Alle her på gården har spent gått og ventet på at den eneste STN-kua vi har, skulle kalve. Julie Desember har hatt to kalver før, og begge har vært oksekalver. Derfor var det et stort håp om at det skulle bli kukalv denne gangen. Men for hver dag som kua gikk over termin, ble håpet om kukalv mindre. All erfaring tilsier at desto lenger det går over termin, desto større sjanse er det for at det blir oksekalv. I natt kom kalven, 9 dager over termin. Julie kalva uten at vi var til stede, på tross av at vi var oppe og så til henne i 3-tida i natt. Både Frida, kuas eier, og jeg konkluderte med at det ikke var nært forestående med kalving. Men da vi kom i fjøset i morges, var kalven likevel kommet. Og til vår store glede var det en kukalv! Og naturligvis måtte navnet bli Lykke.
Lykke er en rød STN-kalv, dette er den mest uvanlige fargen på denne rasen. De fleste er svarte.
Emma ville veldig gjerne være med tante og kose med den lille Lykkekalven.
Ina bistår mer enn gjerne den nyfødte med å stå på sine tynne bein. Det første Ina sa da hun fikk se kalven, var at den hadde så tynne bein.
Ingen tvil om at Ina syntes det var stas å få være med tante og gi melk til Lykke.
Den nybakte mor, Julie Desember. Også hun er av den røde varianten av STN-rasen.
Så søte både kalven og jentene:-)
Ja, skjønte jeg det ikke; at noe så yndig måtte være noe med trønder i. 🙂
Verdens fineste kalv og jenter. Heldige er de som kan bli kjent med, ta på og delta i det virkelige liv.
Ikke noe tvil om at Ina er slekt med Mona. Så fin!