Her kommer flere bilder fra min fotosafari i Gutvik i går, når en har så mange fine motiv er det litt vanskelig å begrense seg. Og til de som mener at kulturlandskap ikke er et viktig produkt av aktivt landbruk; gå og legg dere!
Gutvik, del1
I dag tok jeg meg en liten runde og knipset noen bilder i Gutvik, da jeg kjørte min datter til hurtigbåten som har anløpssted der. Gutvik er nabogrenda til oss, det bor omtrent 60 mennesker der. Både butikk og skole er nedlagt. Men heldigvis er det så mange bønder igjen at all jord blir høstet eller beitet. Det bidrar sterkt til at Gutvik framstår som en utrolig vakker og velstelt bygd. I tillegg har naturen vært raus med Gutvik. På min lille runde i dag var jeg på ingen måte innom alle perlene i grenda, men jeg fikk så mange fine bilder at jeg må dele det opp i to innlegg.
For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg skal holde årets 17.maitale i Gutvik. Derfor føler jeg at det kan være lurt å skryte litt av plassen på forhånd. På en måte sette et innskudd på goodwill-kontoen. Det tror jeg kan være nyttig, for talen er jeg mer tvilsom til.
Og denne gangen lar jeg bildene tale for seg selv.
Kraftig reaksjon fra Morten Ulrichsen
Etter at jeg la ut blogginnlegget om min bekymring for den nye landbrukspolitikken, og viste fram eksempler på at det får store ringvirkninger hvis landbruket i distriktene blir ytterligere svekket, har Morten Ulrichsen reagert. Han syntes at også han skulle vært med i oversikten over de som er avhengige av landbruket. Og jeg legger meg helt flat for Mortens tydelige påpekning. Butikken hans er jo avhengig av kunder, og selvfølgelig også avhengig av å kunne tilby disse kundene gode norske varer produsert med råstoff fra norske gårder. Så derfor ber jeg Morten om tilgivelse for denne åpenbare forbigåelsen. Og lover at jeg i fortsettelsen skal vurdere hans medvirkning i alle blogginnlegg uansett tema.
Morten er forholdsvis nyutnevnt bondevenn, så det skulle bare mangle at han fikk være med når framtida til landbruket er på agendaen.
Morten er stolt over å kunne tilby “Emmamelk” til kundene sine.
Morten har akkurat fått nye parasoller fra bondeeide Diplom-Is. Det er ingen hemmelighet at uten krokanis fra Diplom-Is, og poteter fra Hans Ranum i Overhalla, ville Mortens livskvalitet vært på et kritisk lavt nivå.
For å understreke sin bondevennlighet, ville Morten gjerne være pansermodell på bondens flotte Baleno.
Ingen tvil om at det er ekte kjærlighet mellom kjøpmann og parasoll. Morten er en nøktern mann som det er lett å glede.
Skytterdebut
I dag gjorde jeg min egentlige debut som skytter. Riktignok har jeg skutt litt med luftgevær de siste vintrene, og jeg skjøt også litt men mens jeg var guttungen. Men det er altså 36 år siden sist jeg skjøt på bane, og det var på 100 meteren. I dag debuterte jeg som seniorskytter på 300 meter. Må si jeg ble ganske skremt og ikke så lite starstrucked da det gikk opp for meg at jeg skulle skyte ved siden av tidligere skytterprins Hans Bakken. Men uten å skryte, så må jeg si at det ikke er så vanskelig å skyte. Det er egentlig bare å holde geværet helt i ro, og trekke rolig og kontrollert av. Jeg må også legge til at jeg ikke er ekvipert med utstyr for skyting, så jeg må rette en stor og inderlig takk til Jan “The man” Tiller for lånet av treffsikkert våpen, og til Andreas Øvergård for lånet av jakke og hanske. Vi har begge omtrent samme atletiske overkropp, så det passet som hånd i hanske. Andreas bisto også med hjelp til å skru på siktet, samt fotografering. ¨Derfor dedikerer jeg dagens 3. plass i klasse 1 til ham. 3. plass er jeg godt fornøyd med, selv om jeg tviler på at det var særlig flere enn tre skyttere i min klasse i dag.
Her holder jeg på å finne ut av hvordan jeg skal montere reima på armen.
Her har jeg funnet en god liggestilling. Hans Bakken ser en smule lattermild ut, kanskje han syntes jeg var i overkant amatørmessig.
Full action, synd at jeg ikke kan legge ut smellene her.
Proffe skyttere vil sikkert ha innvendinger mot liggestillingen, men pytt sann.
Og slik ble resultatet seende ut, 244 er jeg godt fornøyd med. Det skal også sies at Hans Bakken ga meg kred for den avsluttende 10-skuddsserien. Tenke seg til at en skytterprins skryter av skytinga mi. Det blir omtrent som at Sissel Kyrkjebø hadde skrytt av synginga mi. Men det har ikke skjedd, ikke enda i hvert fall.
Stor uro
Før stortingsvalget i fjor høst, hadde jeg et innlegg her på bloggen der jeg kalte det forestående valget et skjebnevalg. Jeg advarte mot konsekvensene av landbrukspolitikken til de blå partiene. Og jeg ga utrykk for at den rødgrønne regjeringens politikk ville gavne landbruket og distriktene langt bedre enn en blåblå regjering. Sjelden har jeg fått så mange kommentarer som på dette blogginnlegget. Noen støttet meg, mens andre gikk hardt ut mot meg. Ord som “svartmaling”, “fordummende” og “skremselspropaganda med fjollebloggen” ble brukt. Nå har vi fasiten på hva de blåblå ønsker for landbruket, tilbudet til landbrukets organisasjoner kom for to dager siden. Og det er dyster lesning for alle som ønsker fortsatt landbruk over hele landet, og for alle som har som mål at matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsøkningen. En ting er at den økonomiske rammen i tilbudet er mager, men langt verre er innretningen av tilbudet. Tredobling av maksimal melkekvote og vridning av støtte over til de største brukene, vil uvilkårlig føre til konsentrasjon av landbruksproduksjon i noen få regioner der forholdene ligger til rette for stordrift. Det meste av fedrelandet egner seg ikke for stordrift. Svært mange bygdesamfunn står i fare for å rakne hvis regjeringens politikk får gjennomslag. Mange arbeidsplasser vil ryke hvis landbruket forsvinner, ikke bare i landbruket, men også hos de mange store og små virksomhetene som er direkte og indirekte avhengige av landbruket. Jeg vil også minne om at aldri har maten vært så billig i Norge som den er nå, sett i forhold til andelen av inntekten folk bruker på mat. Det blir usaklig å sammenligne med priser i utlandet som har et helt annet lønns- og kostnadsnivå. Vil også minne om at andelen av statsbudsjettet som går til landbruksstøtte, er på et historisk lavt nivå nå.
Jeg har en ganske lang periode nå, med ujevne mellomrom, hatt blogginnlegg om “bondens serviceapparat”. Det har blant annet vært min intensjon å vise fram ringvirkninger av å ha et aktivt landbruk, og de arbeidsplassene det genererer. Her kommer det en liten påminnelse om noen av dem som har sitt daglige virke som følge av at vi har landbruk.
Inseminør Rune Møinichen sørger for at det bli kalv i kua, og er uvurderlig i storfeholdet.
Terje Stene på kraftforbilen sørger for leveranser av kraftfor til dyrene på gården.
Når for eksempel gjødselpumpa trenger en overhaling er landbruksmekaniker Svein Vågan god å ty til.
Dyrlege Christian Wendelbo er en av mange flinke veterinærer som tar seg av dyrehelsen på norske gårder.
Elektrikerne har også mange oppdrag rundt om på gårdene. Her er Øivind Alstad fra Bindal Elektro i ferd med å reparere silotalja mi.
Ola Helstad driver landbruksverksted på den lille plassen Helstad, her har han fikset motorsaga mi, og det er ikke første gangen.
Det jeg har vist fram her er bare et lite utvalg av det som landbruket gir av ringvirkninger. Og jeg våger den påstanden at dette nå er satt i spill av Høyre/Frp-regjeringen. Så blir det spennende å se hva forhandlingene fører til. Og hvordan Stortinget forholder seg ved et eventuelt forhandlingsbrudd.
Flybilder, Rolf Mikkelsen
På denne bloggen har jeg vært innom flere av sjangerne innen bloggverdenen. Men sinnablogger har jeg ikke vært før i dag. Men nå er jeg så inderlig forbannet at jeg tyr til bloggen for å få utløp for sinnet. Samtidig som jeg vil advare mot et helt konkret firma, Flybilder, Rolf Mikkelsen fra Fredrikstad. Det hele startet den 13. desember, da fikk vi besøk av en svenske med litt rar hårsveis og ekstremt høy og gjennomtrengende stemme. Men han var jo hyggelig nok, og viste seg å selge flyfoto for Rolf Mikkelsen. Jeg burde nok ha ant uråd, for dette var jo fredag den 13. Men han insisterte på at vi måtte ha flyfoto av gården, for det var bortimot den peneste gården han hadde sett. Og da det gikk opp for ham at det var bilder av barnebarna våre vi hadde på veggen, gikk han nærmest opp i fistel over at vi som var så unge kunne ha barnebarn. Da vi fortalte ham at vi var over 50 begge to, falt han fullstendig i staver over hvor godt vi holdt oss. Men det hele endte med at vi bestilte et flyfoto av gården, og vi fikk også et raust avslag i prisen mot at vi betalte kontant. Joda, han hadde kortterminal i bilen, men den var “lite av och på om den funkade”, så han mente det var best om vi kjørte på butikken og tok ut penger. Og slik ble det, bildet skulle komme senest i slutten av februar. Men intet bilde kom, så jeg ringte for å etterlyse det, men det var vanskelig å få svar hos Rolf Mikkelsen. Men til slutt fikk jeg svar, og de kunne ikke skjønne at jeg ikke hadde fått bildet, men de skulle sjekke opp og ringe senere samme dag. Men ingenting hørte jeg, så jeg måtte ringe igjen. Og samme prosedyre gjentok seg flere ganger, de skulle ringe tilbake når de hadde sjekket opp saken. Jeg ringte også den høyrøstede svensken, og han lovte at dette skulle bli i orden samme dag. Jeg skulle bare ta det helt med ro, ingen problemer. Selvfølgelig hørte jeg ikke mer fra dem, ikke noe bilde kom i posten heller. Så ringte jeg til dem igjen for få dager siden, og fikk til svar at dette kunne de ikke ta på stående fot. Da var begeret mitt fullt, jeg krevde å få pengene tilbake. Men fikk bare til svar at de skulle ringe meg senere på dagen. Jeg har verken fått telefon eller penger fra dem, så derfor ble jeg sinnablogger i kveld. Selvfølgelig har jeg vært idiot som forhåndsbetalte, men jeg trøster meg med at jeg i alle fall ikke er kriminell, slik som Flybilder, Rolf Mikkelsen er. Det hører med til historien at de som bestilte bilder uten å forhåndsbetale, for lengst har fått sine bilder. Selvfølgelig blir dette en politisak, og for ordens skyld har jeg informert Flybilder, Rolf Mikkelsen om at jeg kom til å offentliggjøre historien.
Slik ser den famøse kontrakten ut.
Det er uhyggelig sjelden at jeg viser fingeren til noen eller noe, men nå syns jeg faktisk det er på sin plass.
Emma på melkekartongen
Tidligere har jeg fortalt her at Emma, som er barnebarnet mitt, skulle komme på lettmelkartongen i Midt-Norge i sommer. Og nå har det altså skjedd, øyeblikket som mamma til Emma fanget med mobilkameraet sitt i fjorsommer, pryder nå melkekartongene. Og som bestefar til lille Emma, og eier av kalven Ida, skal jeg ikke gjøre noe forsøk på å benekte at dette er veldig morsomt for oss.
Dette bildet plukket Tine ut til å dekorere melkekartonger i sommer.
Emma foran melkedisken, masse “Emmamelk” der nå.
Stolt storesøster og stolt bestefar.
Mange som får muligheten til å se på Emma og kalven Ida i sommer. Ina syns det er morsomt at lillesøster er på melkekartongen.
Sånn ser lettmelkkartongen ut på nært hold, i hvertfall den ene siden.
Jesper lurte nok fælt på hva foregikk ute på balkongen.