I gårkveld tok jeg turen over fjorden til Sømna for å gå på kirkekonsert. Det er veldig ulikt meg, men når det er Tove Bøygard med sitt superband som står på plakaten, er det ingen veg utenom. Tove Bøygard er i dobbel forstand en av norsk musikklivs sterke stemmer. Ikke bare har hun en praktfull klokkeklar og sterk sangstemme, hun har også noe på hjertet i sine sanger. Stort engasjement for samfunnets aller svakeste preger mange av hennes tekster. Ganske sikkert som en direkte følge av hennes arbeid blant rusmisbrukere og prostituerte på gata i Oslo gjennom to tiår. Tekstene griper tilhørerne så sterkt, at det er uunngåelig å måtte tenke gjennom synet sitt på både det ene og andre. Hun synger også sterkt personlige sanger med erfaringer fra eget levd liv. Konsertens minste og mest nedpå sang, den vesle visa “Tre”, som handler om hennes ett år eldre søster, er en gripende fortelling om en søster som valgte et helt annerledes liv en det hun selv gjorde. “Eg vart ei grein heilt åleine, du vart ditt eigi tre” tror jeg er en av de aller fineste tekstlinjene jeg vet om. Forøvrig mener jeg at hele denne teksten er et lite mesterverk. Og tekstene til Tove Bøygard er jo jevnt over av høy klasse. Bandet hun har med seg både på hennes siste album, og ut på vegen, et et kapittel for seg selv. Strengemagikeren Freddy Holm, trommeslager Eivind Kløverød og basslegenden Jørun Bøgeberg presterer på et nivå jeg aldri har opplevd før, og som jeg knapt trodde var mulig. Jeg har ikke de rette ordene i mitt begrensede vokabular for å beskrive det, men dette er musikere som har tatt ting et hakk videre, ganske enkelt magisk. Og sammen med Tove Bøygards intense tilstedeværelse og varme formidlingsevne, ble dette er utrolig fin opplevelse. Jeg er sikker på at samtlige som var tilstede på konserten er enige med meg i det, og de er sikkert også enig med meg at de som ikke møtte opp denne kvelden gikk glipp av noe stort! Såvidt jeg registrerte spilte Tove Bøygard og bandet samtlige av sangene på hennes siste album, “Blåe drag”. Men smakfullt nok på en kirkekonsert, droppet hun ett av sporene fra plata, nemlig “Faen faen faen”. Det meste med denne artisten er smakfullt, engasjerende, ofte rørende og tvers gjennom ordentlig!
Tove Bøygard i Sømna kirke.
Her er hele bandet i aksjon, Freddy Holm, Tove Bøygard, Eivind Kløverød og Jørun Bøgeberg.
Freddy Holm og Tove Bøygard i herlig samspill.
Eivind Kløverød bak trommene og Jørun Bøgeberg på bass, gjør ting med instrumentene man knapt tror er mulig. De ganske enkelt briljerer.
Ikke bare briljerer de fire fantastiske musikerne, de er også full av spilleglede og formidabel formidlingsevne.
Tove Bøygard lot ingen slippe unna med det hun hadde på hjertet, og det var det nok heller ingen som ønsket.
Freddy Holm spiller på alt som har strenger, og det han presterer kan best beskrives som magi.
Basslegenden Jørun Bøgeberg er en av norsk musikklivs store gentlemen.
Og så Tove Bøygard da, “førr ei dame”!
