For tiden har jeg et maskinlag i sving i gårdsskogen min. To mindre felt med norskgran og et større felt med sitkagran skal avvirkes. Feltet med sitkagran er 50 år, og modent for hogst nå. Stor flott gran, men dessverre er det ikke norske kjøpere til dette virket, så det går til eksport. Og dermed lav pris. Hadde det vært norskgran, hadde jeg hatt dobbelt så mye igjen. Jeg har ingen problemer med å fastslå at det var en feilvurdering å plante sitkagran for 50 år siden. Og det er en minst like stor feilvurdering å plante dette amerikanske treslaget her i Norge nå. Men dette skal jeg komme tilbake til senere, da skal jeg hudflette skogbruksbyråkratene som jobber for videre spredning av denne fremmede arten i norsk natur.

Et lite felt med norsk gran er allerede hogd og kjørt fram.

Den tørre sommeren og høsten har gitt ypperlige forhold for skogsdrift, nesten ikke kjøreskader etter de store maskinene når drifta er avsluttet.

Dette sitkagranfeltet står nå for fall, anslått til 700-800 kubikk virke.

Her står hogstmaskina klar til å starte hogsten av sitkagran.

Her er Timber Jack i gang med å hogge sitkagran.

Går fort å få til tømmer i et sånt felt.

I et sitkagranfelt finnes det ikke antydning til annen vegetasjon, her snakker vi om monokultur.

Ingebrigt Saur er en rutinert skogsmaskinfører.

Sitkagrana formerer seg svært villig. Kongler setter den fra ung alder, og den har kongleår annethvert år.