Dette sto på trykk i Norsk Landbruk 22. november 2012.
Dugnad for å få potetavlinga i hus har lange tradisjoner. I høst deltok jeg som så mange ganger før i potetdugnad hos naboen. Han holder på tradisjonene og bruker gammeltraktor med kastehjulsopptaker. da kreves det at mange stiller som plukkere. Det er der jeg kommer inn. Jeg er bestandig nøye med å finne riktig antrekk til enhver begivenhet og anledning. Denne fine høstdagen landet jeg på fleecejakke og kilt. Det med fleecejakke gikk helt fint, mens kilten derimot viste seg å være mer kontroversiell. En av de kvinnelige potetplukkerne fikk utover dagen en lei tendens til å komme tett innpå meg bakfra, og til slutt kunne det ikke gå bra. Hun undervurderte tydeligvis sin egen evne til å takle sterke inntrykk. Heldigvis var det kyndig personell til stede, som fikk lagt henne i stabilt sideleie. Etter at hun kom til seg selv, fikk hun snakke ut om opplevelsen, såkalt debriefing. Etter det jeg vet, har hun ikke pådratt seg varige fysiske mèn.
Nå syntes jeg det var på tide med dagens outfit. Har vært på bloggen til Andrea Badendyck for å få inspirasjon til poseringer, syns at jeg lærte veldig mye. Hun er dødsflink til å posere, særlig får hun rumpa veldig godt fram på mange bilder. Antrekket er sokker av merket National, kjøpt på Felleskjøpet, jeans fra Jack & Jones, kjøpt på Fashionbox på Kolvereid. T-skjorta fikk jeg i dag på et landbrukspolitisk møte for å fortelle en vits. Jeg fortalte en vits, og politikerne i panelet var vitser. Men de fikk T-skjorte de også da.
Som jeg tidligere har skrevet, kommer jeg til å legge ut de bloggbidragene jeg har hatt på trykk i Norsk Landbruk. Her kommer det første som sto på trykk 8. november 2012.
Bekjempe høymolsyre
Mange bruker store summer på å bekjempe dette utskjelte ugraset. Høymola skal bekjempes for enhver pris. Man kan jo spørre seg om ikke dette grenser inn til diskriminering av arten. Det kan godt være at dette strider mot internasjonale konvensjoner, og det vil vi vel ikke ha på oss? Selv har jeg bestemt meg for å se på høymola som en uutnyttet ressurs, og ikke bare et problem. Derfor har jeg tatt i bruk det gamle, tradisjonsrike redskapet sigd, eller skjørrå som vi sier på dialekt, og høstet inn høymole. Så har jeg bundet høymola sammen i passe store bunter, og jeg planlegger å selge buntene som julenek når det nærmer seg jul. Har også høstet noen bunter avblomstret geitrams, som jeg har bundet sammen på lignende vis. Tenker å selge høymola som vanlige nek til en pris av for eksempel 50 kr. Geitramsnekene vil jeg markedsføre som økologiske nek til 150 kr stykket.
Kan ikke skjønne annet enn at det må ligge et stort uutnyttet potensial i disse produktene. Så er det sikkert noen som vil innvende at småfuglene neppe vil spise av disse nye typene julenek. Nei, det kan godt være, men hvem har vel sett at de samme småfuglene spiser av de tradisjonelle havrenekene? I første omgang vil jeg selge dem ved den lokale butikke, Matkroken Bogen. Da vil jeg også kunne gi dem betegnelsen kortreiste nek (må ikke forveksles med å gifte seg med nabojenta). Jeg vil komme tilbake til saken når jeg har hatt utsalgsdag.
En liten hilsen fra fotografen. Livet er travelt for kjendiser, derfor opptatt i helga. Pappa sang forresten en sang han har funnet på selv når vi satt over 40 stk og spiste middag, vet ikke hva jeg skal si om det. Som datter var det enten kleint eller imponerende, velg selv hva dere tror jeg synes om stuntet hans. Blogges i morgen!
Som blogger føler jeg meg forpliktet til å holde meg orientert om trender i tiden. Blandt bloggere er det veldig populært å forstørre diverse deler av kroppen. Enkelte kroppsdeler er for mitt vedkommende lite aktuelt å forstørre, mens andre er mer aktuelt å vurdere. Derfor prøvde jeg å finne ut hvordan jeg ville ta meg ut med forstørrede lepper. Bildene er tatt av meg selv med mobilkamera, det forklarer den noe labre bildekvaliteten. Men det gir jo et godt inntrykk av hvordan jeg ville se ut med “filler” i leppene. Kanskje litt frekt å spørre, men hva synes dere?
De som fulgte med på bloggen i fjor sommer, husker kanskje at jeg har et spesielt forhold til plastposer. Og særlig poser fra Matkroken. Og siden sist har det skjedd spennende ting med Matkrokenposene. Ikke bare har de skiftet design, de har også blitt mye lettere å bære. Hva det er som gjør det vet jeg ikke, jeg mistenker at det er nanoteknologi. For forskjellen er påfallende. Denne dokumentarreportasjen gjorde jeg tidligere i dag hos Matkroken Bogen.
Ny type pose til venstre, gammel type til høyre. Havsalt er veldig tungt, og jeg bruker mye salt både til å strø i sårene, og til å ha i grøten. Her putter jeg salt i gammel pose.
Som dere ser er posen tung å bære, og holder på å ryke.
Det er ikke bare motorsag og machoting som opptar meg for tiden. På lørdagen feirer vi konfirmasjon til min fotografs lillesøster, og da må det bakes. Ettersom jeg er blogger, må det naturligvis bli cupcakes, men ikke hvilke cupcakes som helst. Jeg sverger til sunne cupcakes med diverse grønnsaker, knekkebrødbiter og havregrynstrøssel. Alt må ikke på død og liv være usunt fordi det er konfirmasjon. Lurer virkelig på hvor det kommer fra, at på kakebordet skal det være bare usunne kaloribomber. Vi har jo alle linjer og former vi gjerne vil ta vare på.
Viktig å fylle formene med akkurat passe mengde cupcakerøre.
