20 år med bygdekino

Nylig avsluttet vi den 20. sesongen med bygdekino på ungdomshuset vårt. Hele denne tiden har Mona, kona mi, og jeg vært med på å arrangere disse kinokveldene på dugnad. Og det har vært en sann glede å få være med på det. Vonheim Sørhorsfjord er nok av de aller minste spillestedene som Bygdekinoen regelmessig besøker med fersk og aktuell film. Jeg anser det som et svært godt og viktig tilbud på små plasser som ikke har noen mulighet til å ha fast kino. Særlig for barn og ungdom i bygda er tilbudet viktig.

Det har også vært stor teknisk utvikling på utstyrssiden i løpet av de 20 årene vi har holdt på. Men det store spranget kom i august 2010, da den digitale kinomaskina ble tatt i bruk. Bygdekinoen ble faktisk digitalisert som en av de første kinoene i Norge, omtrent samtidig med de største byene. Og med digitaliseringen kom også muligheten for 3D-visning. Også på lydsiden har det vært stor utvikling.

Forrige onsdag var altså siste spilledag i denne sesongen, og da ble maskinisten gjennom alle disse årene, Jan Ove Brøndbo, og jeg sittende og mimre og se i statistikker over disse 20 årene. Og vi fant etter hvert ut at vi har hatt kino 360 kvelder, vist rundt 700 filmer, og det har gått med over 10.000 vaffelplater og 10.000 kaffekopper. Og slett ikke alt har blitt fortært av maskinisten (dette har han spesifikt bedt meg om å påpeke), alle som kommer innom får kaffe og vafler, og det er et gratistilbud. Og ikke minst har det gjennom disse årene blitt solgt 14.000 kinobilletter. Med andre ord 14.000 filmopplevelser. Selv har jeg også hatt mange flotte filmopplevelser i løpet av disse årene, og hvis jeg skal trekke fram en film som har gjort spesielt sterkt inntrykk på meg, så må det bli "Den siste samurai" med Tom Cruise i hovedrollen. Men jeg vet at det er andre enn meg som er mye mer filminteressert  enn det jeg er. Og som Bygdekinoen betyr mye mer for. Her skal jeg slippe til to av dem.

Førstemann er min egen sønn, Tor Martin, som i disse dager spent går og venter på bedømmelsen av sin masteroppgave i filmvitenskap ved NTNU.


Forsiden av masteroppgaven som Tor Martin nå har levert, både hans bonde- og kinobakgrunn har motivert valget av oppgavetema.

Og dette sier Tor Martin om hva Bygdekinoen har betydd for ham:

I min barndom var ikke film like tilgjengelig som den er  i dag. For en filminteressert gutt, var Bygdekinoen et av ukens høydepunkter de ukene det var kino. Hvis denne institusjonen - og den flotte maskinisten - ikke hadde eksistert, ville nok filmgleden aldri nådd det nivået den gjorde. Jeg er evig takknemlig for at jeg i mine formative år fikk tilgang på ny og interessant film. Ellers ville jeg garantert ikke endt opp som filmviter.


Dette er Njål Torgnes Kristensen sammen med maskinist Jan Ove Brøndbo. Njål er den ivrigste kinogjengeren vår i dag, og det har han vært i 10 år. Dette bildet ble tatt på 15-årsdagen hans for en uke siden. Dagen feiret han selvfølgelig med vafler sammen med oss på kinoen, og så Spiderman da. Njål har også sin egen filmblogg, filmuniverse.blogg.no, og drømmer om å bli filmregissør eller filmanmelder. Og dette sier Njål om hva Bygdekinoen betyr for ham:

Det er et bra tilbud, det gjør at vi ikke må kjøre den lange og kjedelige veien til Kolvereid for å være på kino. Har gjort det noen ganger, men det beste er Horsfjord!!! Vafler, og å få prate med maskinisten er jo helt tipp topp. Bygdekinoen betyr mye for meg. Det er ikke så mye artig som skjer i bygda, så det er bra og ha kinoen å glede seg til! Og når jeg ser kinomaskinen, tenker jeg hvor gøy det ville vært å jobbe med den.

Det er lett for meg å konkludere med at Bygdekinoen er en av landets aller fineste kulturinstitusjoner, som i mange tilfeller gir opplevelser og inspirasjon som forandrer livet til folk. Men det som er bekymringsfullt er at tilbudet er under press. Bygdekinoen er en del av Film & Kino, som har fått mye av sine inntekter fra avgift på DVD-salg. I disse strømme- og nedlastningstider, har denne inntekten falt drastisk. Så mitt inderlige håp er at ansvarlige myndigheter tar sitt ansvar på alvor, og sørger for at dette fantastiske tilbudet kan bestå, og gjerne utvides.


Jan Ove sammen med kaffe, vafler og pengeskrin, en situasjon han er ytterst bekvem med. Jan Ove har vært fast maskinist i samtlige 20 år vi har holdt på. Men vi har også hatt fornøyelsen av å bli kjent med flere vikarer, Inge Brøndbo, Svend Urdshals, Jan Morten Havstein, Jan Haugen og Torstein Larsen har vi blitt kjent med, og lært å sette stor pris på.


I 2012 ble Vonheim Sørhorsfjord kåret til Beste Bygdekino, en utmerkelse vi satte stor pris på. Ikke bare hederen, men også stipend som vi brukte på en tur til Den norske filmfestivalen i Haugesund.


I Haugesund tilbrakte vi mye tid sammen med Jan Ove, Svein Sellevold og Gunnar Fors. Alle tre maskinister hos Bygdekinoen, eller kino-Norges frontsoldater som jeg liker å kalle dem. For første og eneste gang i livet gikk vi på rød løper, blant annet på festpremieren på Kon-Tiki.


Lunsj med hele administrasjon i Bygdekinoen, inklusive sjefen sjøl, Arnfinn Inderhaug, sto også på programmet. Og ikke minst var også Film & Kinos legendariske direktør Lene Løken tilstede.

Som dere sikkert forstår, Bygdekinoen betyr mye for oss, den har blitt en del av livet vårt.

Ingen kommentarer

Stian Haugen

28.05.2014 kl.16:58

Det høres ut som en fin innsats :)

Skriv en ny kommentar

hits