For kort tid siden skrev jeg om rasteplassen på Årsandøya, som nærmest var gjengrodd av lauvskog og kratt, og der en eventuell fin utsikt bare var noe man i fantasien kunne forestille seg. Men her er det tydeligvis noen som har hivd seg rundt i det siste. Det har helt sikkert ingen sammenheng med at jeg skrev om det, men likevel hyggelig å observere. Forleden, en regntung kveld, var jeg innom og fikk se at det meste av kratt og lauvskog var ryddet bort. Det var god mulighet til å se sjøen, og i det hele tatt føltes det lettere å puste. Det var på høy tid at noe ble gjort, men for å helle litt malurt i begeret, ingen må tro at jobben er gjort en gang for alle. Såfremt man ikke har tenkt å holde beitedyr på plassen, kreves det nærmest årlig rydding for å holde krattskogen i sjakk. Det vet alle som har en smule erfaring med våre lauvtrær. Uansett, honnør til de som står bak ryddingen, og de som har utført jobben. pent arbeid så langt jeg kunne se.

Selv en regntung kveld sent i august, stopper det utenlandske turister på rasteplassen på Årsandøya.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fra denne vinkelen så man ikke annet enn skog og kratt før ryddingen.

Rundt benkene er det nå luft, istedet for greiner som henger over og sørget for at det “aldri” tørket opp.

Også mot hovedvegen er det tynnet ut i skogen.

Også bautaen har fått luft rundt seg, og slipper å komme i skyggen av selje og bjørk.

Om utsikten er fin eller ikke, så er den der nå.

Jeg kjørte ikke traktor denne gangen, men jeg kjørte i hvertfall tsjekkisk.