Til Stamsund med frakk 2

Bodø hadde vi store forventninger til, Nordlands hovedstad hadde vi hørt mye bra om. Norges mest vindfulle by skal det visstnok være, men det merket vi ikke noe til, regn derimot, var det plenty av. På tross av regnet beveget vi oss helt opp til glasshuset. Egentlig var det ganske dristig av oss, for vi kunne jo slett ikke være sikre på at vi fant tilbake til hurtigrutekaia. Men heldigvis gikk også det greit, selv om Bodø byr på langt større forhold enn Bogen. Der orienterer vi oss lett uten så mye som å tenke oss om.


For en NRK-entusiast som meg, var det stort å få se bygget til NRK Nordland.


I Bodø har Senterpartiet og Unge Høyre gått sammen om å drive hud- og fotsalong.


Herlig lunsj på tairestaurant i Bodø.


Både Morten og jeg ble stappmette av den nydelige maten.


Utenfor tairestauranten traff vi sambygdingen Karstein Horn. Han er flyger i Widerøe, og var i Bodø i anledning selskapets 80-årsjubileum.


Morten har lenge gledet seg til å se Glasshuset i Bodø. Han hadde også lyst til å prøve å kaste stein i glasshus, for det hadde han hørt så mye om. Men heldigvis fikk jeg ham fra det. I stedet fikk jeg forklart ham hva som menes med uttrykket, og da ble alt greit for Morten også.


Vi hadde hørt at glasshuset var flere kilometer langt, men det var det ikke, bare noen hundre meter tror jeg. Men fint med tak over gata en regnværsdag.


På tur tilbake til hurtigruten i regnværet, med Stamsund som neste anløp.

Til Stamsund med frakk

Nå har vi gjennomført den lenge planlagte reisen til Stamsund i Lofoten, og sitter igjen med masse inntrykk fra en fantastisk reise med Hurtigruten. Turen startet på Rørvik fredagskvelden, og da Trollfjord gled inn mot kai hørte vi fantastisk vakker saksofonmusikk. Vi var sikre på at det var musikk på boks, men til vår store glede og overraskelse var det en ekte saksofonist som sto på øverste dekk og spilte for reisende, og folk på kaia. Det var sopransaksofonisten Tore Ljøkjel som spilte ved alle anløp på turen. Vi valgte å kalle denne ekspedisjonen “Med frakk til Stamsund”, noe både Morten og jeg var svært tilfreds med i starten. Men for Morten ble det for mye etter hvert. Vi så nok så velkledde og velstående ut, at vi stadig fikk tilbud om å bytte til suite, spørsmål om vi ville ha champagne osv. Så Morten gikk etter hvert over til allværsjakke, mens jeg fullførte reisen i frakk. Dette til tross for at Morten er kjøpmann, og nok må sies å tilhøre et høyere sosialt lag enn jeg gjør. Vi sitter igjen med så mange inntrykk og bilder etter reisen, at jeg må fordele det over flere innlegg.


Nordgående og sørgående hurtigrute ligger til kai samtidig i Rørvik, her er Nordlys på sør og Trollfjord på nord.


Lørdagen opprant med regn og tåke, her like før Ørnes.


Tore Ljøkjel spilte også ved anløp Ørnes, og gjorde at selv regn og tåke ble vakkert.


Småbåthavn og fergeleie i Ørnes.


Vi benyttet selvfølgelig anledningen til å slå av en prat med Tore Ljøkjel, han var en veldig hyggelig og imøtekommende fyr. Han fortalte at ved anløp Nesna grytidlig på lørdagsmorgenen hadde en bakfull nesnaværing ringt Hurtigruten og bedt om å få slutt på musikken. Ikke alle som verdsetter vakker musikk.


En tankefull Morten ser utover Ørnes havn.


Og dette er det han ser på.


Denne karen satte øyensynlig pris på Tore Ljøkjels saksofonmusikk.