Mannen fra Snåsa på Bygdekinoen

I går kveld var det igjen kino på ungdomshuset vårt, og det ble nok en opptur hva publikumstilstrømning angår. “Mannen fra Snåsa” trakk hele 140 skuelystne til Vonheim. Dette er nøyaktig samme publikumstall som vi oppnådde med “Bølgen” i fjor høst. Noe som var nest beste publikumstall i løpet av de 22 årene vi har holdt på med dette. Bare “Jul i Flåklypa” har oppnådd høyere publikumstall. Skal jeg si noe om “Mannen fra Snåsa? Vel, jeg skal ikke her si noe som helst om tro eller ikke tro på hans evner. Men filmen syns jeg var vellykket, overraskende mye humor, og jeg syns filmen i stor grad bidro til å avmystifisere Joralf Gjerstad. Men for meg er det først og fremst gledelig at det kommer filmer som trekker mye folk til Bygdekinoens forestillinger. I disse ulvetider, er det usedvanlig viktig at publikum synliggjør Bygdekinoens berettigelse. Denne gangen var det mange som jeg sjelden eller aldri ser på kino, håper noen av dem også tar turen innom når andre skikkelser enn Snåsamannen fyller lerrettet.


Et forventningsfullt publikum legger sine varme hender på hverandre, som en fin innledning til filmen om mannen med de varme hendene.


Også denne kvelden hadde vi mange på kaffe og vafler. Helen Elvheim, lengst til høyre, er like gammel som Snåsamannen, men hun er enda sprekere enn ham.


Mange kjøpte snop i kinokiosken før filmen ble vist.


Og så fikk Joralf Gjerstad utfolde seg på lerrettet den neste halvannen timen.


På bakrommet kunne en utmattet maskinist Jan Ove Brøndbo, etter å ha solgt 140 billetter, ta noen viktige telefonsamtaler, samt gjøre unna det omfattende papirarbeidet.


De fleste hadde nok noe å prate om etter å ha sett filmen om Snåsamannen.


Ingen ble i dårlig humør av å se denne filmen.


Som så mange ganger før, også denne gangen var det velvillige publikummere som uoppfordret hjalp til med å stable stoler og rydde salen etter endt forestilling. Her Lisbeth Margrethe Borgen og Hanne Marit Reppen. Og det beste av alt, de så ut til å like det.


Det kan ha vært det nylakkerte golvet som gjorde at Lisbeth Borgen og Ståle Antonsen ble liggende langflat på golvet.


Det skal mer enn et lite uhell til for å ta fra disse to humøret.

2 kommentarer
    1. Eh…hahaha, jeg får meg alltid en god latter av dine så treffende beskrivelser av hendelser i nærmiljøet. Høres ut som et spennende sted å bo😜

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg