Folkeavstemning om kommunesammenslåing

I dag gjennomføres det folkeavstemning i Nærøy og Vikna om de kommunene skal slå seg sammen til en kommune. Det vil si, velgerne blir bedt om å ta stilling til en intensjonsavtale om kommunesammenslåing. Alt er det ikke oppnådd enighet om, og noe er ikke berørt enda. Blant annet finner jeg ingen ting om valg av kommuneblomst for en eventuell ny kommune. Ettersom det er lang og god tradisjon for ikke å komme med verken sterk eller svak agitasjon på valgdager, lar jeg være å gjøre det akkurat nå. Jeg skal heller ikke avsløre hva jeg har stemt, eller hva jeg tror blir utfallet av folkeavstemningen. Men jeg har en klar oppfatning av hvordan jeg tror det går. Men noen illustrerende bilder fra mitt stemmelokale deler jeg uten forbehold. Den noe variable bildekvaliteten skyldes at det denne gangen er mobilbilder som er brukt.


Arne Bakken er rutinert og stilsikker stempelfører ved alt av valg i vår stemmekrets.


Tendenser til kø da jeg kom til stemmelokalet, uten at det så ut til å stresse de rutinerte medlemmene av stemmestyret.


Her er de tre alternative stemmesedlene vi hadde å velge blant.


Valget er tatt, og her går stemmeseddelen i urna.


For sent å angre, men har jeg valgt riktig…..


Etter avstemningen stakk jeg innom Joker Bogen for å se hva som tok seg best ut, Nærøy og Vikna tett sammen…..


……eller med behørig avstand. Ja det er det garantert flere syn på.

Tur til Trolltunga

Denne sommeren og høsten har det vært hyppige presseoppslag om utslitte turgåere som ikke har klart å komme seg ned ved egen hjelp etter turer til Trolltunga. Det sier meg at folk ikke må legge ut på turer de ikke er i stand til å takle. Dette har jeg tatt innover meg, men det hindrer meg ikke i å legge ut på turer i terrenget. I kveld tok jeg turen til min egen Trolltunge. Den ligger omtrent 50 meter opp i skogen ovenfor innmarka på gården min. Den er muligens ikke så stor som den mye omtalte Trolltunga, men allikevel veldig spektakulær. Da regner jeg også med at jeg kan kalles en verdig deltaker i Friluftslivet uke som vi nå er inne i.


Nyter utsikten på min helt egen Trolltunga etter å ha trasket hele vegen uten pause.


Fantastisk å nyte en medbrakt banan, sittende med beina dinglende utfor kanten av stupet.


Også Linus tok seg en kveldstur sammen med meg, dog uten å spise banan.


Skikkelig sug i magen når man ser ut over kanten.


Følelsen av å fly blir påtakelig på sånne steder.

Helseminister Bent Høies dobbeltmoral

Helseminister Bent Høie, hva er det du driver med? Du går til et utilslørt angrep på leger som sjekker om unge jenter i noen innvandrermiljøer er jomfruer. Et sånt angrep på tradisjonene i en annen kultur tillater du deg altså. Du hevder at “en slik undersøkelse har ingen medisinsk begrunnelse og fremmer ikke god helse”. Du hevder også at det er en grov krenkelse av et ungt menneske som strider mot verdiene den norske helsetjenesten styres etter. Ja, jeg skal gi deg helt rett i det, denne praksisen er helt uakseptabel. Men har du tenkt over over at det er minst like krenkende overfor et ungt menneske å få skåret bort deler av sitt friske kjønnsorgan uten å få være med på å bestemme det. Og det har du pålagt alle norske helseforetak å tilby, altså såkalt omskjæring av gutter. Det vil si å skjære bort forhuden på penis, noe som på ingen måte kan kalles et helsefremmende tiltak, heller tvert i mot. Et pålegg som ble innført mot alle faglige råd i Norge, og som nesten ingen norske leger vil befatte seg med. Men hvis en skal følge din logikk, bør helseforetakene snarest pålegges å tilby jomfrusjekk av jenter når det er ønskelig ut fra foreldrenes ønsker og kultur. Noe annet vil være dobbeltmoral. For du kan da virkelig ikke mene at det er et større overgrep å titte på jentenes kjønnsorgan, enn det er å kirurgisk fjerne deler av guttenes kjønnsorgan? Både jomfrusjekk av jenter og omskjæring av gutter er kulturelt betingede uskikker, og må behandles likt. Synes ikke du også egentlig det, helseminister?

Men hvis du mot formodning skulle mene at når en lege ser på en jentetiss, så er det et større overgrep enn at den samme legen skjærer bort deler av en guttetiss, ja da er du proppende full av rendyrket dobbeltmoral. Det har blitt sagt at dobbeltmoral er bedre enn ingen moral, men det er jeg jammen ikke så sikker på! En ting er i hvert fall sikkert, du gir i så fall et kraftfullt og effektivt bidrag til økt politikerforakt!

Ingen, absolutt ingen, og særlig ikke kirurger, skal ha tilgang til barn og unges kjønnsdeler mot deres vilje. Skjønner du det Bent Høie? Nei du gjør nok dessverre ikke det!!!!!!

 

Ukens ku, Elise

485 Elise er denne ukens ku. For tiden er hun gårdens nest yngste ku. Sin første og foreløpig eneste kalv fikk hun 21. juli i år, en frisk og vital kukalv. Elise er rolig og snill, i likhet med de fleste av kukollegene i flokken. Som kalv hadde hun en noe uvanlig farge til NRF å være. Hun var verken svart eller rød, men noe midt i mellom. Men etterhvert har hun blitt svart. Hvor god melkeku hun kommer til å bli, er litt tidlig å si, men foreløpig ser det bra ut. Elise er datter av 11427 Framstad og hun har en avlsverdi på 8. 


Elise er ei veldig pen svart ku.


Hun trives som de andre kyrne, veldig godt utendørs.


Velskapt dame.


Hei fotograf, er det greit sånn?


Dette bildet av Elise og Sigurd viser at Elise er ei trygg og rolig ung ku. Hadde hun vært utrygg hadde hunn ikke ligget rolig når Sigurd kom for å kose.

Sunn fornuft- del 4

Punkt 4 i bloggernes “Sunn fornuftplakat” lyder som følger:

Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer, har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.

Her må jeg nok bare legge meg flat, jeg har delt en god del treningsbilder opp gjennom årene, uten å si noe som helst om hvem de passer for. Her får dere noen eksempler på det.


Dette er fra tidlig i bloggkarrieren, og jeg var den gangen lite oppmerksom på slike problemstillinger. Jeg skulle naturligvis gjort oppmerksom på at dette ikke er trening som passer for utrente nybegynnere. Dette er hardt for både kropp og sjel, og passer bare for de som har mange timer i treningsdagboka!


Her trener jeg på stavsprang med spett. Jeg glemte helt å advare om at dette er nokså risikabelt. Spettet har kun minimal svikt sammenlignet med en stav beregnet på stavsprang. Og det er dermed stor risiko for skader hvis man ikke er oppmerksom på dette faktum.


Her trener jeg på landevegsløping med Muckboots. Det er ikke spesielt skadelig, men nokså tungt. Så det hadde vært på sin plass å advare om at det kan være skadelig for motivasjonen til fortsatt satsing på landevegsløp.


Væsketilførsel under lange løp er anerkjent som både nyttig og viktig. Her står Morten Ulrichsen på drikkestasjon og langer Gammel Dansk til meg. Det jeg glemte å informere om, er at for de som har et par løpeøkter daglig, kan dette på sikt føre til avhengighet av nettopp Gammel Dansk.


Dette bildet er derimot mer i tråd med plakaten. Det vises tydelig her at alle ikke løper like fort. Morten Ulrichsen har en vanvittig toppfart, det har ikke jeg.


Her er et bilde som viser at jeg også får mye trening i hverdagen. Finner ingen grunn til å knytte spesielle advarsler til dette.


Her trener jeg staurgang. Dette anbefaler jeg ikke til folk utenfor landbruk og politikk. Staur er nokså vanskelig å holde styr på, så det kreves lang erfaring med staur før en begynner med staurgang.


Jeg har også den seneste tiden trent en del i Stallsporten hos Hilde Kyllo, men det er ikke så veldig krevende. Så heller ikke her har jeg tråkket over noen strek ved ikke å komme med advarsler.

Konklusjonen på denne gjennomgangen er at jeg har stort forbedringspotensiale med hensyn til å råde mine lesere til å avstå fra mye av treningen jeg driver med.

Ukens ku, Julie Desember

Denne ukens ku, Julie Desember er uten tvil gårdens mest fotograferte ku. Og hun er ganske spesiell også da. Hun er vår eneste STN-ku, STN står for Sidet Trønder- og Nordlandsfe. Denne rasen blir også omtalt som Rørosku. Julie Desember ble født 21. desember 2010 på Glørstad gård på Hitra, og til oss kom hun 12. februar 2011. Hun er ei lita ku med stor personlighet, og er hele gårdens kjæledegge. For å få oppmerksomhet, lager hun en kraftig lyd, som minner om en mellomting av snorking og grynting. Selv om hun er den klart minste av kyrne våre, tror jeg nok at hun selv mener at hun er den største. Disse kyrne melker ikke like mye som NRF-kua, så hun produserer rundt 4000 liter melk i året. Julie D. er veldig fruktbar, hun har fått fire kalver til nå, og det etter fire insemineringer. Nå er hun inseminert for femte gang, og hun hadde ikke omløp etter 3 uker, så det ser ut som den femte kalven er på vei. 

Julie Desember har et stort spekter av ansiktsuttrykk.

Hun er veldig godt vant med oppmerksomhet fra unger, og har ingenting i mot å få barnebarnet vårt, Ina, på ryggen.


Ute i terrenget kommer disse lette kyrne virkelig til sin rett.

Også barnebarnet Sigurd har et nært og godt forhold til Julie Desember.


Når hun har det travelt med å komme seg ut på beite, er det ikke fritt for at det blir litt sleng i juret.


Her er det Emma som prøver å friste Julie med litt godsaker.


Urnorsk ku og urnorsk bjørk.


Sigurd poserer mer enn gjerne med Julie Desember.


Selv om Julie holder på å bli en voksen dame, har hun sin ungdoms kraft i behold.


Både Sigurd og Julie Desember holder tunga rett i munnen.

Julie syns det er en grunnleggende rettighet å ha ei grov selje å klø seg mot.


Spennende med ballonger.


Viser mer enn gjerne fram hvor lang tunge hun har.

 

Sunn fornuft – del 3

Slik lyder bloggernes “Sunn fornuft-plakat” sitt tredje punkt:

Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.

Her har jeg kun i liten grad syndet mot plakaten, men helt skyldfri er jeg nok ikke her heller. Ved et par anledninger har jeg falt for fristelsen til å redigere bilder slik at kroppen framstår annerledes enn virkeligheten. Vel så alvorlig er det kanskje at jeg også har blitt fristet til å holde inn magen under fotografering. Dette er også en form for manipulering av virkeligheten. Morten Ulrichsen bryr seg derimot ikke om å holde inn magen, bortsett fra når han er i nærheten av Bondefrøken. Hvorvidt det kommer i konflikt med plakaten, står noe uklart for meg. Han kan neppe lastes, all den tid han ikke selv står ansvarlig for bloggen. Så det blir nok jeg som må ta den støyten også, når jeg er så lettsindig at jeg publiserer slike bilder.

Konklusjonen blir at jeg på punkt 3 har forbedringspotensiale, uten at jeg vil ta på meg at jeg er noen versting akkurat her!


Bilde som jeg tidligere har publisert på bloggen. Hvorvidt det er manipulert/redigert vil jeg ikke si noe om.


Jeg ønsker heller ikke å si noe om dette er redigert.


Også dette bildet overlater jeg til leserne å avgjøre om det er redigert.


Heller ikke dette bildet ønsker jeg å kommentere nærmere.


Her nøler jeg derimot ikke med å kommentere. Det er helt åpenbart at Morten driver med skamløs egenmanipulering når han opptrer i Bondefrøkens nærhet. Så slank har han ikke vært på 30 år!

 

Landbruk versus varehandel – omdømme

Nylig kom resultatet av av årets omdømmeundersøkelse. Og den viste at min egen næring, landbruket topper listen. Mens Morten Ulrichsens næring, varehandelen, ligger på bunn. Jeg er så fri at jeg tolker det dit hen at jeg framstår som svært troverdig, mens Morten Ulrichsen framstår som lite troverdig. Se selv på disse bildeeksemplene, og døm selv, hvem er mest troverdig?


Dette bildet oser av troverdighet, og gir meg som bonde stor troverdighet. Det er daglig rutine å la kyrne leke med ballonger, slik bygger jeg landbrukets omdømme. Svært troverdig promotering av av egen næring.


Morten prøver å framstille seg selv som en sunnhetsguru, og forsøker stadig å skape det inntrykket at han i hovedsak livnærer seg på gulrøtter. Spørsmålet er om det er troverdig. Og det er bare Torlaug, hans kone, sine heftige protester som har hindret ham i å omtale seg selv som Morten Kanin. 

Morten mener også at han som kjøpmann må løpe raskere enn meg som er bonde. Sannheten er nok at han løper raskere enn meg, men jeg må løpe mye lenger.

Skjermdump fra Nationen som omtaler omdømmeundersøkelsen.
 

Ukens ku, Adriana

Adriana er blant de yngste av kyrne våre. Hun ble født 11. november i 2013, og har hatt bare en kalv så langt, en oksekalv. Adriana er ei snill og rolig ku som det er trivelig å ha i besetningen. Hun er ganske storvokst og melker helt middels. Hun har en minus, og det er at hun har korketrekkerklauv på ene bakfoten. Men med god hjelp av de flinke klauvskjærerne vi har til rådighet, skal nok det gå bra. Adriana har en avlsverdi på 9, og er datter av 10795 Hoøen. Forøvrig er hun oppkalt etter artisten Adrian Jørgensen.


Nysgjerrig på omgivelsene den første beitedagen i vår.


Frydefulle hopp og sprett når hun kommer ut av fjøset.


Som de andre kyrne, liker Adriana å ha tilgang til skogholt med litt lauv og urter å bite i. Blåbærlyng er en stor favoritt å sette til livs.


I følge min datter og fotograf, har Adriana de peneste øynene av alle kyrne våre.
 

Ukens ku, Isabell

Denne ukens ku er 402 Isabell, fjøsets eldste ku for tiden. Hun ble født 12. mars i 2009 og har fått 6 kalver hittil, 3 oksekalver og 3 kukalver. Alle kalvene er født i mars, unntatt en som kom helt på tampen av februar. Med andre ord ei veldig fruktbar ku. I snitt har hun melket 9000 liter i året, og mer enn det har jeg ikke ønske om at de melker. Isabell er ei trygg og rolig ku, hun er datter av 10032 Haugset, en velkjent okse som ga døtre med godt gemytt. 


Flott ku.


Hei

Selv om Isabell er godt voksen, går hun ikke av veien for noen ungdommelige hopp og sprett når hun blir sluppet ut på beite om våren.

Når de tar er løpetur, er Isabell en naturlig anfører.


Fotogen som få.


Som de andre kyrne her på gården, tilbringer Isabell også nettene ute det meste av beitesesongen. Her fra en fin sommernatt nylig.