I kveld hadde vi Bygdekino på ungdomshuset vårt igjen. Og hvilken enestående publikumssuksess det ble. Jeg har vært med å arrangere disse kinokveldene i snart 20 år, og vi har aldri vært i nærheten av en sånn publikumsoppslutning som vi opplevde i kveld. 160 stykker hadde vi innafor dørene når filmen startet. Det er et overveldende antall tatt i betraktning at vi bor på en veldig liten plass. Det hjalp godt på at våre naboer på øya Leka stilte mannsterkt opp. Anslagsvis 15% av den lille øykommunens innbyggere hadde tatt turen over fjorden for å få med seg Jul i Flåklypa. Det setter vi veldig stor pris på. Bygdekinoen er etter min mening en av landets aller fineste kulturinstitusjoner. Med sitt flyttbare kinoutstyr farter de land og strand og viser fersk film på steder som ikke har fast kino. La oss håpe at bevilgende myndigheter også i fortsettelsen skjønner viktigheten av at også folk på små steder har behov for kulturopplevelser som kino vitterlig er. Kveldens store oppmøte er et tydelig signal om dette. Selv synes jeg at å være med å arrangere disse kinokveldene, er noe av det mest meningsfulle jeg gjør i fritiden.

Vanligvis holder det at min kone og jeg ordner med kinoarrangementene. Men i kveld måtte vi kalle inn ekstra mannskap for å få arrangementet til å gli. Da er Kristine Enora god å ha, her er hun i gang med vaffelsteiking.

Gjestene fra Leka kom i god tid før filmen på grunn av fergetidene. For å korte ned ventetiden for dem spanderte vi saft og kaffe med litt attåt på dem.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Maskinist Jan Ove Brøndbo gjør de siste forberedelser på kinomaskina.

Salen i ferd med å fylles opp av forventningfulle kinogjengere.

Stinn brakke.

Kø for å handle i kinokiosken til UL Fønix, som eier huset og som vi jobber dugnad for når det er kino.

Tre godt fornøyde kinogjengere etter forestillingen.

Kinomaskinisten unner seg et kakestykke mellom slagene.