I dag var den store dagen da kyrne endelig fikk komme ut på grønt gress igjen. Litt seinere enn vanlig, men den siste uka har vært så kald og guffen at vi ventet til i dag med å slippe dem ut. Det hele forløp ganske så udramatisk, selv om et par av de yngste kyrne i sin store iver kom i skade for å løpe gjennom gjerdet. Det gikk helt smertefritt å få dem tilbake til de andre. Flokkdyr vil jo helst være sammen med flokken sin. Så nå håper vi på fine forhold for beiting helt til langt utpå høsten. Men vet jo at det sikkert blir perioder med alt for mye nedbør. Og alle som har prøvd det, vet at mye nedbør og beiting på innmark, er krevende med hensyn til opptråkking og gjørmete drivveger. Men det tenker vi ikke så mye på i dag, i dag er vi glade for å ha fått startet sesongen, og ikke mist at det gikk så smertefritt å få dem inn igjen til kvelds.
4 kommentarer
Ha takk, o Gud, at koen ikke flyve kan, sa en munk da han fikk fugleskitt i hodet. Her ser det ut til at de kan fly..hehe.
Ha takk, o Gud, at koen ikke flyve kan, sa en munk da han fikk fugleskitt i hodet. Her ser det ut til at de kan fly..hehe.
Oj så flotte kuer dere har. En fryd å se!
Skjønner følelsen, Terje! Vi slapp også kyrne ut på beite i går. Godt for både ku og røkter, ikke sant? Gratulerer til Frida med flotte fotos👌👍
Så flotte bilder. De gode følelsene strømmer på når jeg ser dem, som når jeg slipper mine egne kuer i mai hvert år.
Hilsen bonde Anne