Uten frivillige dør kultur-Norge

Når man akkurat har lagt bak seg et år, er det ganske vanlig å gjøre et lite tilbakeblikk på året som har gått. Og da ser jeg at jaggu har det vært mange veldig flotte og hyggelige kulturopplevelser for mitt vedkommende. Noen ganger som vanlig publikummer, og noen ganger har jeg fått være med på moroa, blant annet som konferansier. Og felles for nesten alt som jeg har vært med på, det ligger stor grad av frivillig dugnadsinnsats bak nesten alt av kulturliv som foregår rundt om kring i distriktet her, og slik er det nok over det ganske land. Uten frivilligheten og dugnaden lider det meste av kulturliv en stille død. Det er slett ikke lett for meg å plukke fram høydepunkter, det har vært så mye bra å være med på. Jeg har sett mitt eldste barnebarn Ina debutere som ballettdanser på stor scene, noe jeg bivånet med både en og to tårer i øyekroken. Jeg fikk atter en gang oppleve mitt favorittband Hellbillies, og attpåtil møte dem backstage etterpå. Jeg hadde to fantastiske dager sammen med de praktfulle menneskene bak Sommerfesten på Horn. Bygdekinoforestillingene på ungdomshuset vårt, som er hjertebarnet mitt, har aldri før hatt så stor tilstrømning. Men jeg tror likevel at jeg drister meg til å si at de to forestillingene med Kolvereid Storbands juleshow, tar kaka dette året. Fantastisk nivå, fantastisk stemning, og en utrolig stor ære for meg å få lede showet. Men størst av alt er den store og uegennyttige innsatsen så mange ildsjeler og frivillige legger ned for at andre skal få gode opplevelser. Det varmet og gledet veldig, da ungdomslaget Fønix, som jeg har vært medlem i siden jeg var pur ung, fikk Bindal kommunes kulturpris under feiringen av ungdomshusets 25-årsjubileum i september. Veldig viktig at de som står på for for å holde kultur-hjulene i gang, blir satt pris på innimellom.


Kolvereid Storband i aksjon med vokalist Marte Volden på ungdomshuset vårt i april, strålende eksempel på lokalt kulturliv og frivillighet.


Det er også viktig for oss å få store navn til å opptre i distriktene, som f. eks. Hellbillies som jeg var så utrolig heldig å få treffe under Nordlandsbåtregattaen på Terråk i juni. Også dette arrangementet er helt og holdent et dugnadsarrangement.


Fra Sommerfesten på Horn i juli, her ved Jørun Bøgeberg og Jeff Wasserman på scenen. Dette er et dugnads- og spleisekonsept av de sjeldne. Alle jobber gratis, artistene spiller gratis, maten er gratis. Og så kan man være med på å spleise ved å putte litt penger i ei spleisetønne. 


Dag to av Sommerfesten består av tur til Ylvingen og Himmelblåkafèen for alle dugnadsarbeidere og artister. Her spiller Anita Bøygard, Jeff Wasserman og festivalsjef i særklasse, Trond Sverre Horn, på kaia utenfor kafèen.


Et av sommerens høydepunkt for meg var turen til Rootsfestivalen i Brønnøysund, der konserten med Anita Bøygard og Trond Horn med band ble det desiderte høydepunktet. Ikke bare spiller og synger de fantastisk, de lokker også fram både latter og tårer hos publikum. Måtte selvfølgelig tigge meg til et bilde etterpå, her blir det fantastiske artistekteparet flankert av min kone og Kristine Kjeldsand. Begge to vil jeg påstå er viktige skikkelser i kulturlivet i vår lille bygd.


Rørvikdagene senere i juli bød på mye frivillig innsats og mange store musikalske opplevelser. CC Cowboys var fantastiske, og det var også fylkesordfører Pål Sæther Eiden enig i. Vi koste oss storligen sammen med et stort publikum.

Ungdomshuset Vonheim er hjertet i bygda hva kultur angår. Her blir to ildsjeler fra byggeperioden for 25 år siden, Johan Teksum og Johan Martin Otervik,  hedret med æresmedlemsskap for sin enestående innsats.


Bygdekino har vi en gang i måneden på ungdomshuset, og 2016 har vært et helt uvanlig godt år, her fra kvelden der “Snekker Andersen og Julenissen” trakk et rekordstort publikum.


Jeg fikk også oppleve at mitt eldste barnebarn debuterte på scenen i desember under Namsos Kulturskoles årlige ballettforestilling Nøtteknekkeren. Stort for stolte besteforeldre å oppleve det.


Juleshowet med Kolvereid Storband og 12 av distriktets beste vokalister ble en enestående oppvisning i hva lokalt kulturliv og frivillighet kan prestere når mange gode krefter drar i samme retning. Det var en stor opplevelse å å få lede dette showet. 


Den tradisjonelle revyen på ungdomshuset 4. juledag er en av årets desiderte høydepunkter på kulturområdet. Her representert ved vår trofaste lydmann gjennom flere årtier, John Arne Engan.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg