Rusletur på lørdagskvelden

Tok meg en liten rusletur seint i gårkveld, og hadde med kamera. Her er noen av bildene, små glimt av en stille lørdagskveld på gården.


Dora, ei ung ku som fikk sin første kalv tidligere i sommer, poserte villig.


Makinelva, som strengt talt er en bekk, er forvandlet til ei steinur etter langvarig tørke. Her skulle kyrne normalt funnet drikkevannet sitt når de er på det beitet de går på nå.


Massevis av kirsebær i år, tidlig modne er de også.


Ingen problemer med å få vinterveden tørr en slik sommer.


Den eneste fukten vi får er doggfallet om nettene.


Julie Desember er skikkelig linselus, kommer strenende så snart hun ser folk, med eller uten kamera da.


Kyr som koser seg ute en sval sommernatt.

Stort eventyr

I går var det to år siden Frida, min datter og fotograf, og jeg opplevde det store eventyret. Vi var gjester på Sommeråpent på operataket. Fremdeles står denne kvelden for meg som helt uvirkelig. Kan trygt si at dette ble et minne for livet. Vi ble så utrolig godt tatt vare på av NRK-folkene, at det faktisk ikke var skummelt i det hele tatt å være med på direktesending. Men jeg innrømmer glatt at vi måtte tenke oss om litt før vi bestemte oss for å si ja til invitasjonen. Og i dag er vi glad for at vi kastet oss uti det, slike sjanser får man ikke flere ganger.


Researcher Kjersti Eidem Dyrvik brukte frikvelden sin på å være sammen med oss i flere timer før og under sending. Et herlig menneske.


Dagfinn Lyngbø satt vi lenge og pratet med backstage før sending. En utrolig trivelig kar. Og det var hans forslag at vi skulle ta dette bildet.


Frida fikk både Dagfinn Lyngbø og Elina Krantz fra Stand-up Norge til å le da hun ble intervjuet.


Merkelig opplevelse at unger og voksne sto i kø for å bli fotografert sammen med meg.


Sekunder før vi skulle på sending, vi trodde nok knapt på at dette virkelig skjedde med oss.


Ingrid Gjessing Linhave var et veldig hyggelig bekjentskap.


Regissørene av Kon-tiki-filmen og Thor Heyerdahl jr. var før oss i sofaen. De snakket om den da kommende filmen.


Fikk også hilse på Thor Heyerdahl jr. En meget vennlig mann.

Ågekonsert

I går kveld var jeg så heldig å være tilstede på sommerens åpenbare konserthøydepunkt her i distriktet. Åge Aleksandersen og Sambandet spilte under Rørvikdagene. Og alt klaffet, været var perfekt, 2000 publikummere fylte arenaen, og ikke minst var Åge og Sambandet i storform. Gamle klassikere og nye låter kom som perler på en snor. Jeg hørte et radiointervju med Åge før sommerens konsertturnè, og der sa han spøkefullt at de bare skulle øve på hvordan de skulle stå på scenen, “for spæll det kainn vi”. Og gudene skal vite at disse karene kan spille, det er vanskelig å se for seg at det kunne vært bedre. Det eneste som er problematisk med en Ågekonsert, er at han har en katalog som etter hvert er så stor, at en bestandig savner noen sanger som ikke kom med på settlisten denne gangen. Men det sier jo bare noe om hvor stor Åge er. For han er stor, kanskje den største vi har her på berget. Jeg hadde med meg kun et gammelt pocketkamera på konserten, så bildekvaliteten er ikke all verden. Men har likevel lyst til å dele noen bilder med dere.


Åge viste oss at 65 år ikke er noen alder, han er like vital nå som første gang jeg så ham på konsert i 1984.


Skjalg Raaen og Morten Skaget er musikere i toppklasse.


Det tallrike publikumet var helt med fra første stund.


Gitarveteranen Gunnar Pedersen, publikum elsker hans soloer.


Spillegleden var åpenbar under hele den to timer lange konserten.

Motebildet sommeren 2014

I dette blogginnlegget skal jeg se nærmere på motebildet i Bogen-området denne sommeren. Sommerteltet til Matkroken Bogen bugner over av moteplagg for store og små, og alle antrekk i denne bloggposten er hentet i teltet. Motebildet denne sommeren er svært sammensatt, det meste er lov.


Genser og benklær for den voksne herre, antrekk som ligger midt mellom pent og casual. Et varp til kr 30 pr. plagg!


Disse gjennomsiktige regnfrakkene er et funn til kun kr 10 pr. stykk. Et skjeldent kledelig plagg nå på sommeren.


Bruvandring i Bogen med regnfrakk en sommerkveld kan anbefales på det varmeste. Legg merke til at grå sokker er obligatorisk, fargen matcher den gale slitte asfalten.


Velbygde sommerkropper er et must i dette antrekket.


Det må også nevnes at disse frakkene har en oppkvikkende effekt på humøret. De anbefales spesielt til naturister som ikke liker å bli våte.


En varmekjeledress til 200 kr er ikke å forakte, husk at varmen vi har nå, varer ikke evig. Her poserer jeg sammen med Eskimonika.


Svart denimbukse med god vidde i legger og lår, og med legg i livet. 80-talls retrostil, også et funn til kun kr 30!


Bonusbilde for regnfrakkentusiaster!

Besøk i fjøset

Innimellom hender det at vi har besøk i fjøset, og da gjerne unger. Gårdagens besøk var av det usedvanlig trivelige slaget. Vi fikk besøk av vår eldstemanns klasse- og lekekamerat fra tidlig barndom. Anja bor i Ålesund, og har mann og egne barn nå. Det var virkelig morsomt å la hennes barn bli kjent med dyrene og fjøset nå, mer enn 20 år etter at hun tråkket fjøsstøvlene her. Og dette var unger som virkelig sugde til seg inntrykkene, og var oppriktig interessert i alt som forgikk under fjøsstellet.


Denne trivelige familien hadde vi besøk av under og etter fjøsstellet i går kveld. Thor, Anja, Steinar og Amalie. Thor har på seg fjøsdressen som Anja brukte da hun var på samme alder, selv hodeplagget er det samme. Thor syntes det var veldig stas.


Å gi Elise melk fra flaske var veldig morsomt.


Også Thor måtte prøve å gi kalven melk, og med litt hjelp fra mamma gikk det veldig godt.


Litt ekstra tildeling av kraftfor er bestandig en vinner for ungene, og for dyrene.


Denne nyfødte kalven kalte vi opp etter Amalie, det hadde hun ingenting i mot.


Også mor sjøl måtte kose med den nyfødte.


Selv oppvasken på melkeanlegget vakte interesse, og Frida forklarte villig vekk til lydhøre tilskuere.


Amalie fikk også prøve å slippe løs kyr etter fjøsstellet.


Selvfølgelig ble fjøsbesøket avsluttet med smaksprøve av melk rett fra tanken. Dette var virkelig god melk, mente Thor.

 

Middagshvil ved Lona bru

I går da jeg kjørte forbi Kongsmoen og Lona bru, ble jeg helt overmannet av tretthet. Så da passet det utrolig godt å ta middagsluren i busskuret. Det er helt utmerkede fasiliteter for den slags der. Så den som tror at skuret kun egner seg til å drikke kaffe i, vente på bussen og så videre, tar skammelig feil. Det er egentlig bare fantasien som er begrensningen her.


Jeg blir ofte trøtt når jeg kjører bil, da er det godt å finne en plass å ta en liten lur.


Det er nokså bekvemt å legge seg nedpå i busskuret ved Lona bru.


Godt å strekke på seg etter endt lur.


Føler jeg har et fargerikt fellesskap med dette busskuret.


Benyttet også anledningen til å luke litt ugress foran busskuret.

 

Genial måte å tenne grillen på

Under et av mine besøk i sommerteltet til Matkroken Bogen, kom Morten med en innretning som han ville at jeg skulle prøve. Han hadde utstyret som gjorde at jeg skulle slippe å bruke tennvæske når jeg fyrte opp grillen. Nå har jeg testet denne innretningen, og her er resultatet av denne forbrukertesten.


Slik ser innretningen ut.


Plasser innretningen oppi grillen, krøll sammen et par avissider og legg nederst, var instruksjonen som Morten ga.


Fyll så på med grillkull, og tenn på avispapiret i bunnen, instruerte Morten videre.


Og ganske snart sivet det røyk opp mellom grillkullet.


Flere ganger tente jeg på.


Og i et par kullbiter var det antydning til varme, men ikke nok til å overbevise meg.

Så tok jeg i bruk min geniale metode, rikelig med tennvæske. Og jaggu ble det ikke fyr i grillen, og grillmaten ble helt utmerket.

Konklusjonen på min forbrukertest er at innretningen er helt ubrukelig. Morten vil helt sikkert hevde at jeg har gjort alt galt, brukt feil avis osv. Men på tross av dette vil jeg likevel anbefale å kjøpe innretningen, dette på grunn av prisen, kun 30 kroner koster den. Og kan sikkert brukes som pynt på balkongen, f.eks. med noen tørre strå oppi. Mange har sansen for sånn pynting, selv om det overhodet ikke tiltaler meg. Det noen oppfatter som dekorasjoner, anser jeg bare for rot å være.

Sommerrevy 2

Det kan etter forrige blogginnlegg ha sneket seg inn det inntrykket at Hasse Petterson var en hovedperson i sommerrevyen på Bindalseidet. Og selv om Hasse nok ser det på den måten, må det nok innrømmes at det var andre som hadde både hovedrolle og regi. Nærmest direkte fra suksess på Nord-Norsk Revyfestival i Meløy, gjorde de stor suksess også på hjemmebane. Her er et knippe bilder fra forestillingen.


Revygruppa Steintoillåt fra Bindalseidet.


Konferansier Viki Heide.


Brannmann Jim Aarmo.


Banksjef Tove Heide.


Jim Aarmo og Tove Heide.


Ung olding, Andreas Øvergård.


Arnt Dagslott tester Jim Aarmos smerteterskel.


Revykunstneren Kristine Enora Kjeldsand fra UL Fønix var Special Guest Star denne kvelden.


Alle revyens aktører samlet til avslutningsnummer, inklusive de to fantastiske musikerne Jørund Lislien og Dag Christer Brøndmo. Vordende brudgom Roger Fredriksen fikk også oppfylt drømmen om å stå på en scene før han ble gift.

Sommerrevy

Sist fredag var det revyforestillig på den nye friluftsscenen på Bindalseidet i forbindelse med Bindalseiddagene. Der skjedde det en uventet hendelse, da min svenske slektning Hasse Petterson uventet dukket opp midt under forestillingen. I sidevogna på motorsykkelen til Morten Ulrichsen, med Morten som kusk, gjorde han dramatisk entre. Bildene her viser hva som skjedde.


Midt under forestillingen kom denne ekvipasjen dundrende inn i parken der revyforestilingen foregikk.


Publikum tok det med fatning.


Også pressefotografene viste interesse.


Hasse Petterson er en vennlig mann som tok seg tid til å hilse til publikum.


Og publikum var av det blidstemte slaget.


Og etter mye strev kom Hasse Petterson seg etter hvert opp på scenen.


Petterson holdt et foredrag om forskjellene på det norske og svenske språket.


Familielikheten mellom Hasse Petterson og meg er slående, men som dere ser er han en del yngre enn meg.

Rekordvarme

De siste dagene har vi hatt det så varmt at både folk og dyr går på krabbegir. Jeg vil, uten å kunne dokumentere det, påstå at dette er de varmeste dagene her i løpet av mitt 52-årige liv. I går nådde gradestokken 33 glohete grader, og for et øyeblikk siden var den på 32. Jeg må ærlig innrømme at dette er varmere enn det som er bekvemt både for meg, og ikke minst for dyrene. De er veldig opptatt av å finne skygge, men jeg tror likevel de har det bedre ute enn inne i fjøset. Selv på sånne varme dager. Men nettene har de det veldig fint ute. Men bevares, det er jo fantastisk å oppleve et sånt julivær, på samme tid i fjor var det 20 grader kaldere og øsende regnvær, da sto faktisk kyrne inne i 14 dager på grunn av regn og gjørme der de skulle gå. Og for en beitefreak som meg er det svært sjelden kost i perioden mai – september.


Slik så gradestokken ut for en liten stund siden.


Kyrne trekker inn mot skogkanten for å få skygge.


Hadde de ikke hatt tilgang på skygge, burde de nok heller stått inne.


Julia ser nesten bebreidende på meg, tror kanskje det er jeg som har skrudd på varmen.


Fire kyr finner skygge fra denne selja.


Og på balkongen sørger også Sabrina for å holde seg i skyggen.


Og i anledning rekordvarmen, har jeg gått til det skritt å kjøpe meg ny shorts! Det er heller ikke hverdagskost!