Kalving

I går var vi og hentet heim to kviger fra beitet der kvigene går. Grunnen til det var at de skulle kalve om få uker. Det skulle vise seg at det var i grevens tid at vi hentet dem. For allerede i natt ble den ene av de to kvigene kalvklein, to og en halv uke før termin. Og det skulle vise seg at det ble ei tung kalving, til slutt måtte vi trå til og dra kalven fram med rå muskelkraft. Dette er faktisk ganske så uvanlig nå til dags, men innimellom skjer det. Men det gikk riktig fint, både mor og barn har det bra. Og faktisk er den nyfødte den første kukalven vi har fått etter den kjente Lekaværing 10617 Skei, så det er vi jo riktig godt fornøyd med. Kviga som kalva, 445 Ute, er oppkalt etter en tysk vennine, krankenschwester Ute Meier. Vi venter besøk av Ute og hennes mann Gottfried til uka, tenker at hun blir overrasket når hun får vite at hennes to år gamle navnesøster har blitt mor. Bildene her er tatt med mobil, det forklarer den labre bildekvaliteten.

Ute gir utrykk for at dette ikke er behagelig.

Etter at fødselen var over, var både ku, kalv og fødselshjelpere utmattet. Men alle har restituert fint utover dagen.

Marius

Tidligere har jeg blogget om Marius Sarius Katarius, STN-kalven som vi hadde besøk av på stua. Jeg synes denne kalven er så spesiell at jeg må oppdatere dere om hvordan han har det nå. Han nærmer seg et halvt år nå, og koser seg ute på et kalvebeite sammen med noen NRF-jenter for tiden. Han er veldig sosial og kosete, og liker utrolig godt å få besøk av sin eier Frida Isådåra, fotografen min, og barnebarnet vårt, Sigurd. Sigurd bor til vanlig i Trondheim, og synes det er kjempemorsomt med dyrene på gården.

Sosialisering

Vi driver nå og forbereder nye runder med ukens ku. Dette er noe som krever litt forberedelser for å få gode bilder av kyrne og meg. Derfor er det viktig at jeg sosialiserer meg med kyrne ute på beite. Her er noen bilder fra dette arbeidet.

Etterhvert vil det komme en konkurranse på bloggen med Råskinn-t-skjorter som premier. Følg med.

Kuslipp

I dag legger jeg ut noen av Fridas blinkskudd fra gårsdagens kuslipp. Dagen som kyrne slippes på beite er kanskje den fineste dagen i bondelivet, og helt sikkert den fineste dagen i kulivet. Og kyrne vet at de skal ut akkurat den dagen, det er nesten som om de lukter det.


Julie Desember feirer friheten med høye luftige spark.


Wendela synes også friheten er herlig.


Nora bykser lykkelig mot grønne enger.


Nora og Klara i fint driv. De er jevngamle og er barndomsvenninner.


Wendela og Skoda måler krefter.

Marius Sarius Katarius

Som jeg tidligere har fortalt, har Frida Isadåra sin egen ku, Julie Desember. Nå kan jeg også avsløre at Julie Desember har en sønn, nemlig Marius Sarius Katarius. Det er Ina, mitt barnebarn på 4 som har lagt navn på kalven. Meget velklingende navn må jeg si. Julie og Marius er av rasen STN, som står for Sidet trønder- og nordlandsfe. Dette er en gammel storferase som faktisk er regnet som utrydningstruet i dag.

Frida Isadåra og Julie Desember på luftetur.


Både Julie Desember og bloggeren får pene barn. Når man er så pen får man komme på besøk i stua.

Kos med matfar.

Alle barn liker å bli lest for, Tassen på landet er en favoritt.

Kvigeslipp

Lite tid til blogging i dag, men dere skal få noen bilder fra dagens kvigeslipp. Blir bestandig litt fart da, men du verden så godt det er for folk og fe.

Julie Desember

Tenkte at dere skal få bli kjent med fotografens personlige ku, Julie Desember. Hun er født på Hitra, og kom til oss for litt over to år siden. Julie Desember er som hitterværinger flest veldig vilter og leken, og har hatt mye moro sammen med Frida Isadåra. Her leker de seg godt ute på beitet.

Ukens ku 4

Denne ukens ku er 342 Dokka. Hun er den eldste kua vi har her på gården. Født 5. april i 2005. Dokka har hatt 5 kalver, de fire første kalvene var kukalver, den siste var en oksekalv. Første kalv kom til verden 25. august 2007, og sistemann ble født 27. mars i år. Dokka er forøvrig mor til Wendela som var den første kua som ble presentert her på bloggen. Dokka er ei ku med sterk personlighet, er glad i å bli klødd, og vil gjerne være sjef. Den gangen hun var kvige, var det vanskelig å holde henne innafor gjerdet, men slik er hun ikke lenger nå. For kort tid siden ble hun akutt syk, og var svært nær å krepere. Men heldigvis fant vakthavende dyrlege Berit Brandtzæg behandling som reddet henne. Hun er et typisk matvrak, blir aldri tynnere enn hun er på bildene her.(kua altså, ikke dyrlegen, hennes matvaner kjenner jeg ikke, men jeg antar at hun ikke spiser så veldig mye)



Ku-OL.

 I disse OL-tider er det viktig å ikke bli kun passiv tilskuer til begivenhetene i London. Derfor arrangerte jeg et lite kuløp for buskapen min i dag. Selv deltok jeg som hare i løpet. Og akkurat som i London var det de svarte utøverne som lå fremst i feltet fra start til mål.



Ukens ku!

På oppfordring fra mange av mine lesere, starter jeg i dag en serie som jeg kaller UKENS KU. Kunne kanskje vært en serie om andre bloggere, men det er det jo ikke. For dette handler faktisk om ekte kyr.

Første ku ut er 412 Wendela, hun er ikke oppkalt etter en viss fotomodell, tvert i mot er hun oppkalt etter dyrlege Wendelboe, og han er ikke akkurat noen fotomodell. Wendela er født 5. november 2009, og fikk sin første kalv 3. november 2011. Wendela har et vennlig vesen, og setter pris på en banan og litt kos fra eieren.