Temaet dyrs rettigheter har kommet veldig i fokus denne sommeren. Hundedrap har skapt kraftige reaksjoner, og hundrevis av mennesker har møtt opp på minnemarkeringer for de drepte hundene. Man leser også nærmest daglig om katter som blir mishandlet på det groveste, og kattunger som blir dumpet som søppel. Jeg skal være forsiktig med å mene noe så alt for mye om de nevnte minnemarkeringene, og særlig om det som blir omtalt som drapet på hunden Tønes. Jeg har avslått en forespørsel fra NRK Ytring om å skrive en kronikk om temaet, med begrunnelsen om at jeg neppe har tilstrekkelig tykk hud til å takle de reaksjonene som kommer. Uansett hva jeg måtte mene. Kommentarfeltene koker når sånne spørsmål blir brakt på banen.
Her skal jeg nøye meg med å mene noe om kattens situasjon i samfunnet vårt. Jeg hører med til de som liker katter, vi har faktisk 3 katter i vår husholdning. En kastrert hannkatt og to steriliserte hunnkatter. Og dette mener jeg er et ganske så viktig poeng. Vi vil gjerne ha katter, men vi vil for ingen pris ha ukontrollert produksjon av kattunger. Kattunger som enten må avlives, eller prakkes på folk som syns de er “så søte”. For så å oppdage at det faktisk følger ansvar, forpliktelser og til og med kostnader med å eie katt. En skal tenke seg godt om før en skaffer seg katt eller andre kjæledyr. Jeg synes overhodet ikke det er greit å avlive katten på grunn av at plutselig kom en sydentur i vegen, eller at det faktisk koster noen kroner å holde seg med katt. Og folk som mishandler katter som de kommer over, har jeg overhodet ingen forståelse for. Selvsagt kan man irritere seg over mer eller mindre herreløse katter som pisser på sin eiendom og sine eiendeler, og skriker på nattestid. Men ingenting kan forsvare å mishandle dyr.
Jeg tror kattens ulykke er at de som oftest er gratis å anskaffe, og at de er så usannsynlig søte som små. Derfor blir alt for mange katteeiere, som aldri skulle vært det.
Siri er 7 år gammel, og ble anskaffet med tanke på at hun skulle få bli gammel hos oss. Da følger det med utgifter til dyrlege, ormekur, høvelig mat osv. Det bør en ha i bakhodet når man anskaffer seg katt.
Jesper er 6 år gammel, men har tenkt å bli minst 20, i likhet med sin gamle kompis Røder. Og det er også et perspektiv det er lurt å tenke på når katten anskaffes.
Jeg skal si at jeg er helt enig med deg.
Og jeg ønsker dypt og inderlig at Norge skal våkne opp og få sitt eget dyrepoliti. Både for dyrene sin del, og for menneskene rundt.
Det er så lett å tenke at en katt er enkel å skaffe. Den er billig å få tak i og klarer seg mye selv. Den liker det best sånn, men mange overvurderer deres evne til å klare seg selv! De må ha mat, de bør steriliseres, de kan bli syke, og de trenger trygghet og oppmerksomhet som alle andre levende vesner!
Stor applaus!!!
Jeg er helt enig med deg. Anskaffer du deg et dyr, skal du være forberedt på mange år med utgifter, bekymringer, hår overalt i røyteperiodene, men også mange artige opplevelser og mye kos og glede. Jeg pleier å si at man kan ikke ha dyr om man ikke har humoristisk sans 🙂
Min Mio (katt) ble nesten 18 år, og jeg håper å ha dagens Pondus like lenge. Hundene mine nærmer seg 11 og 7, så de er godt voksne de også.
Angående “hundedrapet”: Hvis hundeeieren framstiller det riktig, så var det å gå for langt i å skyte hunden. Stemmer det at hunden jaget sau, og eieren likevel ikke tok den i bånd, skjønner jeg bonden.
Trist å se at mange sier “en sau/et lam” skal slaktes/bli mat likevel, så det er ikke SÅ farlig om den blir skadet/drept av hund. Jeg har sett skrekken i øynene på sauene mine når de har hatt hund etter seg. Ingen trivelig opplevelse. Og jeg har sett sau (ikke mine) med store bittskader etter hundeangrep. Grusomt!