Det slår aldri feil, før jul dukker de opp, alle liksomdebattene om “våre gamle norske tradisjoner”. Skolegudstjenestene er et tema som får folk til å gå fullstendig av skaftet, på begge sider. Folk som aldri tar med seg sine barn i kirka, roper over seg om viktigheten av å holde på tradisjonen, på tross av at den ikke er SÅ gammel. Folk uten egne barn, på steder der det aldri har har vært tradisjon for disse gudstjenestene, er opprørt og triste over at det noen andre steder kanskje ikke blir skolegudstjeneste lenger. “For vi må ikke glemme julens egentlig innhold”, som om noen kan bestemme hvilket innhold julen skal ha for andre.
Andre igjen går nesten amok i kommentarfeltene når satirenettsteder deler “nyheter” om at marsipangriser blir forbudt i juleavslutninger i skolene, for å ikke krenke muslimene. “Nå er landet overtatt av IS og det som verre er” kan man lese. Slike tullesaker sluker folk rått, og hvis folk hadde tenkt seg om før de spyr edder og galle ut over nettet, så hadde de kanskje også kommet på at i dag fins det knapt barn og ungdom som liker marsipangris. Jeg kunne forsåvidt latt meg opprøre over at dagens unge rynker på nesa av marsipangris, for det elsket jo jeg da jeg var ung. Og for ikke å snakke om fiken, det er jo selve julegodteriet for meg, men prøv å by de unge det, æsj, sier de. Denne fantastiske tørkede frukten fra Midt-Østen er jul for meg. Men jeg må fint finne meg i at den nok er på tur ut.
Sånn er det med alle tradisjoner, noen kommer og noen går, selv våre rotnorske tradisjoner må vike når de ikke lenger oppleves som viktige nok. Og hva er nå egentlig ekte norske tradisjoner? Juletreet kommer fra Tyskland, pepperkakene fra USA, julenissen er en salig blanding av en tyrkisk biskop, Coca-Cola-nissen og den norske fjøsnissen.
Og mye som vi går rundt og tror er gamle tradisjoner, er i realiteten ganske nye. Skolegudstjenester er ganske nytt i den store sammenhengen, å tenne lys på gravsteder er også ganske nytt. Mens ingen lenger tar inn halm på stua og sover i den julenatta, for så å lete etter korn dagen etter, noe som ble brukt som tegn på hvordan året skulle bli. Og det er helt forståelig, like forståelig syns jeg det er at fattigmannsbaking er på tur ut.
Mine juletradisjoner er nok ganske forskjellig fra mange andre sine, jeg klarer ikke å holde meg unna 4.dagsrevyen på ungdomshuset, jeg vil for nesten ingen pris droppe gåturen til Gutvik på 6.dagskvelden, eller lutefisken med øl og akevitt sent på kvelden lille julaften. Men det ville vært veldig rart og innbilsk av meg å forlange at andre skulle legge samme vekt på disse tradisjonene som meg. Akkurat like rart som at noen skulle kreve at jeg gikk i kirken eller gikk rundt juletreet, ting jeg absolutt ikke kan tenke meg å gjøre.
Konklusjonen min er at tradisjoner kommer og går, våre norske tradisjoner er kanskje ikke så veldig norske likevel, og først og fremst, det er opp til den enkelte hvilke tradisjoner man vil holde fast på, hvilke man vil droppe og hvilke man vil skape. Hvis alle kunne droppe syrlige kommentarer om andres julefeiring, og konsentrere seg om sin egen feiring og det innholdet man selv velger, ville både jula og verden blitt litt hyggeligere for alle. Folk som mener at vi som ikke tror på noen Gud, burde avstå både fra julefeiring og juleferie, forstår jeg meg ikke på. Julefeiringen, og til og med ordet jul, er mye eldre enn kristendommen i Norge. Og at jeg har mindre behov for litt fri og masse feiring forstår jeg slett ikke. Og hva jeg feirer er det slett ingen som har noe med! Foran neste julefeiring ønsker jeg meg en mer avslappet og hyggelig debatt om disse spørsmålene, men jeg er stygt redd for at det som jeg trodde var en ekte norsk verdi, toleranse, er på vikende front. Så jeg er ganske sikker på at dette juleønsket ikke blir oppfylt.
Joda, jeg har juletre, men hva det symboliserer og hvorfor jeg har det, er vel strengt talt ingen andres sak.
Marsipangris og fiken, tradisjonelt julegodteri på vikende front. Marsipan kommer fra Italia og denne fikenen kommer fra Tyrkia. Som så mye annet rundt jula, er det ikke så veldig norskt i utgangspunktet.
Av de mest fornuftige tankene om jula som jeg har hørt på lenge.
Er så hjertens enig! Det er ikke så vanskelig å drite i hvordan andre tilbringer jula si
Helt enig med deg! Har også tenkt at det er merkelig hvor mange som hyler og skriker om skolegudstjenester og dens viktighet, er ganske sikker på at det er de samme folka som ikke kunne melde seg fort nok UT av kirken når det ble tilgjengelig med et tastetrykk… og kildekritikk er alltid en fin ting… 🙂
God jul og godt nytt år til deg og dine 🙂
Det eneste som er feil med dette blogginnlegget, er at det ikke kom som et frisk pust inn i den unyanserte “debatten” som var før jôl! Bra skrevet! Deler på FB jeg 😉
Noe så historiløst! Tror ikke jeg orker å svare på alt det du skriver. Har du tenkt over hvorfor du feirer jul, deilig med ekstra fridager i forbindelse med kristne høytider kanskje. Nei da, jeg hører ikke til såkalt kristenfolket, men våre tradisjoner og kultut setter jeg pris på, om de kommer fra Tyskland, USA, eller England opprinnelig spiller ingen rolle, vi har tatt dette til oss og laget vår tradisjon. Så jeg opplever deg som kultur- og historieløs.
Jeg opplever deg langt fra kultur- og historieløs, Terje. Tvert imot er jeg veldig enig med deg 🙂 Godt nyttår, og takk for pakken som kom for litt siden 😀
Alice Hovde Aspnes: Nå ble jeg nesten litt lettet. At det var noen som var uenig med meg. Poenget mitt er at man kan umulig holde på alle tradisjoner, da ville det jo ikke bli plass til nye. Nå har jeg som bonde med husdyr ikke så mye mye fri i de “kristne” høytidene at det gjør noe, men jeg har nok kortere dager i jula enn ellers. Bortsett fra det må jeg holde fast på at ingen har noe med hva andre legger i sine feiringer og høytider. Og spesielt jula, som har sine røtter fra førkristen tid, synes det noe arrogant av enkelte å hevde enerett på denne festen.