I helga hadde vi besøk av vårt seksårige barnebarn Sigurd, det er bestandig hyggelig. Nå har det seg sånn at Sigurd har veldig sansen for Morten Ulrichsen, de har en helt spesiell kontakt. Min kone mener at det sikkert beror seg på at Morten fungerer best sammen med folk på sitt eget nivå. Selv mener tvert i mot det har med Mortens evne til å ta alle på alvor, store som små, og det merker unger godt. Tidligere i år var Sigurd med Morten i garasjen og fikk se på motorsyklene hans. Og han fikk spesielt sansen for hans BSA 1936-modell med sidevogn. Og der og da avtalte de å ta en tur med sykkelen når det ble varmt i været. Og i går fikk Sigurd oppfylt ønsket om å kjøre motorsykkel med Morten. Sigurd fikk en opplevelse for livet, og har erklært at Morten er hans motorsykkelkompis, og det er mye bedre enn bestevenn. Og denne lille historien er kanskje en liten påminnelse om at små ting vi gjør for hverandre i hverdagen, kan bli store ting for den som er mottaker.
Morten og Sigurd i fin stil forbi Joker Bogen.
På retur, og det er ingen tvil om at Sigurd storkoser seg.
I går var det en ekstra hyggelig dag i Bogen. Det er bestandig god stemning når godværet er på plass og handelen går livlig. Men når det i tillegg står hyggelige sauebønder og deler ut smaksprøver på grillet lammelår, og en gjeng fantastiske musikere fra Kolvereid Storband spiller vakker musikk, da blir det ekstra hyggelig. Som Morten Ulrichsen sa det: – Slik skulle vi hatt det hver lørdag. Foranledningen for konserten var at det markerte starten på billettsalget til høstens store konsertbegivenhet i Ytre Namdal. Vrimmelfestivalens åpningskonsert er lagt til Herlaugshallen på Leka. Og det er ingen ringere enn Marian Aas-Hansen som skal synge med Kolvereid Storband. Det kommer til å bli en stor musikalsk opplevelse for de som sikrer seg billett. I første omgang er det kun hos Joker Bogen at disse billettene er å få kjøpt, fra neste lørdag blir det også lagt ut billetter hos Joker på Leka. Det er bare å si, løp og kjøp, for dette må alle som liker god musikk få med seg, og det hjelper også at billettene er nesten skandaløst rimelige. I mellomtiden koser vi oss med minnene om en veldig fin dag i Bogen, og henter fram det gamle fyndordet, “Life is good in Bogen”.
Her drar gruppen fra Kolvereid Storband igang sin godt halvtimes lange konsert ved Joker Bogen.
Sauebøndene Andreas Kjærstad, Elisabeth Sevaldsen og Eli Horsberg delte ut mange velsmakende smaksprøver på grillet lammelår.
Jeg hadde med meg barnebarnet Sigurd til Bogen denne dagen, og han ble så begeistret for grillet lammelår at han ba pent om å få en smaksprøve til. Et ønske Elisabeth Sevaldsen oppfylte med et stort smil.
Og de flinke musikerne spilte og bidro sterkt til at dette ble en usedvanlig hyggelig dag i Bogen.
Sigurd var en smule reservert i forhold til storband/jazzmusikken som ble spilt i Bogen denne dagen. – Litt rar musikk, var hans ærlige dom. Han skulle ønsket at det var rockekonsert i stedet.
Ove Petter Gansmo trakterer sin saxofon på ypperlig vis.
Eirin Trøbak var vokalist i anledning denne konserten. Av en eller annen grunn kastet hun hyppige blikk på en av saxofonistene.
Det var ikke Brynjulf Flasnes hun så på, men det kunne hun godt ha gjort, for han er musiker i toppklassen.
Storbandets musikalske leder Øyvind Nordstrand trakterte klaviaturet så sedvanlig vis, altså med presisjon og stor musikalitet.
Storbandets styreleder Eskil Laukvik bak trommene, her får han musikalsk støtte av Tom Antonsen som slår på plastkasse, eller Gutviktromme som den også er kjent som. Tom spiller til vanlig saxofon i storbandet, denne dagen var han lydmann.
Steinar Flasnes hadde ligget i billettkø i bobilen sin, og fikk kjøpt den aller første billetten til høstens storbandkonsert med Marian Aas-Hansen.
Dagens vert, Morten Ulrichsen hos Joker Bogen, fortalte Tom Antonsen at han var lei seg for at Tom snart flytter til Stryn. Tom, som har markert seg sterkt på mange kulturelle arenaer de årene han har bodd her, kvitterte med en trøsteklem til til Morten.
Da skal jeg endelig få lagt ut bildene fra årets beiteslipp for kyrne. Tirsdagen fikk de slippe ut på grønt gress, ganske seint slipp i år. Det har en usedvanlig kald vår sørget for. Men nå koser de seg ute på dagtid, og snart skal de få nyte sommeren ute både dag og natt. Livet på gården blir behageligere både for folk og fe når beitesesongen er i gang. Det blir litt hopp og sprett første dagen, men ingen dramatikk i år. Ingen som sprang ned gjerdet, og alle kom pent og pyntelig inn igjen til kvelds. Fineste dagen i året for bonden er det i hvert fall.
Dagmar er ingen ungdom, men krefter til friske fraspark har hun i massevis.
Anja på tur til beitet.
Maja er ei kvige som skal ha sin første kalv i slutten av juli.
Isabell og Nora er to av de virkelige veteranene i fjøset.
Maja har levd i overkant godt i vinter, godt hold kalles det.
Violeta, Adriana og Ingrid fryder seg over friheten.
Isabell har hatt sju kalver, men er sprek som ei ungkvige enda.
Violeta.
Julie Desember har nettopp fått sin femte kalv, men er like sprek som før. I hvert fall hvis hun har tenkt det.
I dag traff jeg en helt vaskeekte redaktør da jeg var innom hos Joker Bogen. En redaktør på sykkel, faktisk el-sykkel. Og det var ingen ringere enn Snåsanytt sin redaktør Hallvard Smestad som var ute og testet ut el-sykkel som framkomstmiddel for ferieturer. Han var nå på retur fra Leka til utgangspunktet for turen som var Namsos. På Leka hadde han fotografert i og nytt natur og lokalbefolkningens selskap i to dager. Og i Bogen traff han på nok en Lekaværing, nemlig Morten Ulrichsen. Det ble også et møte mellom gammel og ny tid, Morten hadde helt tilfeldig tatt fram sin BSA 1936-modell, så det ble en seanse med gjensidig beundring av hverandres kjøretøy.
Kjøpmann Morten Ulrichsen og redaktør Hallvard Smestad prøvesitter hverandres doninger.
Redaktøren var godt fornøyd med sitt framkomstmiddel.
Morten bruker å spandere kaffe på sykkelturister som kommer innom, redaktøren ble ikke noe unntak i så måte.
Ali kaffe kurerer som kjent gruff, men det var det ikke behov for hos redaktør Smestad. Han var i strålende humør, men varm kaffe smakte nok godt i den iskalde nordavinden.
Flunkende ny el-sykkel side om side med en BSA 1936-modell. Jeg tipper at den dagen el-sykkelen er moden for skraphaugen, er Mortens BSA like fin.
Så setter redaktør Smestad kursen mot Namsos.
Mens Morten gjør seg klar til dagens reklamestunt, som denne dagen handler om nettopp Ali kaffe.
I dag var det dagen for å slippe kvigene på beite. Dette er en dag som vi ser fram til hvert år. Nå skal kvigene gå ute på beitet til ut sent på høsten, og gjøre seg nytte av beitegress, lauv og friheten på et stort beite. Det er bestandig knyttet litt spenning til hvordan det går å slippe dem. Vi leier dem i grime et stykke, før vi slipper dem. Det er bestandig noen som har litt for stor fart, og det slår aldri feil at det er ei som slett ikke vil gå. Men alt i alt gikk det veldig fint i år. Ingen brøt seg ut, og alle så ut til å sette umåtelig pris friheten. Her er noen bilder som min datter Frida tok i dag. Ta gjerne en titt innom hennes webside theedora.com. Der er det mange flotte bilder av dyrene våre, og det er også nettbutikk med klær med unikt kudesign! Den drektige STN-kviga Lykke var først ute i dag.
Lykke kvitterer med noen frydefulle og friske fraspark når hun blir sluppet løs.
Caroline var veldig medgjørlig og fulgte villig med til sitt sommeropphold i friluft.
Lisa Isabella hadde heller ingenting i mot å få noen måneders sommerferie.
Det hører bestandig med å måle litt krefter den første beitedagen, men det varer ikke lenge før det hersker full harmoni i flokken.
For første gang i livet gikk jeg i demonstrasjonstog i går. Jeg var med på Opptog for norsk landbruk i Oslo, sammen med 3-4000 andre bønder og støttespillere. Foranledningen var bruddet i jordbruksforhandlingene, og statens tilbud som vil gi bønder halvparten av inntektsveksten til andre grupper. Og det like etter at Stortinget har vedtatt at inntektsgapet skal reduseres.Derfor samlet bønder og støttespillere seg til stormønstring mot regjeringens politikk overfor landbruket. Og kampviljen var det ingen ting å si på. Arrangementet startet med konsert og appeller i bakgården i Landbrukskvartalet. Selv ble jeg vist den store ære å få lov til å være blant de som fikk noen minutter på scenen. Aldri har jeg vel følt meg mer som spurv i tranedans, men for en følelse det var å få snakke til et så stort og vennligsinnet publikum. Demonstrasjonstoget til Stortinget, og det fantastiske arrangementet der, var en stor opplevelse. Overalt langs ruta var det folk som viste tommelen opp, applauderte og uttrykte støtte. Kun et par stykker viste sitt mishag som jeg kunne registrere. Arrangementet ved Stortinget, med artister som Sigrid Moldestad, Ravi og Frode Alnæs, ble mesterlig ledet av en opplagt Åsmund Nordstoga, bonde og artist fra Vinje i Telemark. Også her var det en rekke appeller som høstet stor applaus og jubel. Et unntak var Landbruksminister Jon Georg Dale som ble møtt med talende stillhet etter sitt innlegg. Det hele ble avsluttet med sluttappell fra Bondelagets leder Lars Petter Bartnes. En begivenhetsrik dag, med det som jeg, og mange med meg, oppfatter som en rettferdig kamp for norsk matproduksjon, norske arbeidsplasser, den norske bonden, norske bygder og det norske kulturlandskapet! Dagen min startet før klokka fem på morgenkvisten, og jeg var ikke hjemme før i ti-tiden på kvelden, så det ble en slitsom dag for en aldrende bonde. Men dette ville jeg uansett ikke vært foruten. For bønder som stort sett arbeider alene, er det godt innimellom å ha fellesskap med andre bønder.
En liten del av de tusener av bønder og støttespillere som samlet seg i bakgården i landbrukskvartalet før demonstrasjonstoget.
Mange benyttet anledningen til å bli fotografert foran plakaten med Bondelagets leder Lars Petter Bartnes.
Ni Liv spilte og fikk opp stemningen før demonstrasjonstoget.
Bondelagets leder Lars Petter Bartnes omgitt av yrkesbrødre og søstre før avmarsj.
Naturvernforbundets leder Silje Lundberg var blant appellantene, og hun uttrykte sterk støtte til bøndenes krav.
Jaggu fikk ikke jeg også lov til å holde appell, ikke av det seriøse slaget, derimot forsøksvis humoristisk. Det var i hvertfall moro for meg å få snakke til et så stort publikum. Bak står programleder for arrangementet, Bondelagets generalsekretær Per Skorge.
Valkyrien Allstars overtok scenen etter meg, det var nok ikke akkurat som å hoppe etter Wirkola.
To unge demonstranter fra Nord-Trøndelag.
Dette innslaget i toget vakte stor og berettiget oppsikt.
Nordland Bondelags representanter i toget.
Mange av tilskuerne langs ruta fra Landbrukskvartalet til Stortinget uttrykte stor støtte til de demonstrerende bøndene.
Stuvende fullt og stor stemning på Eidsvolds plass foran Stortinget.
Åsmund Nordstoga gjør seg klar til programlederjobben på Eidsvolds plass, en jobb han utførte på mesterlig vis.
Frode Alnæs var blant artistene som laget god steming under arrangementet foran Stortinget.
Lars Petter Bartnes holdt en sterk sluttappell, og takket de frammøtte.
Selv benyttet jeg anledningen til å ta en selfie sammen med en bloggleser. Og det er ingen ringere enn Senterpartiets Marit Arnstad.
Her kommer mine inntrykk fra årets 17. maifeiring på Leka. Det er tredje året på rad nå at jeg deltar på feiringen ute på sagaøya, og det er like hyggelig hver gang. Årets feiring foregikk i strålende solskinn og perfekt flaggvind. De aller fleste Lekaværingene strålte om kapp med sola, og strødde om seg med vennlige smil til en tilreisende rosablogger. Selv om Lekaværingene er et stridbart folkeferd som kjemper for sin selvstendighet, har jeg aldri følt meg utrygg når jeg besøker dem. Gjestfriheten er stor, hvor ellers stiller ordføreren opp med lån av penger til en blakk tilreisende som har lyst på pølse og brød? Jo, det er selvfølgelig på Leka. Hvis verden står litt lenger enn til påske, kommer jeg tilbake neste 17. mai. Da skal jeg gjøre opp gjelda til ordføreren!
Tradisjonen tro var det lensmann Ole Chr. Holand som ledet an i 17. maitoget.
Fire korpsjenter gjør seg klar for spilling i toget, Mona Bakken Årseth, Sissel Hanssen, Julie Lian Tveråmo og Tone Rennemo.
Fønix Skole- og ungdomskorps har for tiden et stort innslag av lekaværinger.
Togets mest sjarmerende innslag, rosarussens “russebusser”.
Stor oppslutning om 17.maitoget på Leka.
Ordfører Per Helge Johansen talte og la ned blomster ved monumentet som er reist til minne om Lekas falne under andre verdenskrig.
I toget dannet ordføreren baktroppen sammen med to ridende ryttere til hest.
Toget ankommer Leka skole og Herlaugshallen.
Masse folk inne i hallen, her under et minnerikt fellesnummer med kor og korps.
Som så mange ganger før lot jeg meg avbilde sammen med ordfører Per Helge Johansen. Nytt denne gangen var at han lånte meg penger til pølse og brød. I følge ham selv har han store muskler, finansielt altså.
Vi har også etablert tradisjon for å besøke Vertshuset Herlaug for å spise 17.maimiddag. Der blir vi bestandig tatt godt i mot av Rutta og Edny som serverer skikkelig mat av beste merke.
17. mai er dagen for å ikle seg bunaden. Her viser Trond Grande fram sin mannsbunad fra Indre Sogn (ifølge ham selv). Torlaug Ulrichsen har helt uomtvistelig sognebunad.
Vertshuset Herlaug er et veldig hyggelig og realt spisested, med gjestfri atmosfære og god mat.
Fra balkongen på vertshuset ser man rett ned på Herlaugshaugen, Lekafjorden og Heilhornene.
Som de fleste sikkert har fått med seg, ble det brudd i forhandlingene mellom jordbrukets organisasjoner og staten om ny jordbruksavtale. Like etter at at Stortinget vedtok ny landbruksmelding, der det slås fast at inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper i samfunnet skal reduseres, tilbyr staten, ved regjeringen, et oppgjør der gapet ikke reduseres, men tvert i mot øker. Dette har bønder over det ganske land, meg selv inklusive, reagert på. Derfor pågår det nå aksjoner over hele landet for å protestere mot at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak, og landbrukets krav. Selv har jeg vært bondelagsmedlem og tillitsvalgt på lokalt nivå i mange år. Jeg må virkelig si at jeg er spent på om stortingsflertallet vil følge opp sin egen landbruksmelding, eller om det bare var uforpliktende fine. Det er nå vi får se om de mente noe med å redusere inntektsgapet. Jeg ikke så veldig tung å be da min lokallagsleder Eli Horsberg spurte om jeg kunne bli med henne på en klistremerkeaksjon på vår lokale Jokerbutikk. Der satte vi på klistremerker på pakninger med mat produsert av norske bønder og norsk foredlingsindustri. Budskapet på klistremerkene er som følger:
Denne listen kunne godt vært gjort lenger, men i denne aksjonen er det disse punktene man har valgt å fokusere på.
To av produktene vi satte klistremerker på i dag, jeg vil påstå at dette er en snill og lite provoserende aksjonsform.
Eli Horsberg er mangeårig leder i vårt lokale bondelag, og har også lang fartstid som tillitsvalgt i landbrukets organisasjoner både regionalt og nasjonalt.
Her er det meieriproduktene som Eli utstyrer med klistremerker.
Eli brukte ikke lang tid på å fordele flere hundre klistremerker på de norske matvareprodukten i hyllene hos nærbutikken vår.
Tradisjonen tro har jeg gjennomført en skikkelig 17. maimaraton i dag. Jeg er selvoppnevnt støttekontakt for Morten Ulrichsen på 17. mai. Morten spiller i Fønix Skole- og Ungdomskorps, og de har tre tog å spille i på nasjonaldagen. Morten er såpass opp i årene, at han må mobilisere alt av krefter for å gjennomføre all denne spillingen på sin tuba. Derfor trenger han litt moralsk støtte på en sånn dag. dagen startet på hjemmebane med tog fra ungdomshuset vårt, og fortsatte i nabogrenda Gutvik kort tid etterpå. Etter Gutvik fortsatte vi til Leka, men det får jeg komme tilbake til i neste innlegg.
17. maitoget på Sørhorsfjord har satt seg i bevegelse fra ungdomshuset Vonheim, med Fønix Skole- og Ungdomskorps i front.
Men før man kommer så langt, må toget organiseres. Her er det fanebærerne til Kjella barnehage som har gjort seg klar.
Ingen ringere enn Lars Berg-Hansen, som representant for 17. maikomiteen, ønsket velkommen, og organiserte toget.
Her har korpset startet spillingen før avmarsj.
Jeg måtte selvfølgelig benytte anledningen til å få et bilde sammen med en bunadskledd Bindalsordfører Britt Helstad.
To gutter som åpenbart gleder seg over feiringen, Martin Kjølstad og Njål Torgnes Kristensen.
Så var det klart for feiring i Gutvik, der hadde man stablet på beina flaggborg av bygdas ungdom.
Lite, men velorganisert og entusiastisk tog i Gutvik.
Veldig muntre musikanter i korpset vårt.
Min kone fikk akutt behov for ventilolje under toget i Gutvik, da ble det min oppgave å løpe i forvegen til bilen for å hente denne flaska. Jeg løp utrolig fort, og ser på meg selv som litt av en helt som reddet denne situasjonen. Treg tromboneslide er helt krise på 17. mai.
På 17. mai kan ikke alle gå i tog. Noen må også trå til i komiteen. I Gutvik var blant andre Jan Tiller, Svein Kristian Garnes og Else Marie Garnes i komiteen, og her er soddet snart klart til servering.
Selv om våren til nå har vært både sein og kald, har vi begynt å tenke på beiteslipp. Og da er det godt for de firbeinte å ha gode klauver å gå og løpe på når de skal ut. Da må vi tilkalle klauvskjæreren, og i dag kom, som så mange ganger før, Kjell Østrem med klauvboks og vinkelsliper til gårds. Og jobben gikk radig unna, vi har rimelig tamme og medgjørlige dyr, og både bonde og klauvskjærer var også i det medgjørlige hjørnet. Så da gikk det hele som en lek. Ingen av kyrne hadde nevneverdige skavanker eller plager i klavene heller. De trengte bare en justering. Det er vel også på sin plass å nevne at en dag med klauvskjæring, også blir en dag med gode historier, livsvisdom og betydelige mengder skitprat. I hvert fall når det er Kjell Østrem som er på ferde. På slutten kom vi også inn på kommunereformen, og vi pratet spesielt nedlatende om ett parti. Men det kunne ikke falle meg inn å røpe hvilket parti det er…….
Kjell poserer gjerne med kundene sine, her det Anja som har fått justert klauvene sine.
Iselin har vært gjennom denne prosedyren mange ganger før, og tar det med stoisk ro. Hun skjønner nok at hun må ha gode klauver når hun skal igang med sine velkjente hopp og sprett.
