Superbloggeren går til filmen

I går spilte jeg inn min aller første filmrolle, jeg var så heldig å få en liten, men veldig morsom rolle i Tidevann film sin storsatsing Hjem, episode 2. Innspillingen foregikk i kaldt og ufyselig vær, men tro endelig ikke at det ikke ble hot av den grunn. Uten å røpe for mye her, så kan jeg trygt si at jeg ikke hadde drømt om at min filmdebut skulle bli av en såpass dristig karakter. Hjem 2 er en oppfølger av kortfilmen Hjem fra 2014, den blir etter alt å dømme en god del lengre enn den første filmen. Muligens blir den klippet sammen med den første, slik at den får spillefilmformat. Ikke verst med en helaftens spillefilm med handling fra Gutvik. Denne vesle grenda ytterst på Namdalskysten er i ferd med å etablere seg som selve filmbygda i Trøndelag. Snart er det faktisk klart for kortfilmfestival nettopp i Gutvik, men det skal jeg komme tilbake til.


Her er jeg sammen med Frida Strand, som jeg spilte inn en meget hot scene med. Som bildet tydelig viser var både aktører og filmcrew meget godt fornøyd etter endt opptak.


Meget krevende forhold under innspillingen. Her står Per Blomstrøm, som for anledningen var instruktør, og studerer manus, mens filmskaper Jarle Mogård rigger kamera under parasollen, som beskyttet utstyret mot regnet.


Tom Antonsen var lydtekniker under innspillingen.


Her skytes en scene med Christer Alfredsson, som var sentral under dagens innspilling.


Her får Christer Alfredsson instruksjoner av Jarle Mogård, mens Per Blomstrøm frisker opp replikkene for skuespilleren.


Tone Evelyn Vedvang var innspillingsassistent, her betjener hun et ekstra kamera under en scene.


Også hurtigruteskipet Kong Harald fikk en rolle under dagens innspilling. Dette vakte oppsikt hos “avis-tipsere” som overdramatiserte seansen en smule. Jeg kan forsikre om at det hele var fullstendig udramatisk. Bare nok et vitnesbyrd om at Hurtigruten er en viktig del av livet på norskekysten.


Våte, men utrolig fornøyde etter endt innspilling. Fra venstre, Tone Evelyn Vedvang, Tom Antonsen, Jarle Mogård, Per Blomstrøm, Christer Alfredsson og Hans Erik Sellevik.


Jarle Mogård og Per Blomstrøm tar en high five etter innspillingsdagen. Jarle Mogård er filmskaper og mannen bak Tidevann film. Per Blomstrøm har hovedrollen i Hjem-filmene, men akkurat denne dagen var han ikke foran kamera.

Folk på revyfestival

Jeg traff utrolig mange feststemte og hyggelige mennesker da jeg var på Norsk Revyfestival på Høylandet. Og mange lurte på om det gikk an å komme på bloggen. Og selvfølgelig går det an. Her er et lite utvalg av folk jeg traff, det var kjempetrivelig å treffe dere alle sammen.


Tore Strøm fra politiet stilte villig opp på bilde, men ville ikke innrømme at det var hans store drøm å komme på bloggen.


Ordensmakten var blid og sprudlende tilstede i god festivalånd. Tore Strøm og Roar Heggdal hadde så langt jeg kunne se lite å gjøre av tradisjonelle politioppgaver.


Alle tar i et tak på revyfestivalen. Her selger Høylandet-ordfører Hege Nordheim Viken ølbong.


Og ølbongen kunne veksles inn i en kald forfriskning hos Arnhild Holstad og Stian Brekkvassmo, henholdsvis ordførerkandidat i Namsos, og ordfører i Namskogan.


Frivillig vakt Jan Morten Havstein, eller Morty Oceanstone som han gjerne kaller seg, hadde stor omsorg for festivaldeltagerne. Jo Øie ville gjerne komme på bloggen for å imponere sin far.


Inger Sofie Aune Johannessen lever etter mottoet; All PR er god PR. Derfor ville hun gjerne være med på bilde.


Sverre Olav Kjølstad mente at vi burde posere litt tøft for bloggen.


Disse lokale heltene, Sondre Aasbø Flått, Jo Øie og Adrian Engan Brekk spurte pent om å få komme på bloggen.


Disse to kunne virkelig kunsten å posere foran kamera. Sigrid Hegge Eriksen og Ingrid Bostad Dahl.


Eirin Birgersdatter fra Kongsmoen var i strålende humør, i likhet med de aller fleste jeg traff på festivalen.

Fantastisk dag på Norsk Revyfestival

I går fikk jeg anledning til å dra på Norsk Revyfestival på Høylandet. Og hvilken dag det ble. Selv om det regnet, var det en utrolig stemning overalt en beveget seg. Revyforestillingen i kveldsteltet var meget bra, noen av innslagene holdt svært høy klasse. Og arrangørene er i en klasse for seg selv, alt går på skinner, selv om det er store folkemengder som skal ha billetter, mat, øl, gå på do og så videre, er det nesten ikke kø noen steder. Og alle er så blide og hyggelige at det er en sann fryd å være til stede på revyfestivalen. Selv var jeg så heldig å bli invitert med stabburet til festivalens ansikt utad, plakatpiken Hilde Kyllo, som for øvrig er jenta bak bloggen http://bondefroken.no/. Øl og snacks sammen med Bondefrøken, og en gjeng hyggelige musikanter fra Verdal ble et flott festivalminne. Og senere på kvelden var jeg en av gjestene i Namdalsavisas kveldsshow som sendes på nettet. http://www.namdalsavisa.no/tv/her-kan-du-se-opptak-av-camp-revy-sitt-kveldsshow-fredag-kveld-5-31-70825.html. Det er bare å klikke på linken, så kommer du dit. Og til alle som ikke har vært på revyfestivalen, hvis du har en liste over ting du skal gjøre før du dør, sett Norsk Revyfestival på den lista!


Hilde Kyllo er festivalens ansikt utad i kraft av plakatpike. Hun er også blogger, bonde, treningssenterboss, hønsefarmer og mye mer. Og ikke å forglemme, hun er utrolig morsom og hyggelig!


Denne gjengen fra Skjetnerevyen koser seg med en forfriskning etter revyforestillingen. Jarle Mogård til venstre, er regissør for Hjem-filmene som har mye av handlingen i nabogrenda Gutvik. Per Blømstrøm fremst til høyre, har hovedrollen i disse filmene.


Fra Namdalsavisas web-tvshow. Her er det Are Sende Osen som blir intervjuet.


Og her har jeg fått plass i sofaen hos programlederne Espen Fossland og Runar Moen. Bildene er tatt av Namdalsavisas superfotograf Bjørn Tore Ness.


De til vanlig skrivende journalistene, beviste at de også kan lage TV. Utrolig hyggelig å få være gjest i sofaen hos disse karene. De ønsker for øvrig tips om hvem som har stukket av med Namdalsavisas festivalballong.


Jeg skal ikke gjøre noe som helst forsøk på å skjule at jeg syntes det var veldig morsomt å møte Are Sende Osen.


Bjørn Tore Ness sitt offisielle bilde av meg etter besøket i sofaen. Tjeld-TV-koppen fikk jeg til odel og eie.


En rekke sentrale Arbeiderpartipolitikere i Nord-Trøndelag stilte som dugnadsarbeidere på festivalen. Her ordførerkandidat i Namsos, Arnhild Holstad, som serverte forfriskninger i baren.


Selv om “hålloinnsola” glimret med sitt fravær i går, var det mange andre som strålte. Ikke minst festivalsjef Anita Østby, hun var meget godt fornøyd med hvordan festivalen hadde forløpt fram til da.

Jeg kommer tilbake med flere bilder fra festivalen etter hvert.

Admiral

På årets aller første dag med sommertemperatur, dukket det opp en hel sverm med admiralsommerfugler i den gamle syrinen vår. Veldig passende med sommerfugler når det endelig ble noe som ligner på sommer. Høyst uvanlig at syrinen står i blomst enda når vi skriver juli, men sommerfuglene så ut til sette stor pris på blomstene. Jeg antar at det var nektar de var ute etter. Etter en forsommer nesten helt uten insekter, blir en jo nesten glad for å se en flue. Så disse sommerfuglene var i høyeste grad et oppløftende syn.


Vanessa atalanta er denne skapningens latinske navn.


Blomstringen hos syrinen er rekordsein, men nå går den nok mot slutten.


Den har fløyet langt for dette, disse sommerfuglene overvintrer ikke i Norge.


Flotte antenner.


Hvis jeg kom for nær, foldet den vingene sammen, da ble den plutselig nesten usynlig. Er nok kumuflasjeteknikk.

Kraftig brunst

Å ha kyrne på beite har mange fordeler, en av de største fordelene er at det er så lett å se når de kommer i brunst. Og det er helt vesentlig for å vite når det er tid for å ringe dyrlegen så han eller hun kan komme og legge inn en dose sæd fra en av Genos kvalitetsokser. I dag var det to av kyrne våre som kom i brunst, så det har vært livlig aktivitet ute på beitet i dag. Noe som var ganske åpenbart da de kom inn i kveld. Omtrent samtlige kyr var veldig raske til å legge seg. Tydelig at de var slitne etter dagens beiting og riding. Og alle dagens bilder er tatt av min faste fotograf, Frida Isadåra. Og dyrlegen kan vente seg en telefon fra meg i morgen tidlig.


Julie Desember var ei av kyrne som var brunstig i dag, hun sto stødig selv om de andre kyrne er nesten dobbelt så store som henne.


Ingen tvil om at kua er i skikkelig brunst.


Også Johanne kom i brunst i dag, noe hun sier fra om her.


Her er det bare så vidt Julie Desember bærer vekta av den langt tyngre Anja.


Hva de tenker her er jammen ikke godt å si.


Ingrid er drektig og skal snart kalve, og bryr seg lite om brunsten.


Violeta lurer på om hun også kan bli tatt bilde av selv om hun ikke er brunstig.


Andrea gjør en grimase til fotografen, men det er bare for å være morsom altså.

Oppkjøring mot Norsk Revyfestival

I går kveld var jeg invitert til Høylandet i forbindelse med at Revyfestivalen nærmer seg med enormt store skritt. Jeg hadde oppfattet det sånn at jeg skulle bidra med skitprat, men da jeg kom til Revyrikets Gjestegård, viste det seg at det var toillprat som sto på dagsorden. Så da måtte jeg bare legge bort skitpraten jeg hadde forberedt, og improvisere litt toillprat. Også en av Revyfestivalens fedre, Einar Tyldum, bidro med prat. Han fortalte om viderverdighetene de opplevde under de første festivalene på det glade 80-tallet. Det har vært en enorm utvikling siden da. Og ikke å forglemme, det var trekkspillmusikk og heftig prøvesmaking av festivalølet også. Festivalen arrangeres 1.-5. juli. Jeg vet sannelig ikke om jeg får til å være med i år, det forbanna drittværet har stukket så mye kjepper i hjulene til meg hva angår slåtten. Mine kyr forventer nok at jeg prioriterer siloslått foran festival. Jeg har vært på nesten alle festivalene som har vært arrangert, så det blir litt kjedelig hvis det glipper for meg i år. For dette er fantastisk moro å være med på.


Einar Tyldum fortalte vel forberedt om diverse viderverdigheter i revyfestivalen barndom, mens jeg måtte drive med toillprat helt uforberedt.


Trekkspillerne var åpenbart veldig godt forberedt.


Einar Tyldum i kjent tørrvittig stil.


Høylandet kultursjef Kristin Almaas sammen med trekkspiller og festivalgründer.


På Høylandet står nystemte pianoer utendørs i disse tider.


Forberedelsene til festivalen har kommet langt, om få dager blir det storinnrykk fra det ganske land.

 

Splitterterkrise hos Joker Bogen

Daglig leder hos Joker Bogen, Torlaug B. Ulrichsen har ikke vært seg selv i det siste. Grunnen er at hun for tiden ikke kan tilby sine kunder splitterter. Denne varianten av gule erter har bestandig vært en selvfølgelig artikkel i butikkens utvalg. Men nå har de gått fri for splitterter, og Torlaug har ikke maktet å få bestilt ny forsyning. Det sier seg selv at dette er en uholdbar situasjon nå foran den travleste turistsesongen. Derfor måtte Morten Ulrichsen og undertegnede ta et effektivt grep i går kveld for å avhjelpe den prekære splittertersituasjonen. Og hvilket effektivt og vellykket grep ble det ikke.


Vi satte oss ganske enkelt ned med hammer og meisel og splittet erter manuelt. Her suger jeg til meg lærdom fra Morten, som hadde veldig god teknikk fra første ert.


Her er vi godt i gang, og en anselig mengde erter er allerede splittet.


Som bildet viser, er ertene splittet med nokså god presisjon.


HMS-arbeidet tar vi også på alvor. Solide hansker er et must, i tillegg benyttet vi vernebriller for å beskytte øynene mot ertesplinter.


Fine nysplittede erter i Mortens hånd.


Det er av største betydning at skallet blir fjernet på kvalitetssplitterter.


Arbeidsmiljøet legger vi vekt på. Det kan kort beskrives som muntert og inkluderende. Vi er stolte over både arbeidsplassen og redskapen vår.

Varme følelser for Rørvik kulde

Morten Ulrichsen hos Joker Bogen var i strålende humør i dag. Ikke at det er så uvanlig, men i dag var han i uvanlig godt humør. Han hadde nemlig akkurat fått satt i gang selskapets nye fryserom, noe han har sett fram til lenge. Og Morten handler lokalt, det er Viknafirmaet Rørvik kulde som har levert og montert det nye fryserommet. Morten kan med sitt noe begrensede vokabular ikke få fullrost karene fra firmaet som har montert fryserommet. Men det er lett å se at han har utviklet varme følelser for Rørvik kulde.


Det er hutrende kaldt inni det nye fryserommet til Morten, men innvendig føler han bare varme.


Rørvik kulde er ikke noe tøysefirma, de har til og med egen firmabil med logo på.


Frode Kjølstad (han burde kanskje hett KJØLEstad) poserer villig med en ultrafornøyd Morten Ulrichsen. Frode er for øvrig ikke så begeistret for varme, så han har definitivt havnet i rett bransje.


Chriss Waagø er ferdig med jobben, her må han bare rydde i verktøykofferten før turen går tilbake til Rørvik.


Forhåpentligvis klarer Morten å betjene dette panelet.

Roferd 2015

I ettermiddag fikk jeg se en litt uvanlig farkost som kom roende inn fjorden her. Det viste seg å være Nordfjordfæringen “Tiril”, som med sin høvedsmann Kjell Tore Solvang, er på Norges lengste roferd fra svenskegrensen i Østfold til russergrensen i Finnmark. Noe av formålet med turen er å samle inn penger til hjernesvulstrammede barn, slik at de kan få en mestringshelg i Hålandsdalen hos Liv Grete Skjelbreid Poiree. Men til min smule overraskelse var det ikke Solvang som satt bak årene i dag. Derimot var det Signar Berg-Hansen, en lokal helt, som rodde båten. Forklaringen var at Solvang er en gammel bekjent av Signar, og var hos ham og samlet krefter til den videre ferden. Signar benyttet anledningen til å prøve å ro båten noen få kilometer. Og Signar kan skrive under på at det som Kjell Tore Solvang er i ferd med å gjennomføre, er en prestasjon i toppklassen. Det skjønte han etter noen få kilometer, distansen Solvang skal tilbakelegge er 3300 km. Hvis dere vil vite mer om denne ferden, er hjemmesiden her http://www.roferd.no/.


Jeg ble en smule overrasket da jeg oppdaget at det var denne karen som satt bak årene i “Tiril”.


I Årsetfjorden er det trygt og godt å ro denne vesle 16 fot lange farkosten, men i mer åpent farvann kan det helt sikkert være tøffe tak.


Etter en hyggelig prat, legger Signar fra land igjen. Jeg oppfordrer alle til å slå av en prat med den egentlige høvedsmannen når de ser denne båten på tur oppover den nordnorske kysten.


Selv om Signar fikk bra dreis på roingen, mistenker jeg at Kjell Tore Solvang har jevnt større marsjfart enn sin venn fra Bindal.

Forbanna drittvær

Nå er jeg så inderlig lei av dette forbanna drittværet at jeg bare må få det ut. Og heldigvis har jeg ikke truffet noen i det siste som har kommet med det komplett idiotiske utsagnet: “Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær”. Jo det finnes definitivt dårlig vær. Hva skal man ellers kalle intense og hyppige regnskurer ispedd hagl og 7 iskalde varmegrader nå midt i juni? Og sånn har det mer eller mindre vært lenge nå. Alt er så oppbløtt ute nå at det er utenkelig å slippe ut kyrne. Dette skulle jo vært den beste tida på beite, men de må finne seg i å stå på båsen og spise innkjøpt rundball. Og gudene må vite når det blir mulig å ta førsteslåtten. Og så vet jeg at det er bønder som har det langt verre enn meg, har virkelig sympati med kornbønder som ser ut til å liten eller ingen avling i år. Dette er også den beste tida for ørretfiske, men hvem orker vel å fryse fingrene og ræva av seg på fisketur, ikke jeg i hvertfall. Joda, det finnes sikkert dårlige klær, men jaggu finnes det dårlig vær også!!!!!


Bakom alt det grå finnes Heilhornene.


Andre sida av fjorden kan man innimellom bare så vidt skimte.


Her skulle kyrne gått når de skal på beite, men både veg og beite ville blitt et gjørmehav hvis jeg slapp de ut nå. Noen som vil påstå at gode klær hjelper mot dette?


Hvis jeg tråkker litt hardt i plenen, blir det sånn.


Selv Balenoen ser ut til å sture.


Et lyspunkt er at jeg har tørr ved å legge i ovnen.