Petter Dass verselinje “Ondt ofte lider den fiskermand” passer kanskje ikke så godt på Morten Ulrichsens og mitt vårtorskefiske. Vi lider ikke veldig ondt, men ettersom Morten hevder å være Petter Dass etterkommer syntes jeg det var greit å bruke det som overskrift. Morten og jeg er nå i gang med vårt årlige torskefiske, og denne gangen har vi bevisst valgt å sette garna sånn at ikke fangsten blir så stor i første omgang. Det blir for mye for oss å ta vare på i en gang. Det er imidlertid mulig at vi etterhvert øker på. Vi har jo som ambisjon å fylle opp våre lader med tørrfisk som skal bli lutefisk, klippfisk, torskefilet og lettsaltet torsk. Vi skulle naturligvis ha kommet i gang tidligere, men Morten har hatt en rekke med viktige forretningsreiser i det siste, så anledningen bød seg ikke før nå. Men nå ble det noen små åpninger i Morten kalender, mellom business, musikkopptredener og alt det andre Morten fyller sine travle dager med. 

Morten er selvskreven skipper ombord.

Akkurat passe fangst nå før vi har blitt mer rutinerte til å ta oss av fangsten.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

På tur inn fra feltet, stakk vi innom Morten eldste sønn Martin. Han har kjøpt seg seilbåt for å ha et sted for å lese til eksamen i fred.

Når Morten ser noe på ekkoloddet, sjekker han fort ut hva det er. Latterlig små sei, konstaterer han.

Ved kai må vi greie garna, her plundrer vi med å få av ei rødspette som har vaset seg inn i garnet.

Vi fikk besøk på kaia av Ina, hun er barnebarnet mitt, og synes at Morten og bestefar er utrolig flinke med alt de gjør.

Ina var også den eneste vi klarte å imponere med fangsten vår.

Mortens langt bedre halvdel, Torlaug, befalte Morten å benåde de to rødspettene vi fikk. Så de fikk friheten tilbake i Valveita.

Men for torsken var det ingen nåde, den henger nå til tørk, og blir til den deiligste lutefisk utpå senhøsten.