bygdekinoen er bra, både sett under ett, og hos oss. Vi har kino på en veldig liten plass, men faktisk har vi samme gjennomsnittsbesøk pr. forestilling som kinoen i Namsos hittil i år. Så dette er et tilbud vi skal gjøre alt for å beholde i bygda.


Mange biler på parkeringsplassen ved Vonheim da det var kino i går kveld.


Og masse folk i salen under visningen av Doktor Proktors prompepulver.


Dette synet er ikke så vanlig, kinomaskinist Jan Ove Brøndbo avslår tilbudet om vafler. Kanskje ikke så rart i og med at han nettopp hadde lagt innpå 10 vaffelplater.


Her stiller jeg opp på fotografering sammen med unge lekaværinger, samt et par stykker fra fastlandet. Trivelig gjeng!


Rockebandet No Consentration for har planer om å gjøre furore på fylkesmønstringen i UKM. Fra Venstre, Terje Theodor Pettersen, Sigve Thorvik, Astrid Laurence Danielsen Reppen, Helene Pettersen og Anne Stine Holand Floa. Og ikke og forglemme bandets karismatiske vokalist og frontfigur foran, OLE TOBIAS HOLAND FLOA.

Fin dag

I dag har det vært en strålende dag. Jeg har tilbragt dagen utendørs med vedarbeid i fantastiske omgivelser. Og kunne ikke unngå å tenke over hvor fantasisk flott det er å bo på en sånn plass. Joda, det er utkant, og kanskje skjer det ikke så mye spennende her. Men når jeg tenker meg om, så må jeg innrømme at noe skjer det jo. I går morges fikk jeg en ny kalv i fjøset, den største kukalven jeg noen gang har fått. På lørdagskvelden var vi 17 gode revyvenner samlet i stua hos oss for å feire julas revysuksess, det ble fest av de skjeldne. I kveld skal jeg på styremøte i bondelaget sammen med gode kolleger. På onsdagskvelden er det kino igjen bl.a. med Doktor Proktors prompepulver. Og til helga får vi besøk av barnebarn som vi vet gleder seg til å komme og være med i fjøset. Og når som helst kan jeg dra til Bogen og få meg en kaffekopp på verdens beste Matkroken, eller hos Hilde på YX-stasjonen. Joda, det er i grunnen ikke så verst å bo her, og det jeg har nevnt er bare noen av grunnene til akkurat det!

Resultatet av vinterens dager i skogen.


Bakgrunnen er storslagen, fint å bo med utsikt til Bindal.


Sånne dager blir lunsjen inntatt utendørs, både maten og kaffen smaker ekstra godt ute.


Litt jobbing blir det også.


Hestehoven er ikke tung å be om å titte fram på sånne dager.


Gåsunger er det overalt nå.

Kvinnedagen 8. mars

I dag er det den internasjonale kvinnedagen, og da er det helt naturlig for meg å rette søkelyset nettopp på kvinnen. Dagens kvinner er ikke som gårsdagens kvinner. Og det er jo helt naturlig at også kvinnerollen utvikler seg. Som blogger er det helt innlysende for meg å ha et spesielt blikk for bloggende kvinner. Kvinner som har gjort bloggingen til et levebrød og som bør være forbilder for alle andre kvinner. Bare det å skape sin egen arbeidsplass avtvinger stor respekt. Dette er også kvinner som ikke finner seg i hva som helst, ingen av disse har for eksempel funnet seg i at de fra naturens side er utstyrt med mindre pupper og smalere lepper enn de selv helst hadde sett. De har nemlig gjort noe med det, istedet for å gå og ergre seg over det. Dette burde flere kvinner ta innover seg, det skaper også arbeidsplasser rundt omkring på norske klinikker. Gratulerer med kvinnedagen alle sammen, og så foreslår jeg at alle går inn på bloggene til disse sterke kvinnene, og får litt tips om kropp, hår, klær og mote. Her er det noe å lære for de aller fleste. Dette er bloggere som har titusenvis av lesere daglig, og som er med på å forme den neste generasjon av kvinner.


Sophie Elise blogger blant annet om hjertesaker, extensions, silikon og andre viktige ting. Hun har også gitt ansikt til sexy nordnorsk knirkestemme.

TCMN er en annen viktig nordnorsk kvinnestemme, blogger om silikon, hår, tatoveringer og andre viktige ting fra et kvinneperspektiv.


Andrea Badendyck har en noe mer neddempet stil enn de to øverste. Hun bare tar silikon uten å gjøre så stort nummer av det.


Rannveig Heitmann blogger om livet som ung småbarnsmamma, i tillegg til å blogge om mote, silikon og og andre viktige ting. Og gjør det på utsøkt smakfullt vis. Rannveig Heitmann er også en av de nye nordnorske stemmene som gir landsdelen ny stolthet og identitet, Nord-Norge er ikke bare fisk og reinsdyr liksom.

Omskjæring

I spørretimen i Stortinget i dag barket senterpartiets Jenny Klinge og helseminister Bent Høie sammen om omskjæring av gutter på rituelt og religiøst grunnlag. Jenny Klinge er Stortinget tydeligste motstander av praksisen, og ønsker et forbud av omskjæring av gutter før de er samtykkekompetente. Hun vil med andre ord ha en aldersgrense. Bent Høie vil derimot tillate dagens praksis, og vil at det skal være et tilbud i spesialisthelsetjenesten.

Helseministeren vil altså at helsevesenet skal skjære bort friske deler av friske barn. Dette fordi noen mener at deres Gud eller tradisjon krever det. Han presterer også å si at et forbud ikke vil være hensiktsmessig, fordi jøder og muslimer neppe kommer til å respektere det. Dette er et virkelig oppsiktsvekkende utsagn, mener virkelig denne profilerte Høyremannen at potensielle brudd på norsk lov skal føre til at vi ikke skal ha loven. Skal vi oppheve fartsgrensene fordi mange bryter dem. Jeg skal komme med en innrømmelse her, jeg har nok titt og ofte brutt fartsgrensene. Og i sommer gikk det som det måtte gå, jeg ble stoppet av Utrykningspolitiet, nettopp for å ha brutt fartsgrensen. Og måtte fint finne meg i at det var en straff for min lovovertredelse, 4900 kr kostet det meg. Og jeg innrømmer gjerne at det var sure penger å punge ut med. Men vil jeg ha fri fartsgrense av den grunn? Neida, jeg skjønner at vi må ha fartsgrenser, og straffen jeg fikk har ført til at jeg er langt mer forsiktig med gassfoten i ettertid. Dette er jo også selve hensikten med straffesanksjoner mot lovovertredere. Hvis man innfører forbud mot omskjæring av mindreårige, må det jo naturligvis settes strafferammer for overtredelser. Og det helseministeren sier er jo at han ikke tror muslimer evner å være lovlydige. Han om det.

Høie mener også at Klinge begår et etisk overtramp med å sammenligne omskjæring av jenter med omskjæring av gutter. Omskjæring av jenter er heldigvis forbudt. Og det gjelder alle former for omskjæring, ikke bare den aller mest groteske formen som blant annet er utbredt i Somalia. Men også mildere former som er direkte sammenlignbare med omskjæring av gutter, er forbudt. Og naturligvis forbundet med straff for overtredelser.

Hva kan så grunnen være til at så mange vegrer seg for å gå for et forbud, når både Barneombudet, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Ressurssenter for menn, Det Medisinske fakultet ved UiO osv, osv, tar til orde for et forbud. Jeg tror mye av grunnen er en helt uforståelig angst for å tråkke religiøse minoriteter på tærne. Gjennom de siste 50 årene har vi som samfunn “temmet” den norske kristenheten, slik at den nå på mange måter framstår som spiselig for folk flest. Selv om det har vært en kamp fra skanse til skanse, og det har vært en kamp, ingen tvil om det. Selv på området homofilt ekteskap er kirken snart i takt med resten av samfunnet. Men å ta et oppgjør med primitive og utdaterte holdninger og tradisjoner i for eksempel Islam sitter mye lenger inne. Sikkert i angst for å bli beskyldt for rasisme, manglende respekt for deres tradisjoner osv. Mange er raske til å dra opp rasisme- og diskrimineringskortet. Dette må vi bare se bort fra, vi er et sivilisert samfunn, og et sivilisert samfunn forbyr primitive skikker. Et sikkert kjennetegn på en sivilisasjon i utvikling, er at man er i stand til å kvitte seg med skadelige og brutale tradisjoner. Og dess eldre en tradisjon er, jo større grunn er det til å se på den med et kritisk blikk. 

Har sett mange merkelig argumenter for at omskjæring er bra, bl.a. blir hygiene framholdt som viktig. Å ja da, håndhygienen blir også mye enklere hvis man hugger av seg hendene.

Samfunnets fremste oppgave er bestandig å beskytte den svakeste parten, i dette tilfellet er det ingen tvil om at de små guttebarna er den svake parten. Jeg støtter helhjertet opp om Jenny Klinges kamp for at gutter skal få den samme lovbeskyttelsen som jenter heldigvis har!


Helseministeren tar feil, det er han som bagatelliserer overgrep på gutter.


Denne brutaliteten må vi stoppe hos oss. Senest i 2012 døde en gutt i Oslo etter å ha blitt omskåret på et legekontor.

Nødhjelp til Flatanger

I dag melder flere medier at Lærdal kommune tilbyr seg å videresende innholdet i semitraileren som de fikk i nødhjelp etter katastrofebrannen for kort tid siden. Etter det jeg har forstått var innholdet mye brukte klær, leker og bøker. Det er ikke overraskende at Lærdal ikke hadde bruk for innholdet i traileren. Når slike ulykker rammer, er jo forsikringsselskapene raskt ute med økonomisk hjelp til de rammede. Og tilgangen til å få kjøpt seg nye klær og mat til livets opphold er som kjent veldig god i vårt overflodssamfunn. Jeg vil faktisk tro at de fleste som mistet hjemmet sitt i den omfattende brannen vil benytte seg av forsikringspengene til å kjøpe seg nye klær og annet de trenger. Fremfor å nytte seg av “nødhjelp” fra Bergen som lærdølenene ikke ville ha. Derfor er det veldig overraskende at Lærdal i det hele tatt tenker tanken på å sende lasset med brukte klær til Flatanger. Et uhyggelig stort antall bygninger gikk med i brannen, men tross alt var det bare fire bolighus som brant ned. Jeg antar at det bare er høflighet som ligger bak, når Flatangers ordfører ikke vil avvise tilbudet om “hjelp”. For det er tross alt ikke sånn at de rammede står halvnakne rundt ruinene av sine hjem og fryser og sulter. Og det har jo vært ganske imponerende å se hvor velfungerende samfunnet har vært i disse krisetider, såvidt jeg kan se har alle blitt tatt godt hånd om også i Flatanger. Og det hersker ingen tvil om at hele Flatangersamfunnet trenger hjelp og støtte framover, men ikke i form av avlagte klær fra Bergen. Det har jeg ingen tro på.


Faksimile fra Namdalsavisa.


Som dette oppslaget fra Namdalsavisas nettutgave viser, kommer det penger fra forsikringsselskapene raskt.
    

Ubaydullah Hussain

Islamisten Ubaydullah Hussain står i disse dager tiltalt ved Oslo tingrett for å ha framsatt trusler mot journalister, han har kommet med hatefulle ytringer mot jøder, og han har oppfordret til steining av en homofil forfatter. Dette er noen av punktene påtalemyndighetene mener rammes av straffelovens bestemmelser. Og det er jo ingen tvil om at Hussains ytringer er svært krenkende og tildels hårreisende. De aller fleste tar sterk avstand fra dette avskyelige oppgulpet. Det som imidlertid provoserer meg aller mest, er at denne ytterliggående ekstremisten prøver å dekke seg bak vårt liberale samfunns ytringsfrihet. Selv ytringsfriheten har noen grenser. Og de grensene er langt videre enn disse islamistene liker. Selv en uskyldig tegning eller annen “krenkelse” av deres profet mener de skal straffes med døden. På denne bakgrunnen blir det utrolig hult når han sier at han “kun har forholdt seg til den ytringsfriheten deres land er så stolt av”, og mener også at han ikke “har brutt deres menneskelagde lover”.

Ytringsfriheten skal ha færrest mulige begrensninger, den er selve bærebjelken i et liberalt og demokratisk samfunn. Disse menneskene må gjerne få si at vi er et skittent, syndig og ekkelt samfunn. Men trusler som frambringer frykt, og ytringer som sterkt krenker andre mennesker må vi aldri godta. Så blir det opp til domstolen å avgjøre om islamistens utsagn er straffbare. Men som samfunn må vi aldri tillate at slike mennesker får innflytelse eller blir tatt hensyn til. Og hva Ubaydullah Hussain selv angår, så viser han at ekstremister er ekstremister uansett om de kaller seg Hitler, Pol Pot eller Ubaydullah Hussain.


Dette er altså fanatikeren Ubaydullah Hussain som som prøver å få beskyttelse av den samme ytringsfriheten som han så inderlig hater.


Den danske tegneren Kurt Westergaard som fikk sitt liv på det nærmeste ødelagt av Hussain meningsfeller for å ha benyttet seg av sin ytringsfrihet.


Her tenkte jeg å legge ut den mest kjente av Muhammedkarikaturene, men så kjenner jeg at jeg til mitt store ubehag at jeg ikke kan gjøre det likevel, ihvertfall ikke usladdet. Det har disse ekstremistene klart å gjøre med meg………