I dag er det faktisk et år siden jeg posta det første innlegget på bloggen. Med andre ord en merkedag, kanskje ikke for menneskeheten, men i hvertfall for meg. Hvordan markerer man så en slik begivehet. Jo med en spørsmålsrunde selvfølgelig. Hvis det er noe dere har lyst til å spørre meg om, så er det bare å skrive spørsmålet i kommentarfeltet. Og hvis spørsmålene er gode nok, så skal jeg svare på videoblogg. Legger ved noen bildekavalkader fra den forrige runden med blogging. Så blogges vi så snart at dere nesten ikke merker at tiden har gått.
I morgen er det 17. mai, dagen da alle som har spesielle og flotte biler, gjerne viser fram kjøretøyet sitt med ekstra stolthet. Som så mange andre, pynter jeg min Baleno med friskt bjørkeløv i anledning dagen. Både for å friske opp bilen og for å prise våren. En annen tradisjon vi har her, er å henge et grantre bak bilen. Dette er for å håne jula, og for å markere at vinteren er over. Det er et spektakulært syn når alle i bygda kommer til 17. maifeiring med et grantre bak bilen.
Vi har også fått en hyggelig hilsen fra presidenten i International Baleno Club, svenske Bosse Jokke Hammarström. Det varmer en Balenoentusiast.
Mange har lurt på hvordan det har seg at jeg i en alder av 50 nesten ikke har rynker rundt øynene. Svaret på dette er ganske enkelt 5 om dagen. En halvtime med hver av de 5 holder rynkene borte. Etterpå har jeg på sukker og fløte, og vips så har jeg en velsmakende dessert. Vi kaster jo ikke mat, gjør vi vel?
Nå er det de mannlige ansatte ved Matkroken Bogen som skal presenteres. Snadder for de kvinnelige leserne.
Dette er Morten Ulrichsen, bakersønn fra Leka som vant prinsessen og halve Matkroken. Med andre ord, han er gift med daglig leder og kan godt beskrives som Matkroken Bogens maskot.
Forleden dag fikk jeg pakke i posten. Det var ny vernebukse fra min nye vernebuksesponsor Ørjedal Maskin i Hattfjelldal. Førøvrig også min faste leverandør av traktor. I dag har jeg prøvd den nye vernebuksa for å finne ut om den var komfortabel og kledelig. Må si at jeg er veldig fornøyd. Nylig så jeg på nettet at man skal være naken under bunaden, det samme gjelder for vernebukser. ikke noe rart med det i det hele tatt, man er jo naken under undertøyet også. Eneste minus med denne buksa må være at mobillommen er litt liten, men det lar seg jo enkelt ordne. Legg også merke til motorsagveska, mye stiligere enn hvilken som helt Louis Vuittonveske. Når får vi se Mette-Marit med en sånn veske?
Denne uken har krav om mer forskning på flått og sykdom vært et hett tema. Allerede 6. desember 2012 sto dette på trykk i Norsk Landbruk.
Flåttbåren sykdom er et stadig tilbakevendende tema i media. Nå er det Lars Monsen som har gitt ansikt til dette fenomenet. Selv har jeg også gitt ansikt til temaet. Universitetssykehuset I Nord-Norge har valgt å benytte seg av mitt portrett for å oppfordre blodgivere til å teste seg for antistoffer mot Borrelia. Det er den berømte flåttguruen Dag Hvidsten som står bak det hele.
For meg som har vokst opp med flått, og nærmest sett på den som innpåslitne småsøsken, er det en merkelig opplevelse å se at den har blitt så farlig for oss mennesker. Og når blodgiverne nå skal testes, reiser det en rekke nye spørsmål som vi ganske enkelt må forlange å få svar på.
For eksempel er jeg stor fan av den amerikanske vampyrserien True Blood. Kan vampyrer bli smittet med Borrelia hvis de biter en smittet person? Eller er vampyrisme ganske enkelt en flåttbåren sykdom? Risikerer jeg å bli vampyr når jeg blir bitt av flått? Og har jeg i så fall kjangs hos Anna Paquin? Disse spørsmålene krever jeg at det blir forsket på, og jeg forventer gode svar før jeg blir for gammel. Jeg vet jo utmerket godt at vampyrisme stopper aldringsprosessen, så det haster i grunnen litt.
Plakaten som henvendte seg til blodgiverne.
Her studerer jeg flåttforskeren under flåttfangst.
Flåttforsker Dag Hvidsten i aksjon med flanellografen.
I sommer gikk jeg rundt og var sikker på at jeg hadde blitt kjendis. Etter en rekke avisoppslag om Terjes Superblogg mente jeg at jeg hadde grunn til å tro at kjendisstatusen var klar. Ikke minst etter tre opptredender på NRK1, Dagsrevyen, Sommeråpent og Førkveld, mente jeg at jeg hadde grunn til å tro at jeg hadde blitt kjendis. Jeg skrev autografer og stilte opp til fotografering sammen med fans. I det hele tatt så kjendisframtida lys ut. Stor var min forbauselse da NRK ringte og spurte om jeg ville være med i underholdningsprogrammet De ukjente. Og det som en av DE UKJENTE, ikke som deltaker på et av kjendislagene. Wtf lissom, jeg ukjent? Men jeg måtte snart bare innse at kjendisstatus er like flyktig som snø ved St.Hans. så jeg bet i det sure eplet, og stilte opp i programmet, og nå var rollene byttet om. Denne gangen var det jeg som stilte opp til fotografering sammen med kjendisene. Sånn kan det gå!
Tenkte at dere skal få bli kjent med fotografens personlige ku, Julie Desember. Hun er født på Hitra, og kom til oss for litt over to år siden. Julie Desember er som hitterværinger flest veldig vilter og leken, og har hatt mye moro sammen med Frida Isadåra. Her leker de seg godt ute på beitet.
