Det er varslet storm i kveld og natt, men så langt er det bare laber bris her. Tidligere i dag var det litt friskere, men ikke noe uvær å snakke om. Noen heftige regnbyger var det innimellom, men også sol. Og når sola og regnbygene kom samtidig, ble det en veldig fin regnbue. Klarte å fange regnbuen på bilder, og de deler jeg med dere her, samtidig som jeg ønsker god helg til alle som leser dette!
Etter besøket av delegasjonen fra Vikna, har vi satt fart i arbeidet med den nye storkommunen. Mye er allerede på plass, rådmann og ordfører er på det nærmeste avklart. Også kommunesenter er avklart, det kan ikke bli annet enn Bogen. Det vi nå må finne ut er hva kommunen skal hete, og da mener vi at Bogen også vil være et passende navn på kommunen. Men her er vi åpne for forslag. Og hvis noen er villig til å utarbeide et nytt kommunevåpen, tar vi i mot forslag med takk. Inntil dette foreligger, hadde det vært fint om vi kunne få bordvimpler med kommunevåpenet til alle de aktuelle kommunene, Bindal, Leka og Nærøy for å ha på kaffebordet hos Matkroken Bogen. Viknas kommunevåpenvimpel er allerede plassert der. Det kan sees på som en tilvenningsperiode. Hvis vi ikke får sånne vimpler, ser vi oss nødt til å lage dem selv! Men som sagt, send gjerne forslag til kommunevåpen for Bogen kommune.
Rådmann i Bogen kommune? Ja det er ikke usannsynlig. Det vil være banebrytende med rådmann i butikk!
Morten vet å te seg i det offentlige liv, og er vel vant med å pryde avisenes forsider. Det skulle borge for at han vil passe godt inn som rådmann.
Også på den gamle butikkvekta tar vimpelen seg godt ut. Men vi skulle hatt flere.
Selv vil jeg muligens vurdere å si ja til et tilbud om å gå inn i rådmannens rådgiverstab. Som en slags spindoctor.
Morten er helt klinkende klar på at hans gamle klassekamerat Per Helge Johansen, nå ordfører på Leka, skal være ordfører i den nye storkommunen.
Tidligere i år lanserte Morten Ulrichsen og jeg tanken om legge kommunesenteret i en ny storkommune i distriktet vårt til Bogen. Dette for å hindre en opprivende strid mellom Kolvereid og Rørvik. Morten lanserte seg selv som ny rådmann i en sammenslått kommune. Da som rådmann i butikk, men han satte også som betingelse at Lekaordfører Per Helge Johansen ble ordfører i den nye kommunen. Frem til nå har det vært stille i det offentlige rom om denne ideen. Men nå begynner det å skje ting. Før helga fikk vi besøk av en delegasjon fra Vikna kommune som ville lære mer om Bogen og planene våre. Delegasjonen besto av store deler av Viknas kommuneadministrasjon, men rådmannen manglet. Jeg antar at det var av frykt for å miste jobben til Morten, uten at jeg vet dette sikkert. Delegasjonen fra Vikna var overraskende positive til planene våre, så det er helt tydelig at ting er på gang nå.
Her fra blogginnlegget der vi lanserte planene våre.
Her ønsker Morten og jeg velkommen til Viknas kommuneadministrasjon.
Utenfor Matkroken Bogen ga vi en kort og lettfattelig orientering om planene våre.
Gaver fikk vi også, Vikna kommunes vimpel, samt brosjyrer om Vikna.
Ingen fra delegasjonen ville ha navnet sitt nevnt, saken er fremdeles kontroversiell i øykommunen. Legg merke til at det bestandig er noen som prøver å provosere. Coop-pose utenfor en Matkrokenbutikk en noe drøyt. Men Morten overser det hele.
Og naturligvis ble delegasjonen traktert, kaffe og rosa donuts mente vi var passe servering. Dette er tradisjonsmat fra Bogen.
Delegasjonslederen, som altså vil være anonym, likte både serveringen og planene våre.
Etter å ha lest oss opp på Viknabrosjyrer, har vi bestemt oss for at Vikna får bli med i storkommunen.
I går kveld var vi heldige å få være med på førpremiere på Jarle Mogårds film “Hjem”. Filmen er i hovedsak filmet i Gutvik, og derfor valgte filmskaperen å legge førpremieren nettopp til Gutvik Grendehus. Dette er en real feelgoodfilm, og jeg må si at jeg likte filmen veldig godt. Jeg er ingen filmskribent, det er det andre i familien som beskjeftiger seg med, så derfor skal jeg avstå fra å komme med noen anmeldelse. Men arrangementet i går kveld var av det glamorøse slaget, og jeg tror bildene her viser bedre enn ord hvordan kvelden var. En utrolig kveld i et lite grendesamfunn, det var mange stolte gutvikværinger å se. Gratulerer til alle i filmteamet hos Tidevann Film, og gratulerer Gutvik. Dette var bra!
Forventningsfullt premierepublikum venter på at filmcrewet skal ankomme Gutvik Grendehus.
Her får filmskaper Jarle Mogård servert champagne av Else Marie Garnes, men Bjørg Tiller står klar med roser. De to damene representerer Gutvik Grendelag.
Hele filmcrewet på trappa til grendehuset, mens de mottar publikums velkomsthyllest.
Bjørg Tiller demonstrerte for resten av oss, hvordan man skrider over den røde løper.
Så var det publikums tur til å gå den røde løper, og så vidt jeg kunne se, var det ikke et eneste feiltrinn.
Premiereløvene Torlaug og Morten Ulrichsen, poserte villig for pressefotografene.
Vi fikk servert lekker spekemat levert av Lekamøya Spiseri.
Helen Elvheim og Gunn Tryggestad i munter passiar etter filmpremieren.
Mann for sin hatt, Jan Tiller var kveldens konferansier. Han ledet festlighetene med myndig hånd og malmfull røst.
Lekas varaordfører Trond Hiller, eller ordfører i Gutvik som han gjerne omtaler seg som, viser her at verdensmoten også har nådd til Gutvik.
Slike stilfulle arrangementer innbyr også til romantisk stemning ved bordene. Børge Lysfjord får her god respons fra ektefellen Bjørg.
Hovedrolleinnehaver Per Blomstrøm feirer i baren sammen med Jan Tiller. Høyst fortjent!
Gårdsdagen på gården Opdal på Nord-Horsfjord ble en stor suksess. Og det fortjente virkelig de dyktige arrangørene, for her er det gjort mye og godt arbeid. Her var det mye og se på, dyr, gammelt utstyr fra gårdslivet, separering av melk, smed i aksjon. Og ikke minst mye god mat og drikke. Og masse aktiviteter for store og små. Et svært innholdsrikt arrangement som arrangørene virkelig kan være stolte av. Og det kom mye folk, og det var ingen tvil om at de frammøtte koste seg.
Vaktler og høns var noen av dyrene som kunne beskues i dag.
Mine barnebarn syntes grisene var veldig fine.
Hestene tiltrakk seg mye oppmerksomhet, ikke rart, det var rolige, trivelige hester.
Smeden Tor Aune i aksjon.
Deltakerne i sekkeløp ga alt i et svært jevnt løp.
Villy Aune og Aleksander Lundseng separerte melk, og fikk virkelig sving på separatoren.
De nystekte svelene var populære, og jeg kan bekrefte at de var meget velsmakende.
Folk koste seg i teltet med god mat, livlig prat, samt at de studerte utstillingene av mye spennende ting fra en svunnen tid.
Et knippe av arrangørstaben, godt fornøyd med at så mange tok turen til Opdal i dag.
Her er jentene ved den påbegynte hesja, hesjing er et slit, så jeg undres ikke over at munterheten mangler her.
I det siste har det kanskje blitt skapt et inntrykk av at Morten Ulrichsen kun driver med rådgivning og arrangering av bruløp og kjører motorsykkel. Det er et feil inntrykk, han er også kremmer innimellom. Nylig fikk Matkroken Bogen en stor forsyning av gummistøvler. Og det er jo høst nå, så da blir det nok bruk for gummistøvler. Det er bestandig høytidsstemning når nye gummistøvler ankommer butikken. Gummistøvler har bestandig vært en spesialitet hos denne velassorterte landhandelen.
Morten sammen med den store stabelen av kartonger med støvler.
Sjåføren fra Bring lurte på om det var utslitt skotøy fra bruløpet som var grunnen til den store leveransen av støvler nå.
Torlaug måtte straks sjekke noe av innholdet i kartongene.
Ingen tvil om at Torlaug er oppriktig interessert i gummistøvler.
Hun finner også støvler for de minste.
Denne røde damestøvelen med snøring helt ned, er veldig stilig synes Torlaug.
Nå på lørdagen er det klart for gårdsdag på gården Opdal på Nord-Horsfjord. Det er tre driftige damer i utkantslaget Optimisten som har gått i bresjen for dette familiearrangementet. Fokuset er på gårdsdrift før i tida, så det vil blant annet være utstilt gamle jordbruksredskaper. Det vil også bli konkurranser som potetløp, kjerringbæring, natursti med mere. Smia på gården vil være i drift, og ikke minst skal det separeres melk og kinnes smør. Det blir også mulighet til å kjøpe noe å bite i, så ingen behøver å gå sultne hjem. Det ligger an til å bli en virkelig spennende og innholdsrik ettermiddagsstund på Opdal. Damene antyder også at det blir fine premier å vinne i de forskjellige konkurransene.
Disse tre damene er selvoppnevnt styre i utkantsforeningen Optimisten. Fra venstre, Ann Helen Øvergård, Linda Skogseth og Mette Lundseng.
Slik hadde det kanskje sett ut om de hadde blitt tatt bilde av for 100 år siden. Man smilte ikke på bilder før i tida, kanskje det var fordi man ikke hadde tenner?
Ungene skal få prøve å ta opp potet med grev på gårdsdagen.
Linda Skogseth frister en noe skeptisk Mette Lundseng med gulrot rett fra åkeren.
Bindal kraftlag har investert i et gedigent partytelt som de leier ut gratis til lag og foreninger. Og ikke nok med det, de bidrar også med å sette det opp. Og det er ikke hvem som helst de stiller med. Selveste kraftlagssjef Frode Næsvold stilte opp på denne jobben.
Og som vanlig når det er dugnadsarbeid i bygda, er John Arne Engan med og bidrar.
Einar synes slegga er passende redskap for ham.
Her er teltet på plass, så om det skulle slenge en regnbyge på lørdagen, er det ingen grunn til å holde seg hjemme. Fantastisk tilbud fra kraftlaget dette!
Denne sommeren og høsten har det vært veldig lite tåke her. Men i dag våknet vi opp til tett tåke. Og jeg må innrømme at også dager med tåke kan være fint. Landskapet blir helt annerledes og nesten visket ut. Og særlig tåke uten regn er flott, og kyr i tåkeheimen er jeg veldig svak for.
Utsikten fra balkongen var helt annerledes i dag enn til vanlig.
Kyrne bryr seg fint lite om tåka.
Kyrne har tilgang til et stort område nå på høsten, og i dag valgte de å gå så langt det gikk an. Her på tur gjennom et skogholt.
Antydning til blå himmel.
Men fjorden er fremdeles helt tåkelagt.
Mot fjellet fikk sola fort has på tåka.
Mens på andre siden av fjorden var tåka adskillig seigere.
Men til slutt ble også dette en solskinnsdag.
Trykk på tannhjulet nederst i høyre hjørne og velg 720p (HD-kvalitet) for en bedre filmopplevelse.
Våre tenåringsdøtre bor ikke lenger hjemme. De går nå på videregående skole, og da må de bo på hybel. Men i helgene kommer de hjem, og pappahjertet gleder seg over at de mer enn gjerne vil ha kontakt med dyrene. De tar fjøsstellet, og tar ofte turen ut til kyr og kviger på beite. Frida, som er denne bloggens fotograf, i hvert fall i helgene, har oftest med seg kamera. Bente har ei favorittku som hun titt og ofte må bort til og kose med.
Bentes favorittku Nora, vil gjerne kose med bonden også.
I dag hadde Bente lyst til å prøve å ri på Nora, så da måtte jeg bare hjelpe henne opp på kuryggen. Iselin lurer nok på hva som foregår.
Både jenta og kua syns dette er helt greit.
Dette må Bente dokumentere på snapchat.
Bade far og datter er nokså lattermilde under seansen.
Når Nora begynner å gå, blir vi med ett mer årvåkne begge to.
Når farten øker, finner Bente ut at nå er det nok, og forlater kuryggen.
Og far sjøl må ta i mot jenta som hopper av kua.
Joda, vi syntes dette var en morsom ting å gjøre en søndags ettermiddag.
