Leka er alvorlig truet, ikke av fraflytting, ikke av kommunereformen, men derimot av det nordamerikanske treslaget sitkagran. Overalt på øya er det plantet ut, for det meste små grupper, av dette treslaget. Jeg antar at det har blitt plantet i beste mening i et forsøk på å få drivverdig skog i framtida. Men særlig de små feltene på yttersida av øya vil aldri kunne bli av økonomisk betydning. Det blir mest kvist av det. Og det som er skremmende å se, er at den er i ferd med å spre seg, både i nærheten av de plantede eksemplarene, men også lenger unna. Overalt ser man små sitkagraner som er i ferd med å vokse opp. Dette er en alvorlig trussel mot det unike og åpne landskapet som som både turister og lokalbefolkning er så begeistret over. Et landskap som vil være totalt forandret, og ikke minst forringet, om 20 eller 40 år hvis det ikke blir gjort drastiske tiltak mot denne, i mange sammenhenger, ondartede innvandreren. 

Jeg både tror og håper at turisme vil bli det som Lekasamfunnet i større og større grad skal leve av i framtida. Det er overhodet ikke tvil om at potensialet er stort, nettopp på grunn av Lekas unike landskap og geologi.  Det vokser også treslag på øya som er nokså uvanlige, og som for botanisk interesserte er en attraksjon i seg selv. Selv fant jeg fagerrogn, bergasal og krossved som vokste side om side. Det finner man ikke mange steder så langt mot nord. Derimot er jeg sikker på at turistene ikke vil være særlig begeistret over å komme til ei øy der sitkagrana har tatt over, stengt for mye av utsikten, og gjort turterrenget til et ugjennomtrengelig helvete. Gjengroing med løvskog er ille nok, men gjengroing med sitkagran er mange ganger verre! Spørsmålet man må stille seg selv på Leka er: Er vi villig til å ofre det unike landskapet til fordel for den minimale verdiskapningen sitkagrana representerer, eller skal vi sette inn effektive tiltak for i det minste å holde den i sjakk?

Her vil snart den ville fjellsida være gjemt bak en ugjennomtrengelig vegg av kvistrik sitkagran.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sitkagrana formerer seg villig på Leka også. De litt større trærne er fulle av kongler, og ved siden av de plantede eksemplarene vokser etterkommerne opp.

Overalt på Leka ser man små og store blågrønne flekker i landskapet, etter min mening fremmedelementer i det flotte åpne kystlandskapet. De står der og fungerer som frøbanker som fører til stadig nye trær av dette fremmede treslaget.

Overalt går man seg på små sitkagraner som er i rask vekst, tildels langt unna morplantene. Det er ikke lenger spørsmål om den kommer til å spre seg, den sprer seg allerede i nokså stort omfang.

Den ser ganske uskyldig ut der den står, den lille sitkagrana. Men om 20 år vil den være 10 meter høy, med lange kvister med sylkvasse nåler. Og den vil da produsere flust med frø som igjen vil spire rundt mortreet. Og Steinstind vil ikke lenger være synlig fra denne vinkelen.

Leka har dette nokså uvanlige treslaget som kommuneblomst, nemlig fagerrogn.

Dette er bergasal, heller intet vanlig syn så langt mot nord.

Krossved på Leka, dette er helt på grensen av dens nordlige utbredelse.

I dag hadde Morten Ulrichsen og jeg planlagt en dag som skulle toppe det meste vi har opplevd denne høsten. Morten skulle hente nypoteter i Overhalla, han skulle kjøpe treskruer i Namsos, og han hadde først og fremst gledet seg til å treffe Bondefrøken igjen. Han hadde ikke truffet henne siden juni, og det begynte å bli lenge siden, syntes han. Vi la trøstig i veg i Mortens varebil, vi stoppet som vanlig ved Lona bru og drakk kaffe, og fortsatte til Namsos der han fikk kjøpt sine etterlengtede treskruer. Og ettersom vi ikke hadde med våre koner, tok vi oss råd til lunsj på kinarestauranten. Men mens vi satt der, tikket det inn en melding fra Bondefrøken. Hun hadde glemt at hun hadde en viktig avtale, og måtte derfor avlyse avtalen med oss. Det er et understatement å si at Morten ble skuffet, selv tok jeg det ikke så tungt, det er ikke så lenge siden jeg både var på fest med henne, og overnattet i et av uthusene på gården hennes. Det ble min oppgave å muntre opp Morten, og prøve å få ham bort fra tanken om at det sikkert var noen som var yngre, sprekere og sterkere som ble prioritert av Bondefrøken. Så det gikk da på et vis, vi fikk ombord potetlasten, og da vi kom til Coop Kongsmoen svingte vi inn der. Og da kom humøret tilbake også hos Morten. Så det hele endte godt også denne gangen. Og vi har på ingen måte gitt opp å få treffe Bondeføken igjen. Oppfordrer alle til å ta turen til Joker Bogen og hamstre poteter, sånn at det snart blir ny potettur på Morten.

Her var alt bare fryd og gammen, Morten nyter sin kaffe ved busskuret på Lona, som så mange ganger før.

Morten var så oppløftet ved tanken på å møte Bondefrøken, at han ga seg til å pusse vekk fugleskitt og vegstøv fra rekkverket.

Han gjorde også rent i bilen, i tilfelle Bondefrøken skulle se inn i bilen.

Her har Morten akkurat fått den nedslående beskjeden om at Bondefrøken ikke kunne ta i mot oss i dag.

Dette var det nærmeste vi kom Bondefrøken, trist og grått på Kjøglum i dag.

Morten glemte helt sitt labre humør da vi kom til Coop Kongsmoen, for der var jo damene både blide og gjestfrie. Vi fikk både mat og drikke, og følte oss virkelig velkommen.

Og Morten glemte alt han har lært om sunt kosthold av Bondefrøken, så han kjøpte seg to poser potetgull. Fordi jeg fortjener det, som han sa.

Og vel framme i Bogen igjen, var Morten den gode gamle da han lystig trillet inn poteter i butikken sin. 

Det er ikke bare folket på Leka som har etterlatt seg et sterkt inntrykk i sjela etter høstferien vår i helga. Landskapet på Leka er ganske enkelt helt spektakulært. Det er ikke for ingenting at øya er kåret til Norges geologiske nasjonalmonument. De røde oppsprukne fjellene på yttersida består av serpentinitt og olivin, og er helt unik i europeisk sammenheng. Det er veldig mange turmål på Leka, vi prioriterte denne gangen å gå til Lekamøya og Jutulan. Turen til Lekamøya går i lite utfordrende terreng, mens det er litt mer krevende terreng opp til Jutulan. Det er heller ikke merket sti opp dit. Men det er en spektakulær opplevelse som jeg varmt anbefaler. Bildene kan på ingen måte gi et riktig inntrykk av det ville og storslagne terrenget. Jeg anbefaler alle å dra til Leka og se med egne øyne, det vil du ikke angre på.

Fantastiske fjellformasjoner i området som kalles Jutulan.

På tur opp til Jutulan gikk vi over denne rullesteinsfjæra, men det er nok svært lenge siden havet vasket over disse steinene.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Lenger opp i terrenget ser en dimensjonene på denne utgamle rullesteinsfjæra.

Målet for turen, de fantastiske fjellformasjonene Jutulan.

Morten Ulrichsen glir fint inn i terrenget som jutul.

Denne fjellsiden kan minne om en katedral.

Lekamøya, velkjent landemerke og sagnskikkelse.

Morten ved siden av Lekamøya, bare for å vise hvor liten Morten egentlig er.

Selv prøvde jeg å bestige Lekamøya, men fikk skarp beskjed av min langt bedre halvdel om at jeg var kommet i en alder der jeg ikke kunne bestige noen som helst møy!

Det er også mye flott å se uten å bevege seg langt fra vegen. Her ser dere “munken” midt i bildet.

Utrolige farger på fjellet på yttersida av Leka, man får følelsen av å være i en annen verdensdel.

Landemerket Steinstind sett fra Steinssjøen.

Bildet taler for seg selv, utrolig flott landskap.

I år valgte vi å legge vår høstferie til den eksotiske øya Leka. Vi dro litt lenger denne gangen enn det vi vanligvis bruker på våre høst- og vinterferier. Leka ligger et kvarter med bil og tjue minutter med ferge unna vår bopel. Leka har utrolig mye spennende å by på, så jeg har bestemt meg for å dele opp min rapport fra sagaøya i tre deler, møte med lokalbefolkningen, geologi og botanikk. Jeg begynner med det morsomste, lokalbefolkningen. De viste seg å være utrolig gjestrfie og hyggelige. Det hjalp naturligvis på at jeg hadde med Morten Ulrichsen som døråpner. Lekaværinger som har levd en stund, husker nok Morten fra den tiden han trådte sine barnetresko på øya. La meg først som sist fastslå, selv om det sikkert stemmer at lekaværingene er et eget folkeslag, så er de langt over snittet gjestfrie og hyggelige. Det er overhodet ikke forbundet med noen fare å ta kontakt med lokalbefolkningen om du skulle være så lur å ta turen til Leka.

Naturligvis måtte vi avlegge ordfører Per Helge Johansen og førstedame Tone Rennemo en offisiell visitt. 

Det endte opp på ordførerens terasse der vi ble traktert med kaffe og førstedamens hjemmelagede ripssorbèt og vaniljeis med ekte eksklusiv vanilje. Ufattelig velsmakende servering til de politiske samtalene.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Morten lot seg ikke be to ganger da han ble tilbudt å prøvesitte ordførerens nye traktor.

Vi avla også turistanlegget Leka brygge et besøk. Der ble vi tatt i mot av en strålende opplagt vertinne Gro Sørli som serverte oss kaffe og hjemmebakt eplekake. Vi fikk full omvisning på det flotte anlegget i Frøviksundet.

Morten fortalte Gro Sørli noen helt usannsynlige historier fra sin oppvekst på Leka, og det ser ut som at hun moret seg over det.

Vi tok også turen innom den lokale Jokerbutikken for litt etterforsyning av proviant.

En fryd å handle når betjeningen er så sprudlende opplagt som i dette tilfellet.

Vi var også innom Ole Hamnes for å hilse på de vakre STN-kyrne hans. Også Morten som er kjøpmann, syntes det var fine og trivelige dyr.

Middag kjøpte vi på Vertshuset Herlaug. Vi fikk god mat og drikke og utmerket service hos Ruth Aune som var velvilligheten selv.

På turen tilbake over Lekafjorden ble jeg invitert opp på broa på nødløsningsferga Ramtind. Skipper er Martin Hamlandsø. Til høyre Tor Martin Holand som lenge har følt et spesielt ansvar for å stille opp på bilder når det er et kamera i nærheten. Også her ble jeg påspandert kaffe.

I går kveld feiret ungdomslaget og bygda at det er 25 år siden vi tok i bruk ungdomshuset Vonheim på Sør-Horsfjord. Og hvilken jubelkveld ble det ikke for vårt 123 år gamle UL Fønix. Gjestene, med ordfører Britt Helstad i spissen, ble møtt av en strålende opplagt leder Bjørn Øvergård som tok i mot med velkomstdrink i foajèen. Så var det klart for festmiddag, elggryte tilberedt av lagets superkokk Heidi Vollan. Servering og gjennomføring av arrangementet sørget våre gode naboer fra Gutvik for. Men det var først da ordfører Britt Helstad fikk ordet mot slutten av middagen at det virkelig tok av. Hun holdt en flott tale der hun hedret ungdomshuset, ungdomslaget og bygda. Og talen hennes kulminerte med at hun gjorde kjent at Bindal kommunes kulturpris for 2016 var tildelt UL Fønix. En kunngjøring som ble mottatt med stående applaus fra samtlige tilstedeværende. Ekstra stor stas var det at dette er første gang kulturprisen havner i denne delen av Bindal. Men ikke nok med det, litt senere på kvelden ble Johan Martin Otervik og Johan Teksum utnevnt til æresmedlemmer i laget, for sin lange innsats i ungdomslaget, og i særdeleshet for sin enestående dugnadsinnsats under byggingen av ungdomshuset. Begge to noterte seg for mer enn tusen timer gratisarbeid under byggeperioden. Hederen som ble de to til del, er i høyeste grad velfortjent.

En lettere beveget og glad leder i UL Fønix, Bjørn Kristian Øvergård, tar i mot kulturprisen fra ordfører Britt Helstad.

Kvelden ble innledet med festmiddag, her konstaterer Bjørn Øvergård at elggryta fra Heidi Vollans hånd, som vanlig var helt perfekt.

Det ugifte paret Ann-Helen Øvergård og John-Arne Engan tilhører den harde kjerne i ungdomslaget. Også de var svært tilfreds med serveringen.

Så var det altså duket for kulturpris. Her takker Bjørn Øvergård, på vegne av UL Fønix, for prisen.

Etter middagen var det selvfølgelig kaffe, kaker og dessert. Utrolig vanskelig å velge her, selv prioriterte jeg marsipankake og sviskegrøt.

Etter desserten, var det klart for en ny dessert. Her er Bjørn Øvergård i ferd med å kunngjøre at Johan Teksum og Johan Martin Otervik utnevnes til æresmedlemmer i UL Fønix. Selv var jeg toastmaster på festen, og fikk derfor gleden av å delta under utnevnelsen.

Ansiktsutrykkene til de to æresmedlemmene er ikke til å ta feil av, De ble både overrasket og glad over utnevnelsen.

Her får de to ungdomslagsveteranene synlige bevis på sin nye status, til stor applaus fra salen.

Musikken på festen ble besørget av våre egne gutter i Our Generation. Fra venstre: Superbassist Jonas Andre Engan, hypergitarist Edgar Hermanstad Dahl(for anledningen flybåren fra Tromsø), mestertrommeslager Andre Øvergård og selveste Adrian Jørgensen. Helt til høyre står gitarist og vokalist Dag Christer Brønmo fra Bindalseidet, som for anledningen forsterket bandet. Han har spilt utallige ganger på Vonheim, så det var ytterst passende at han deltok denne kvelden.

Ut i de små timer ble det servert pølser til nattmat. Lisbeth Borgen har så fine og avanserte vaner, at hun foretrekker pølsene rødvinsmarinert.

417 Iselin er en av de eldste kyrne våre. Hun ble født 13. mars 2010, og har hatt 4 kalver, 3 oksekalver og 1 kukalv. Iselin er den største kua som vi har, og på tross av at hun har avlsverdi på kun -7, nokså lav melkeindeks og veldig lav proteinindeks, så yter hun godt. Hun er blant de av kyrne våre som melker best, og proteininnholdet i melka er godt over snittet. En minus hun har, er at det har vært litt vanskelig å få kalv i henne. Selv om bildene vier ei ku som er både spretten og livlig, er Iselin ei svært rolig og trygg ku som det er veldig enkelt å omgås. Snill og rolig ku, er en beskrivelse som passer godt på henne. Iselin er datter av 10839 Lindvik, en okse som har -18 i avlsverdi, noe som er veldig dårlig. 

Fra utslippsdagen i vår, Iselin viser med all tydelighet at hun setter umåtelig stor pris på å få komme ut på grønt gress.

Et bilde av Iselin prydet forsiden på landbrukstidsskriftet Norsk Landbruk i sommer. Det syntes både min fotografdatter og jeg var veldig morsomt.

Selv om Iselin veier over 600 kg, ser det ut som om hun er nesten vektløs her.

Ingen tvil om at hun liker seg ute i det fri.

Sol og regn i pelsen på en gang. Iselin og de andre kyrne bryr seg ikke om at det regner litt. Men hvis det blir for mye regn kombinert med mye vind, søker de ly i skogkanten. Eller så gir de uttrykk for at de vil inn i fjøset. Men det skal ganske mye til.

I dag gjennomføres det folkeavstemning i Nærøy og Vikna om de kommunene skal slå seg sammen til en kommune. Det vil si, velgerne blir bedt om å ta stilling til en intensjonsavtale om kommunesammenslåing. Alt er det ikke oppnådd enighet om, og noe er ikke berørt enda. Blant annet finner jeg ingen ting om valg av kommuneblomst for en eventuell ny kommune. Ettersom det er lang og god tradisjon for ikke å komme med verken sterk eller svak agitasjon på valgdager, lar jeg være å gjøre det akkurat nå. Jeg skal heller ikke avsløre hva jeg har stemt, eller hva jeg tror blir utfallet av folkeavstemningen. Men jeg har en klar oppfatning av hvordan jeg tror det går. Men noen illustrerende bilder fra mitt stemmelokale deler jeg uten forbehold. Den noe variable bildekvaliteten skyldes at det denne gangen er mobilbilder som er brukt.

Arne Bakken er rutinert og stilsikker stempelfører ved alt av valg i vår stemmekrets.

Tendenser til kø da jeg kom til stemmelokalet, uten at det så ut til å stresse de rutinerte medlemmene av stemmestyret.

Her er de tre alternative stemmesedlene vi hadde å velge blant.

Valget er tatt, og her går stemmeseddelen i urna.

For sent å angre, men har jeg valgt riktig…..

Etter avstemningen stakk jeg innom Joker Bogen for å se hva som tok seg best ut, Nærøy og Vikna tett sammen…..

……eller med behørig avstand. Ja det er det garantert flere syn på.

Denne sommeren og høsten har det vært hyppige presseoppslag om utslitte turgåere som ikke har klart å komme seg ned ved egen hjelp etter turer til Trolltunga. Det sier meg at folk ikke må legge ut på turer de ikke er i stand til å takle. Dette har jeg tatt innover meg, men det hindrer meg ikke i å legge ut på turer i terrenget. I kveld tok jeg turen til min egen Trolltunge. Den ligger omtrent 50 meter opp i skogen ovenfor innmarka på gården min. Den er muligens ikke så stor som den mye omtalte Trolltunga, men allikevel veldig spektakulær. Da regner jeg også med at jeg kan kalles en verdig deltaker i Friluftslivet uke som vi nå er inne i.

Nyter utsikten på min helt egen Trolltunga etter å ha trasket hele vegen uten pause.

Fantastisk å nyte en medbrakt banan, sittende med beina dinglende utfor kanten av stupet.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Også Linus tok seg en kveldstur sammen med meg, dog uten å spise banan.

Skikkelig sug i magen når man ser ut over kanten.

Følelsen av å fly blir påtakelig på sånne steder.

Helseminister Bent Høie, hva er det du driver med? Du går til et utilslørt angrep på leger som sjekker om unge jenter i noen innvandrermiljøer er jomfruer. Et sånt angrep på tradisjonene i en annen kultur tillater du deg altså. Du hevder at “en slik undersøkelse har ingen medisinsk begrunnelse og fremmer ikke god helse”. Du hevder også at det er en grov krenkelse av et ungt menneske som strider mot verdiene den norske helsetjenesten styres etter. Ja, jeg skal gi deg helt rett i det, denne praksisen er helt uakseptabel. Men har du tenkt over over at det er minst like krenkende overfor et ungt menneske å få skåret bort deler av sitt friske kjønnsorgan uten å få være med på å bestemme det. Og det har du pålagt alle norske helseforetak å tilby, altså såkalt omskjæring av gutter. Det vil si å skjære bort forhuden på penis, noe som på ingen måte kan kalles et helsefremmende tiltak, heller tvert i mot. Et pålegg som ble innført mot alle faglige råd i Norge, og som nesten ingen norske leger vil befatte seg med. Men hvis en skal følge din logikk, bør helseforetakene snarest pålegges å tilby jomfrusjekk av jenter når det er ønskelig ut fra foreldrenes ønsker og kultur. Noe annet vil være dobbeltmoral. For du kan da virkelig ikke mene at det er et større overgrep å titte på jentenes kjønnsorgan, enn det er å kirurgisk fjerne deler av guttenes kjønnsorgan? Både jomfrusjekk av jenter og omskjæring av gutter er kulturelt betingede uskikker, og må behandles likt. Synes ikke du også egentlig det, helseminister?

Men hvis du mot formodning skulle mene at når en lege ser på en jentetiss, så er det et større overgrep enn at den samme legen skjærer bort deler av en guttetiss, ja da er du proppende full av rendyrket dobbeltmoral. Det har blitt sagt at dobbeltmoral er bedre enn ingen moral, men det er jeg jammen ikke så sikker på! En ting er i hvert fall sikkert, du gir i så fall et kraftfullt og effektivt bidrag til økt politikerforakt!

Ingen, absolutt ingen, og særlig ikke kirurger, skal ha tilgang til barn og unges kjønnsdeler mot deres vilje. Skjønner du det Bent Høie? Nei du gjør nok dessverre ikke det!!!!!!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

485 Elise er denne ukens ku. For tiden er hun gårdens nest yngste ku. Sin første og foreløpig eneste kalv fikk hun 21. juli i år, en frisk og vital kukalv. Elise er rolig og snill, i likhet med de fleste av kukollegene i flokken. Som kalv hadde hun en noe uvanlig farge til NRF å være. Hun var verken svart eller rød, men noe midt i mellom. Men etterhvert har hun blitt svart. Hvor god melkeku hun kommer til å bli, er litt tidlig å si, men foreløpig ser det bra ut. Elise er datter av 11427 Framstad og hun har en avlsverdi på 8. 

Elise er ei veldig pen svart ku.

Hun trives som de andre kyrne, veldig godt utendørs.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Velskapt dame.

Hei fotograf, er det greit sånn?

Dette bildet av Elise og Sigurd viser at Elise er ei trygg og rolig ung ku. Hadde hun vært utrygg hadde hunn ikke ligget rolig når Sigurd kom for å kose.