Nøtteknekkeren

Jeg har for første gang i mitt liv vært på ballettforestilling, og det var ikke hvilken som helst ballett. Kulturskolen i Namsos har lang tradisjon for å sette opp Nøtteknekkeren av Peter Tjajkovskij før jul. Og i år hadde jeg virkelig god grunn til å kjøre de 14 milene til Namsos for å overvære forestillingen. Barnebarnet Ina var for første gang med i forestillingen, og det kunne jeg jo ikke gå glipp av. Og hele forestillingen var kjempeflott, mange flinke dansere, alt fra knøttsmå jenter som sjarmerte fram en tåre i øyekroken, til større jenter som virkelig imponerte med sine ferdigheter. Men så må jeg bare innrømme at aller mest sjarmert ble jeg da Ina og hennes gruppe entret scenen som kinesere. Både Ina og de andre jentene var kjempeflinke, og bestefarhjertet svulmet av stolthet. Bildene jeg har er ikke av beste kvalitet, det er bare mobilbilder. Jeg tenkte ikke på å ta med kamera, men Ina formidlet via sine foreldre at hun regnet med at bestefar kom til å blogge om begivenheten. Og selvfølgelig gjør bestefar det, for bestefar er kjempestolt av og kjempeglad i Ina!


Her gruppen med kinesere som Ina var en del av. Ina står tredje fremst, og hun var kjempeflink.


Jeg måtte bare stjele et bilde fra Namdalsavisa også, her er Ina nummer tre fra venstre.


Disse små ballerinaene sjarmerte et fullsatt kulturhus.


Sjelden er rotter så søte som dette.


Dansere i klassisk ballettstil.


Hele truppen på scenen i avslutningsnummeret, en sjarmerende og imponerende forestilling var til ende.


Lillesøster Emma hadde pyntet seg ekstra til hun skulle se balletten. Og hun syntes storesøster var veldig flink.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits