I dag har jeg vært kronisk, er det ikke det det heter når man har fått publisert en kronikk. Det var NRK Ytring som ville ha meg til å skrive en kronikk, var veldig i tvil om jeg hadde kroniske evner. Men de syntes den gikk an å publisere. Så i dag har jeg innimellom reparasjon av vannrør i fjøset, åpning av tårnsilo og fanging av kvige som skulle inn, fulgt med på kommentarene til kronikken. Har også svart på noen av kommentarene, særlig fra en underlig skrue som hadde fått det for seg at jeg bare har 5 kyr. Og at jeg i tillegg hever fet lønn fra en friskole. Han hadde visst googlet meg og lagt sammen 2 og 2 og fått 74 som svar. Kommentarfelttullingene fornekter seg ikke.
Beundrer kronikken min, der følte jeg meg virkelig kronisk.
Her svarer jeg på en av de merkelige kommentarene.
Denne ukens ku er Julie Desember. Hun er min fotografs ku. Dette er den eneste kua vi har som ikke er NRF-ku. Julie D. er av rasen STN, som står for sidet trønder- og nordlandsfe. Rasen går også under betegnelsen rørosfe. Vi kjøpte henne som liten kalv fra Glørstad gård på Hitra den 12. februar i 2011. Hun er født 21. desember i 2010. Hun er hele gårdens kjæledegge og er ei ku med stor personlighet. Hun er veldig glad i oppmerksomhet. Ofte står hun og lager “snorke”-lyder når hun synes hun får for lite oppmerksomhet. Og selv om hun er mye mindre enn de andre kyrne, hevder hun seg godt i flokken. Hun lar seg på ingen måte kue. Hun melker en god del mindre enn de andre kyrne, men så er hun jo også mindre og spiser mindre enn de andre. Julie D. har hatt en kalv, Marius som kom til ved nyttårstider. Hun er drektig igjen nå, og venter kalv i mars. Dette er vårt lille bidrag til å ta vare på en utrydningstruet og bevaringsverdig storferase.
I dag lot jeg gårdsdrift være gårdsdrift, og Morten lot butikkdrift være butikkdrift, ihvertfall for noen timer. Vi bestemte oss for å dra på en spennende og koslig utflukt, og som så ofte før endte vi opp med å dra til Lona bru. Der koste vi oss med wienerbrød og kaffe, og trakk inn den helt særegne atmosfæren ved brua. Finnes vel knapt bedre måte å lade batteriene på. Anbefaler alle å ta med seg kaffe og niste og dra til Lona bru når hverdagen blir litt grå.
I serien der jeg presenterer folk som hjelper bonden med å få hjulene til å gå rundt, har jeg i dag kommet til Svein Vågan. I dag har jeg vært hos ham og levert min elektriske gjødselpumpe til service. Pumpa er gammel, men med ettersyn og bytte av pakninger og eventuelt andre deler som er slitt, kan den holde lenge enda. Samtlige servicer og reperasjoner som er gjort på pumpa opp gjennom årene er det Svein Vågan som har gjort. Han er en svært erfaren allround landbruksmekaniker, og når det gjelder disse pumpene er det ikke mange som har den kunnskapen som Svein har. Vi kan trygt omtale Svein Vågan som en landbruksmekanikkens hedersmann, pålitelig og solid i alt han gjør.
Svein Vågan foran vekstedet som han har bygd hjemme på gårdstunet.
Truck må til for å løfte pumpa av hengeren.
Ser nesten ut som at Svein gleder seg til å skru pumpa fra hverandre, så dette blir nok bra. Kan vel egentlig si at gjødselpumpa mi har fastlege.
Denne månedens katt er Sabrina. Hun er en fem år gammel sterilisert hunnkatt som kom til oss da hun var rundt ett år gammel. Sabrina er en veldig forsiktig og reservert katt. Når hun er ute holder hun seg helst i skjul. Det samme kan sies når hun er inne. Det er nesten en prestasjon at Frida har fått så bra bilder av henne. Hun liker ikke særlig omgang med de to andre kattene i huset, og det vet de å utnytte. Så det er ikke uvanlig at de ryker i hop i mer eller mindre helhjertede catfights. Når Sabrina føler seg helt trygg er hun veldig kjælen og kosete. Da sikler hun slik at alt rundt henne blir vått. Hvor hun står politisk vet jeg ikke, men jeg kan ikke forestille meg at hun er særlig fornøyd med den påtroppende blåblå regjeringen. Der er katt og blogger helt på linje.
Da er tiden inne for å kåre vinneren av Lona bru fotokonkurranse. Vi er imponert over deltakelsen, ikke over mengden kanskje, men kvaliteten har vært av en annen verden. Vi har valgt å kåre en vinner, samt 3 bilder som får hederlig omtale.
Dette bildet fra Kåre Strand får hederlig omtale. Lona bru i vinterdrakt er et vakkert syn. Men det som er mest imponerende, er at bildet er tatt for omtrent 15 år siden. Stort pluss for Kåre Strands forutseenhet.
Også dette bildet får hederlig omtale. Her har Kåre Strand droppet bilen, og latt brua komme i fokus. Et lite minus er at busskuret ikke er med på bildet, kanskje det ikke var bygd på den tiden. Hadde vært fint om noen kunne opplyse om når busskuret ble oppført, gjerne også om hvem som var arkitekt.
Dette bildet fra et anonymt meksikansk reisefølge får også hederlig omtale. Disse fattige meksikanske kvinnene ønker ikke å fokusere på egen person, men velger heller å vise fram sin nasjonale hattekultur. De viser også sin nøysomhet ved å demonstrere hvor fint de kan ha det under enkle forhold.
Her er konkurransen soleklare vinner. Dette symboltunge bildet har det meste. Kontrasten mellom den kalde og harde stålkonstruksjonen, og de myke formfullendte sydlandske kvinnene er direkte rørende. Målbevisst går de over brua og inn i det ukjente, så og si inn i skoddeheimen. Bildet sier til oss at vi kanskje ikke skal være så redd for å krysse noen broer.
Da alt vi vet om vinneren av konkurransen, er at vedkommende er meksikansk turist på lavbudsjettferie ved Lona bru, blir det vanskelig å sende premie. Men hvis de henvender seg via den meksikanske ambassade i København, skal vi sende premie. Premien er en pose sombreros.
Ettersom det i dag er nøyaktig 30 år siden kona mi og jeg ble kjærester, synes jeg det passer godt å legge ut de siste bildene fra helgens store fotoshoot. Hadde det ikke vært for at min kone er svært mediesky, skulle jeg ha skrevet om hvilken fantastisk kjæreste, mor, bestemor og menneske hun er. Men det kan jeg ikke gjøre da. Så da får jeg nøye meg med et bilde av oss sammen med to av barnebarna våre. Og flere bilder av meg da…..
Majestetisk utsikt, fjellene i bakgrunnen blir ofte omtalt som hornene, eller “the horny mountains” på engelsk.
Ettersom også barn leser bloggen min, ble sensur nødvendig.
