Det er ingen jeg omgås mer enn kyrne mine. Muligens med unntak av kona da, og ingen av dem skaper nevneverdige problemer for meg. Riktignok er jeg mer bundet av kyrne, de klarer seg ikke uten meg eller eventuelt en avløser. Kona klarer seg utmerket uten meg, og jeg har heller ikke hørt at hun har ytret ønske om avløser hvis jeg skal bort en tur.  Vinteren kan bli lang for kyrne, selv om jeg tror at de har det bra inne i fjøset også. Gjør jo mitt beste for at kulivet skal være bra. Det blir ikke så mye uteliv på vinteren. Ofte er det enten utålelig oppbløtt, eller alt for glatt ute. Men forleden fikk de seg en luftetur, da forholdene var fine. De syntes nok det var godt med en luftetur, men bortsett fra Julie Desember, som er nokså spesiell, ville de nokså raskt inn i fjøset igjen. 

Vi stiller begge to i veteranklassen, både Julie Desember og jeg. Men vi holder da koken nokså bra.

Maja er ei ung ku, nesten bare barnet. Viktig med litt godbit når man har med ungene på tur.

Penelope er bare en uke gammel her, men syntes en tur ut i snøen var veldig morsomt. Unger og snø vettu!

Her inviterer jeg Maja med på et lite kappløp, greit med et brød å lokke med da.

Og Maja er ikke tung å be, hadde løpet vart lenger, hadde jeg sprukket som Petter Northug i Birken.