Vi kjører i gang en ny runde med ukens ku. Og denne ukens ku er 402 Isabell. Hun er født 12.03.2009. Dette er ei ku med god avstamning, både far og morfar er kjente NRF-okser, henholdsvis 10032 Haugset og 5694 Brenden. Isabell fikk sin første kalv 7/3 i 2011, en oksekalv. Deretter fikk hun en kukalv 2/3 i 2012, og nok en kukalv 24/3 2013. Kalvingsintervallene viser at dette er ei fruktbar ku. Hun er også ei god melkeku, med fett- og proteinprosent over snittet. Ellers kan det sies at hun er ei stor og snill ku, hun er litt beskjeden og gjør ikke så mye ut av seg i flokken. Slike kyr vil gamle Norge ha!
I dag var kaffekroken hos Matkroken omgjort til strikkekroken. Fotografen min ønsker seg Karpe Diem-genser, Og det ønsket har Morten og jeg bestemt oss for å oppfylle. Derfor har vi kastet oss over garn og strikkepinner, og er på god vei til å fullføre prosjekt genser. Så noen ganger bare sitter vi i kaffekroken på Matkroken og strikker, spiser kransekake og drikker kaffe. Skal selvfølgelig komme tilbake til saken når genseren er ferdig.
Vi driver nå og forbereder nye runder med ukens ku. Dette er noe som krever litt forberedelser for å få gode bilder av kyrne og meg. Derfor er det viktig at jeg sosialiserer meg med kyrne ute på beite. Her er noen bilder fra dette arbeidet.
Etterhvert vil det komme en konkurranse på bloggen med Råskinn-t-skjorter som premier. Følg med.
Som blogger føler jeg det som en slags forpliktelse å teste ut hva det vil si å være en toppblogger. Og jeg har fått med meg at det er en stor fordel (“stor fordel”, haha, den var jeg heldig med) å ha silikonpupper hvis man vil være toppblogger. Derfor bestemte jeg meg for å teste ut konseptet silikonpupper. Må si at jeg er litt usikker på hvor fornøyd jeg egentlig er. Tror kanskje hele greia er litt oppskrytt, og jeg er helt sikker på at jeg ikke liker lukta. Nå har jeg ihvertfall prøvd det, ingen skal komme og si noe annet.
Når man har blitt så gammel som jeg har blitt, er det naturlig å innimellom oppsummere livet til nå. Nå skal jeg foreta en oppsummering av priser og utmerkelser jeg har blitt tildelt.
I 2005 ble jeg tildelt Revyprisen for beste fantasi av revygruppa i UL Fønix. Dette er en pris som henger høyt, og som jeg er veldig stolt over å ha fått.
I fjor sommer ble jeg kåret til Månedens mann av Reform, ressurssenter for menn. Først trodde jeg at dette var en bra ting. Men da jeg var med på Sommeråpent på NRK1, fortalte jeg om kåringen til Dagfinn Lyngbø og Ingrid Gjessing Linhave. Og de holdt på å le seg ihjel av det. Så da ble jeg veldig i tvil om dette var så mye å skryte av. Derfor har jeg ikke markedsført meg så mye som Månedens mann. Årets mann derimot, det hadde vært noe det. Men helst ikke hos ressurssenter for menn.
Først bare lo hun av det jeg fortalte, om at jeg var Månedens mann altså.
Så så hun at hun egentlig ble kvalm av å tenke på det.
Ja flere priser og utmerkelser har jeg vel egentlig ikke fått.
Da har vi trukket vinnerne i Matkrokenkonkurransen, vi brukte nettsiden random org til å trekke. Vi forsikrer på ære og samvittighet at trekningen foregikk på ærlig og rettferdig vis. Da har vi gleden av å kunngjøre at vinneren av den sølvfagede lommelykten ble Lisbeth ([email protected]). Den blå lommelykten gikk til Jeanette ([email protected]), og den grønne Bondevenn-t-skjorta ble vunnet av John ([email protected]). Gratulerer til vinnerne, dere kan sende en mail med postadresse, så kommer premiene til en postkasse near you soon. Og til dere som ikke vant må vi bare si tusen takk for deltakelsen. Og det kommer helt sikkert nye konkurranser utover sommeren.
Stilige lommelykter fra Matkroken Bogen.
At Morten har lyst med dem øker affeksjonsverdien betraktelig.
Jeg har besøk av mitt 4-årige barnebarn i helga, og ettersom det er lørdagskveld, syntes jeg at hun måtte få bestemme hva hun skulle få å spise til kvelds. Og hun ønsket seg straks tomatsuppe. Tomatsuppe skal bli tenkte jeg, men du skal slippe å spise denne kjedelige Torosuppa. Jeg bestemte meg for å lage suppe fra bunnen med ekte tomater. Og noen andre ingredienser som gir god smak til suppen, litt hvitløk, krydder og raust med olje.
For å jevne suppen trengte jeg mais, cornflakes er laget av mais, så det passer perfekt.
Suppen under tilberedning, og den ferdige suppen klar til servering.
Det er på tide med en konkurranse på Terjes superblogg nå. Og da kan vi lokke med premier fra Matkroken Bogen. Vi har fått to av de eksklusive Matkrokenlyktene, naturligvis med led-pærer. Vinnerne får selvfølgelig med signerte Matkrokenposer. Som en liten ekstrapremie slenger jeg med Bondevenn-t-skjorta mi. Den har kun blitt brukt under fotoseansen tidligere i vår. Må innrømme at str. M er litt lite for meg. Se hvordan du deltar nederst i innlegget.
Morten prøver å lyse opp tilværelsen.
Øynene lyser nesten like mye som lyktene.
Martin, eller Matkrokenhingsten som han liker å bli kalt, signerer Matkrokenpose.
Hagestell er en kjær hobby for meg. Foreløpig har jeg bare en busk i hagen, en tuja jeg fikk i 1995. Denne har jeg stelt med helt siden den gangen, men i år har den vært litt pjusk. Mye av baret har blitt brunt, eller kanskje er det heller beige. Dette synes jeg ikke er så veldig pent, og jeg har virkelig vridd hjernen for å finne en løsning på problemet. Og løsningen lå faktisk snublende nær. Med en grønn tusj og en god porsjon tålmodighet regner jeg med å løse fargeproblemet i løpet av den nærmeste framtid.
Ikke så veldig friskt utseende.(Jeg mener tujaen selvfølgelig)
Billig og god løsning på problemet.
Jobben er påbegynt.
Slik gjøres det, eksempel på hvor genialt og enkelt det er.
Hvis vi skal ha kino på småplasser sånn som her, er vi avhengige av Bygdekinoen. De reiser rundt i fedrelandet med mobilt kinoutstyr og viser fersk film for folk som bor på plasser uten fast kino. I går var det vår tur til å ha kino. Og som vanlig var jeg på plass for å servere vafler til maskinisten fra Bygdekinoen. Det er ikke et krav, men humøret til maskinisten blir merkbart bedre når han får fylt opp magen med vafler. Så vi tar ikke sjansen på å droppe det. Også mange faste publikummere gjør innhogg i vaffelstabelen, og når det bedrer humøret deres også, må det sies å være verdt det. Bygdekino er kjempemorsomt, det er et fantastisk flott tilbud for oss, derfor har vi holdt på med dette i 19 år på dugnadsbasis. Rundt 700 filmer har blitt vist hos oss i disse årene, som har gitt mange flotte opplevelser for bygdas unge og noen litt eldre. Men nå er det noen mørke skyer i horisonten. Film & Kino må spare penger, og da er heller ikke Bygdekinoen fredet. Hører du, kulturminister Hadia Tajik, du må sørge for at Bygdekinoen kan fortsette minst på dagens nivå. Dette er en av Norges fineste kulturinstitusjoner, nettopp fordi den når så langt ut.
Bygdekinobilen på plass utenfor Vonheim Sørhorsfjord.
Maskinisten må ha vafler og kaffe, ellers blir han ikke særlig fornøyd.
