Forleden kveld gikk siste reis for for min trofaste Baleno. Etter ni års trofast tjeneste hos meg, er det ubønnhørlig slutt nå. En utslitt clutch ble dens bane. Jeg har omtrent ikke kostet på den en krone gjennom de årene jeg har hatt den, så da ville det vært uverdig å koste på den mye nå. Skifte av et hjullager er eneste reperasjon, så den har belastet budsjettet lite i så måte. Nå går den ikke direkte til vraking, den skal først gjøre tjeneste som organdonor, og det er jo en stor trøst. En annen side ved dette, er at jeg må si fra meg vervet som selvbestaltet president for Kongelig Norsk Balenoclub. Jeg har skaffet en erstatter for Balenoen, en Ford Transit Connect, men det er virkelig ingen svung over en Transit Connect-klubb. Så den bilen får bare være bil, den har etter min oppfatning lite kult-potensial.
En siste posering på taket av Balenoen, såpass syntes jeg den fortjente.
Sammen har vi vært et uslåelig team.
En Baleno er overraskende god å sitte på.
Selv om jeg smiler, er det en vemodig stund. Siste posering på Balenoen.
Det var akkurat på denne plassen at et rådyr sprang inn i skjermen på Balenoen, og møtte sin skjebne for to år siden. Balenoen tålte det mye bedre enn rådyret.
En Ford Transit Connect, eller Bindals-SUV, har overtatt rollen til Balenoen, men det ligger foreløpig ikke an til at den får sin egen klubb.
