hits

Sommerens store must

Sommeren er tiden for gjre ting som man gjorde forrige sommer, og sommeren fr det. Tradisjoner kalles det, n er ikke jeg noen stor stor tilhenger av holde tradisjoner i live bare for at det er en tradisjon. Men nr tradisjoner oppleves meningsfulle og givende, er det svrt verdifullt. For meg har det blitt en sommertradisjon dra til Brnnysund p Rootsfestivalen, og da er det eneste obligatoriske f med seg, konserten til Trond Horn & Anita Bygard og Stlfolket. De spiller utelukkende musikk som Johnny Cash og June Carter har spilt. Bde deres mest kjente klassikere, men ogs mer ukjente sanger. Men tro endelig ikke at dette er et show der Cash/Carter etterlignes. Selvflgelig er konserten sterkt preget av Horn/Bygards store respekt og beundring for sine forbilders musikk og liv. Men r for r gjr de dette stoffet mer og mer til sitt eget. Ikke minst gjennom det dristige, og svrt vellykkede grepet de har gjort med oversette tekstene til norsk. Tekstene, som i frste rekke handler om kjrlighet, men ogs om motgang og humpete levd liv, blir enda nrere og mer personlig nr vi fr dem servert p klingende halling- og brnnydialekt. Vi skjnner at dette materialet betyr mye for disse strlende artistene, og at de p mange mter ser sitt eget liv og kjrlighet i Cash/Carters univers. Det ble atter en gang en konsert til bli revet med av, til bli varm om hjertet av, til sl opp latterdra av, og til f en tre i yekroken av. Ikke alle sangene blir ytt rettferdighet i en snn setting, til det er festfaktoren for hy hos en del av et festivalstemt publikum, men pytt, det blir bagateller. Men jeg skulle gjerne sett dette nydelige konseptet i kulturhuskonsert-format. Det tror jeg hadde funka, for bruke et understatement. Til slutt, to ord om bandet Stlfolket, dette kan knapt gjres bedre!

Trond og Anita legger ikke skjul p sin kjrlighet til verken hverandre, eller til musikken de framfrer.

Trond og Anita sammen med sitt bunnsolide band, Stlfolket. Fra venstre Arne Flatmo, Trond Horn, bak trommene skimtes Roger Svartvatn, Anita Bygard, Freddy Aspmark og Sindre Lefdal Kvam.

Trond Horn under framfringen av "Personal Jesus", opprinnelig framfrt av Depeche Mode. Men selvflgelig er det Johnny Cash sin bermte versjon av sangen som er utgangspunktet for Horns norske oversettelse. Trond Sverre har gitt den tittelen "Min egen herre". 

Arne Flatmos lyriske og vakre gitarspill var som vanlig med og lftet opplevelsen til uante hyder.

Bassister er ofte de kuleste i musikkverdenen, Freddy Aspmark er nok ikke noe unntak.

Sindre Lefdal Kvam er forholdsvis ny i Stlfolket, men det skulle man ikke tro.

Stappende fullt i det store teltet under teltkonsertene.

Kommentar overfldig!

Spilleglede, kommunikasjon og stor musikalitet, ligger i bunnen som et bunnsolid fundament for denne gjengen.

n kommentar

Carina Lie

14.07.2018 kl.12:27

God dag! Bra innlegg idag :) nsker deg en fin helg videre!

Skriv en ny kommentar