5. september fyller Bogen bru 50 år. Den gangen ble det etter det jeg har klart å bringe på det rene, ikke markert på noe som helst vis. Det gikk rykter om at noen av anleggsarbeiderne hadde fått tak i kjøpsprit og feiret litt, men dette er altså bare rykter. Når brua nå blir 50 år, har Terjes superblogg og Matkroken Bogen tenkt at brua skal feires med brask og bram, i hvert fall bram. Og vi håper også å få til brask. Lørdag 6. september blir det feiring av brua. Vi synes den er verdt ei feiring, Bogen bru er et viktig trafikknutepunkt, og det vokste ganske fort fram et blomstrende næringsliv rundt brua. Disse bedriftene skal vies oppmerksomhet framover mot jubileumsfeiringen. Programmet for feiringen er ikke helt klart enda. Men en ting er klart. Vi vil arrangere et jubileumsløp over brua, distansen er overkommelig for de fleste. Og i tillegg vil Morten ha drikkestasjon midt på brua. Det vil også bli premiering, men det kommer vi tilbake til. Morten og jeg har allerede vært og testet ut både løypetraseen og forskjellige stilarter, og kan forsikre om at dette kommer til å bli en flott idrettsopplevelse.
Morten Ulrichsen er svært startrask, og har typisk sprinterkropp.
Allerede etter få meter har Morten skaffet seg et forsprang.
Temaet dyrs rettigheter har kommet veldig i fokus denne sommeren. Hundedrap har skapt kraftige reaksjoner, og hundrevis av mennesker har møtt opp på minnemarkeringer for de drepte hundene. Man leser også nærmest daglig om katter som blir mishandlet på det groveste, og kattunger som blir dumpet som søppel. Jeg skal være forsiktig med å mene noe så alt for mye om de nevnte minnemarkeringene, og særlig om det som blir omtalt som drapet på hunden Tønes. Jeg har avslått en forespørsel fra NRK Ytring om å skrive en kronikk om temaet, med begrunnelsen om at jeg neppe har tilstrekkelig tykk hud til å takle de reaksjonene som kommer. Uansett hva jeg måtte mene. Kommentarfeltene koker når sånne spørsmål blir brakt på banen.
Her skal jeg nøye meg med å mene noe om kattens situasjon i samfunnet vårt. Jeg hører med til de som liker katter, vi har faktisk 3 katter i vår husholdning. En kastrert hannkatt og to steriliserte hunnkatter. Og dette mener jeg er et ganske så viktig poeng. Vi vil gjerne ha katter, men vi vil for ingen pris ha ukontrollert produksjon av kattunger. Kattunger som enten må avlives, eller prakkes på folk som syns de er “så søte”. For så å oppdage at det faktisk følger ansvar, forpliktelser og til og med kostnader med å eie katt. En skal tenke seg godt om før en skaffer seg katt eller andre kjæledyr. Jeg synes overhodet ikke det er greit å avlive katten på grunn av at plutselig kom en sydentur i vegen, eller at det faktisk koster noen kroner å holde seg med katt. Og folk som mishandler katter som de kommer over, har jeg overhodet ingen forståelse for. Selvsagt kan man irritere seg over mer eller mindre herreløse katter som pisser på sin eiendom og sine eiendeler, og skriker på nattestid. Men ingenting kan forsvare å mishandle dyr.
Jeg tror kattens ulykke er at de som oftest er gratis å anskaffe, og at de er så usannsynlig søte som små. Derfor blir alt for mange katteeiere, som aldri skulle vært det.
Siri er 7 år gammel, og ble anskaffet med tanke på at hun skulle få bli gammel hos oss. Da følger det med utgifter til dyrlege, ormekur, høvelig mat osv. Det bør en ha i bakhodet når man anskaffer seg katt.
Jesper er 6 år gammel, men har tenkt å bli minst 20, i likhet med sin gamle kompis Røder. Og det er også et perspektiv det er lurt å tenke på når katten anskaffes.
Her skal dere få møte Lars Elvheim, han er innfødt Gutvikværing. Men han har bodd i Trollhättan i södra Sverige det meste av sitt voksne liv. Der har han produsert Saab-biler, men de siste årene har han vært “bussåkare”(bussjåfør). Men nå har Lars blitt pensjonist, og det er en rolle han tar på fullt alvor. Derfor har han de siste ukene vært hjemme hos sin mor der han har gjennomgått et intensivkurs i pensjonisting. Blant annet har han blitt en kløpper til å se ut gjennom kjøkkenvinduet, samt at han med glans besto prøven som gikk ut på å umotivert rygge i grøfta. I dag var det håndtering av ved, og rullatorkjøring som sto på programmet. Begge deler er kjente pensjonistsysler.
Dette er Lars Elvheim, her med duckface. Lars er en av Sveriges fremste utøvere i duckface oldboys.
Det er en kjensgjerning at noe er sexy, mens andre ting slett ikke er sexy. Men av og til kan kombinasjonen av to ting bli mer sexy enn man på forhånd kunne forestille seg. En av disse uslåelige kombinasjonene er Morten Ulrichsen når han tar sin hverdagssykkel ut på tur. Dette er ikke en hvilken som helst motorsykkel. Det er nemlig en 1965-modell Triumph Bonneville, en sykkel som ikke er restaurert. Den er i tilnærmet original stand. Og derfor har den i likhet med Morten fått litt patina, men mange vil mene at det kler dem begge to. Dette er altså andre innlegg i serien om Morten historiske kjøretøy, det er flere godbiter i vente.
En klassiker av rang.
Velkjent emblem for motorsykkelentusiaster.
Et velkjent syn på landeveien her på sommerstid.
Bonneville, Morten og Årsetfjorden. Kan det bli vakrere?
Nå skjønner dere sikkert hva jeg mener med uslåelig sexy kombinasjon.
At reker hører sommeren til er opplest og vedtatt. Selv om rekene ofte er vel så gode på andre årstider. De siste onsdagene har vi vært så heldige at en rekebåt, Brønnøyværing, har anløpt Gutvik og solgt reker på kaia der. Så også i dag, store fine reker til 80 kr literen. Rimelig og velsmakende sommermat. Dette er et tilbud som folk i Gutvik og omkringliggende grender tydelig setter pris på.
Her stevner Brønnøyværing inn Gutvikvågen.
Og allerede er det kø på kaia, selv om mange fortsatt satt i bilene og ventet denne regntunge augustdagen.
Tenk dere denne overskriften, eller det kunne handlet om ny asfalt på norske veier. Eller etterutdanning av lærere, for ikke å si økt mottak av syriske flyktninger. Hvilket ramaskrik ville det ikke blitt. Men når det gjelder utbygging av flyplassen på Gardermoen er det visst helt i orden. Heldigvis er det etter hvert flere som stiller spørsmål ved denne merkelige praksisen. Altså tax-freehandel med alkohol og tobakk. Og la meg gjøre det helt klart, jeg er på ingen måte noen avholdsmann. Men desto mer jeg tenker på det, desto merkeligere blir det. At de som har tid og råd til hyppige utenlandsreiser, skal belønnes med avgiftsfritak på alkohol og tobakk. Jeg må nesten sammenligne det med monarkiet, ingen ville vel funnet på å innføre en slik absurd ordning i dag. Hvis det fra myndighetenes side er et ønske om at noe av alkoholen og tobakken skal omsettes avgiftsfritt, hadde det vært mye bedre at alle borgere i fedrelandet fikk en passelig kvote avgiftsfritt, som kunne kjøpes på Vinmonopolet. Eller aller helst kunne avgiftene senkes tilsvarende på all alkoholholdig drikke. Sånn kunne også den delen av befolkningen som ikke belaster miljøet med flyreiser, også få del i denne gavepakken. Og utbyggingen av Gardermoen måtte bli finansiert på linje med all annen utbygging av infrastruktur i landet. Høres dette helt urimelig ut, eller har jeg et poeng?
Hyggelig for de som drar ofte på utenlandsreiser, men dypt urettferdig overfor oss som sjelden eller aldri drar på sydentur. Joda, jeg har vært på en sydentur, i 1986!
Jeg kan neppe kalles en kirkens mann. Jeg tror nok at min nokså gode venn Morten Ulrichsen er skuffet over meg i så henseende. Han er en ekte kirkens mann, mellom annet er han et engasjert medlem av menighetsrådet. Han får meg nok aldri til å bli noen kirkegjenger, men i det minste hender det at jeg stopper ved en kirke og prøver å tenke noen fromme tanker, så også i dag under en kjøretur.
Denne kirken ligger ikke så langt fra Kolvereid i Nord-Trøndelag. Etter arkitekturen å dømme er det snakk om en kirke fra 1980-tallet.
Vi har besøk av to barnebarn nå, og de er veldig interessert i dyra på gården. I dag mente de at det var på tide at vi besøkte kvigene på beitet. Og det bruker som oftest å bli slik de bestemmer. Og kvigene er glad for at noen kommer og prater og koser med dem.
Ina ville prøve å ri på Sylvia, og det hadde kviga ingenting i mot. Det er Ina som har lagt navn på denne kviga, visstnok oppkalt etter en av “barnehagetantene” hennes.
Emma ville ikke være dårligere. – Æ like å ri på ku.
