Ukens ku, Julie Desember

Denne ukens ku, Julie Desember er uten tvil gårdens mest fotograferte ku. Og hun er ganske spesiell også da. Hun er vår eneste STN-ku, STN står for Sidet Trønder- og Nordlandsfe. Denne rasen blir også omtalt som Rørosku. Julie Desember ble født 21. desember 2010 på Glørstad gård på Hitra, og til oss kom hun 12. februar 2011. Hun er ei lita ku med stor personlighet, og er hele gårdens kjæledegge. For å få oppmerksomhet, lager hun en kraftig lyd, som minner om en mellomting av snorking og grynting. Selv om hun er den klart minste av kyrne våre, tror jeg nok at hun selv mener at hun er den største. Disse kyrne melker ikke like mye som NRF-kua, så hun produserer rundt 4000 liter melk i året. Julie D. er veldig fruktbar, hun har fått fire kalver til nå, og det etter fire insemineringer. Nå er hun inseminert for femte gang, og hun hadde ikke omløp etter 3 uker, så det ser ut som den femte kalven er på vei. 

Julie Desember har et stort spekter av ansiktsuttrykk.

Hun er veldig godt vant med oppmerksomhet fra unger, og har ingenting i mot å få barnebarnet vårt, Ina, på ryggen.


Ute i terrenget kommer disse lette kyrne virkelig til sin rett.

Også barnebarnet Sigurd har et nært og godt forhold til Julie Desember.


Når hun har det travelt med å komme seg ut på beite, er det ikke fritt for at det blir litt sleng i juret.


Her er det Emma som prøver å friste Julie med litt godsaker.


Urnorsk ku og urnorsk bjørk.


Sigurd poserer mer enn gjerne med Julie Desember.


Selv om Julie holder på å bli en voksen dame, har hun sin ungdoms kraft i behold.


Både Sigurd og Julie Desember holder tunga rett i munnen.

Julie syns det er en grunnleggende rettighet å ha ei grov selje å klø seg mot.


Spennende med ballonger.


Viser mer enn gjerne fram hvor lang tunge hun har.

 

Sunn fornuft – del 3

Slik lyder bloggernes “Sunn fornuft-plakat” sitt tredje punkt:

Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.

Her har jeg kun i liten grad syndet mot plakaten, men helt skyldfri er jeg nok ikke her heller. Ved et par anledninger har jeg falt for fristelsen til å redigere bilder slik at kroppen framstår annerledes enn virkeligheten. Vel så alvorlig er det kanskje at jeg også har blitt fristet til å holde inn magen under fotografering. Dette er også en form for manipulering av virkeligheten. Morten Ulrichsen bryr seg derimot ikke om å holde inn magen, bortsett fra når han er i nærheten av Bondefrøken. Hvorvidt det kommer i konflikt med plakaten, står noe uklart for meg. Han kan neppe lastes, all den tid han ikke selv står ansvarlig for bloggen. Så det blir nok jeg som må ta den støyten også, når jeg er så lettsindig at jeg publiserer slike bilder.

Konklusjonen blir at jeg på punkt 3 har forbedringspotensiale, uten at jeg vil ta på meg at jeg er noen versting akkurat her!


Bilde som jeg tidligere har publisert på bloggen. Hvorvidt det er manipulert/redigert vil jeg ikke si noe om.


Jeg ønsker heller ikke å si noe om dette er redigert.


Også dette bildet overlater jeg til leserne å avgjøre om det er redigert.


Heller ikke dette bildet ønsker jeg å kommentere nærmere.


Her nøler jeg derimot ikke med å kommentere. Det er helt åpenbart at Morten driver med skamløs egenmanipulering når han opptrer i Bondefrøkens nærhet. Så slank har han ikke vært på 30 år!

 

Landbruk versus varehandel – omdømme

Nylig kom resultatet av av årets omdømmeundersøkelse. Og den viste at min egen næring, landbruket topper listen. Mens Morten Ulrichsens næring, varehandelen, ligger på bunn. Jeg er så fri at jeg tolker det dit hen at jeg framstår som svært troverdig, mens Morten Ulrichsen framstår som lite troverdig. Se selv på disse bildeeksemplene, og døm selv, hvem er mest troverdig?


Dette bildet oser av troverdighet, og gir meg som bonde stor troverdighet. Det er daglig rutine å la kyrne leke med ballonger, slik bygger jeg landbrukets omdømme. Svært troverdig promotering av av egen næring.


Morten prøver å framstille seg selv som en sunnhetsguru, og forsøker stadig å skape det inntrykket at han i hovedsak livnærer seg på gulrøtter. Spørsmålet er om det er troverdig. Og det er bare Torlaug, hans kone, sine heftige protester som har hindret ham i å omtale seg selv som Morten Kanin. 

Morten mener også at han som kjøpmann må løpe raskere enn meg som er bonde. Sannheten er nok at han løper raskere enn meg, men jeg må løpe mye lenger.

Skjermdump fra Nationen som omtaler omdømmeundersøkelsen.
 

Ukens ku, Adriana

Adriana er blant de yngste av kyrne våre. Hun ble født 11. november i 2013, og har hatt bare en kalv så langt, en oksekalv. Adriana er ei snill og rolig ku som det er trivelig å ha i besetningen. Hun er ganske storvokst og melker helt middels. Hun har en minus, og det er at hun har korketrekkerklauv på ene bakfoten. Men med god hjelp av de flinke klauvskjærerne vi har til rådighet, skal nok det gå bra. Adriana har en avlsverdi på 9, og er datter av 10795 Hoøen. Forøvrig er hun oppkalt etter artisten Adrian Jørgensen.


Nysgjerrig på omgivelsene den første beitedagen i vår.


Frydefulle hopp og sprett når hun kommer ut av fjøset.


Som de andre kyrne, liker Adriana å ha tilgang til skogholt med litt lauv og urter å bite i. Blåbærlyng er en stor favoritt å sette til livs.


I følge min datter og fotograf, har Adriana de peneste øynene av alle kyrne våre.
 

Ukens ku, Isabell

Denne ukens ku er 402 Isabell, fjøsets eldste ku for tiden. Hun ble født 12. mars i 2009 og har fått 6 kalver hittil, 3 oksekalver og 3 kukalver. Alle kalvene er født i mars, unntatt en som kom helt på tampen av februar. Med andre ord ei veldig fruktbar ku. I snitt har hun melket 9000 liter i året, og mer enn det har jeg ikke ønske om at de melker. Isabell er ei trygg og rolig ku, hun er datter av 10032 Haugset, en velkjent okse som ga døtre med godt gemytt. 


Flott ku.


Hei

Selv om Isabell er godt voksen, går hun ikke av veien for noen ungdommelige hopp og sprett når hun blir sluppet ut på beite om våren.

Når de tar er løpetur, er Isabell en naturlig anfører.


Fotogen som få.


Som de andre kyrne her på gården, tilbringer Isabell også nettene ute det meste av beitesesongen. Her fra en fin sommernatt nylig.

Treningsinspirasjon fra Bondefrøken og OL

Både Morten Ulrichsen og jeg har vært litt slappe med trening i det siste. Men nå har vi fått ny inspirasjon til å ta et tak for å beholde sommerkroppen “ship shape”. For det første er det jo OL for tiden, og der er det jo en masse inspirasjon å hente. Og så ble vi oppmerksom på at Hilde Kyllo, eller Bondefrøken som hun er like kjent som, var sommergjest i NRK Trøndelag i går. Og det måtte vi selvfølgelig få med oss. Og da ble vi jo helt grassat inspirert. Hilde Kyllo får fram det beste i oss, tror jeg trygt jeg kan si. Men som Hilde flere ganger har påpekt, var det også denne gangen Morten som var ivrigst i treningsarbeidet. Men jeg tror han må være forsiktig med å trene magemusklene mer, de er jo allerede imponerende store…..


Iført treningstøy flokket vi oss rundt radioapparatet for å høre alt Hilde hadde å si.


Selvfølgelig var det facebook som varslet oss om Hildes opptreden i radioen.


Og vi var kjempefornøyde med absolutt alt Hilde sa i radioen.


Morten gikk straks i gang med trening med vekter. Ølbokser var passende å starte med, og for at det ikke skulle være for tungt i starten, begynte han med lettøl.


Deretter tok han flere krakkhevinger.


Morten studerer også atletene i OL nøye. For å få treningstips selvfølgelig.


Vi måtte selvfølgelig også posere i klassisk gammel OL-stil.

Sunn fornuft – del 2

I serien der jeg vurderer egen blogging opp mot punktene i den nye “Sunn fornuft-plakaten” for bloggere, har jeg i dag kommet fram til punkt 2. Det lyder som følger:

2. Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller livsstil. Husk at du skriver av egen erfaring og ikke som fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.

Dette er av de punktene jeg ikke har så veldig dårlig samvittighet for. Når det gjelder livsstil, så tror jeg nesten ikke at jeg har det. Jeg klarer i hvert fall ikke å sette min egen livsstil inn i en bestemt bås. Men det kan godt være at jeg på ukritisk vis har omtalt og framstilt enkelte matvarer på litt for positivt vis. Det ser jeg nærmere på i bildene og bildetekstene her.


Gjentatte ganger har jeg latt Morten Ulrichsen få promotere poteter fra Overhalla. Også på dette bildet, som egentlig skulle handle om sunne fiskeretter fra Findus, fikk Morten posere med med en potetsekk. Ikke at poteter er så usunt, men jeg har heller ikke kommet med advarsler mot overdrevent inntak.


Til og med sunnhetsapostelen in persona, Bondefrøken, har blitt med på potetgaleien. Veldig betenkelig, særlig i lavkarbokretser.


Vafler har jeg mange ganger omtalt på bloggen. Her er det Bygdekinomaskinist Jan Ove Brøndbo som lurer min kone til å ta en ekstra vaffel. Vafler er veldig godt, men hvis det blir en vesentlig del av kostholdet, er det veldig usunt. Det sier i hvert fall min venninne Bondefrøken.


På Coop Kongsmoen fikk vi vafler med egg og kaviar. Dette bildet vakte nasjonal oppsikt, sikkert fordi de usunne vaflene var påført sunne egg både fra høne og torsk. Hønseegg er som kjent frikjent for mistanken om å påføre folk usunt kolesterol. Og torskerogn, som kaviar er laget av, inneholder sikkert omega 3. Jeg kan ikke tenke meg annet.


Reker og salat hører absolutt til det sunneste man kan spise. Et lite minus for majones og Gammel Dansk, men det må jo være lov å skeie ut litt også. Jeg tror faktisk det kan være sunt å f.eks. unne seg et glass eller to Gammel Dansk til rekene.


Selv noe så sært som vaktelegg har jeg promotert, men jeg nekter å tro at vaktelegg har potensiale til å bli et folkehelseproblem.


Klippfisk, som er saltet og tørket torsk, har jeg helt uhemmet skrytt av. Og det på tross av det svært høye saltinnholdet. Salt kan som kjent gi høyt blodtrykk og forferdelig tørste. Her har jeg sviktet informasjonsplikten min om å fortelle at klippfisk må vatnes ut og kokes før den spises.


Lutefisk, og her har jeg god samvittighet. Den består for det meste av vann og litt protein. Og jeg viser ikke fram det kaloribombeaktige tilbehøret som mange bruker til lutefisk.


Denne er derimot stygg. Så svartbrent grillmat inneholder acrylamid, og det er på ingen måte sunt å få i seg.

Sunn fornuft – del 1

For en stund siden gjorde NRK meg oppmerksom på at det har kommet en “Sunn fornuft-plakat” for bloggere. Og de utfordret meg til å skrive en kronikk over temaet. Jeg tok utfordringen, og kronikken ble publisert på NRK Ytring. Men jeg føler at det ble litt overfladisk, så nå skal jeg punkt for punkt gå gjennom min blogging med selvkritisk lys i tiden framover. 

Punkt 1 i Sunn fornuft-plakaten lyder sånn:

Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og lignende tall. Husk at du har unge lesere som sammenligner seg med deg. 

For det første, jeg blir kjempeoverrasket hvis mine unge lesere sammenligner seg med meg. Og jeg vil faktisk påstå at de aller fleste unge leserne mine vil komme usedvanlig godt ut av en sammenligning med meg. Ellers tror jeg ikke at jeg på noe tidspunkt har formidlet detaljer om BMI, midjemål eller de andre tingene det blir advart mot. Men jeg har nok delt bilder der magemål, armmål og kaloriinntak er svært synlig. Jeg er dog en smule i tvil om disse bildene er egnet til å ha skadelig innvirkning på mine lesere. Men det er det faktisk opp til leserne selv å avgjøre.


På dette bildet er både magemål og armmål godt synlig både hos Morten Ulrichsen og meg. Jeg vil så sterkt som jeg bare kan, understreke at dette ikke er noe mål og strekke seg mot for noen som helst.


Jeg innser at jeg mange ganger har hatt et lemfeldig forhold til kaloriinntak på bloggen opp gjennom årene. Potetchips bør kun nytes i begrensede mengder og ved spesielle anledninger.


Cupcakes er mange bloggeres favorittmat. Her har jeg fylt de med grønnsaker og andre sunne ingredienser, så denne har jeg egentlig god samvittighet for.


Dette bildet finnes det nesten ikke unnskyldning for. Nesten helt umotivert har jeg delt et bilde som klart viser både midjemål og armmål. Eneste formildende omstendighet er at jeg ikke har oppgitt eksakte mål.


Dette kalroiinntaket syns jeg er innafor, måsegg og røkelaks er jo veldig sunt. Lite minus for loffskiva, det burde helt klart vært grovbrød.


Her var motivet å promotere arbeidsklær fra et bestemt merke. Men jeg ser klart at det kan oppfattes som fokus på midjemål og desslike. Tvilsomt bilde.


Her er også midjemålet lett å anslå, men for å vise den påbegynte tatoveringen var det ikke noen vei utenom.


Dette kaloriinntaket er det vanskelig å forsvare, men det var altså et forsøk på å illustrere lavkarbonadekosthold.

Vannsklia på Bakkely

I går var det storslagen åpning av vannsklia til Karoline og Lars på Bakkely. Publikum møtte opp i stort antall, været var perfekt, og sklia fungerte som bare det. Mange benyttet anledningen til å teste ut nyvinningen, og samtlige frammøtte, både deltakere og tilskuere var storligen fornøyd med det de fikk være med på. En usedvanlig hyggelig familiedag ble det. Og det faktisk morsomt at det innimellom finnes sånne arrangement der alt er gratis, ingen behøvde å bruke en eneste krone på denne hyggelige dagen på Bakkely. 


Njål Torgnes Kristensen var blant de ivrigste og dristigste i sklia på åpningsdagen.


Mange som ville teste ut nyvinningen på Bakkely.


Katrine Berg-Hansen gikk inn for en myk landing sammen med sin unge nevø Ola.


De yngste fikk starte midt oppi bakken, her er det mitt barnebarn Ina som gjør seg klar.


Arne Eide viste seg som en dristig utøver i sklia, her er han i ferd med å ta helt av.


Lars Magne Holten har en rekke sønner, her kjører han sklia med yngstemann.


Ingen tvil om at sklia skapte begeistring hos de som prøvde den. Her det det Amalie Bogen, Maren Dolmen og Ellen Reppen som er i farta.


Signar Berg-Hansen sverger til sambakostyme og v-stil når han setter utfor. Også han holder på å lette fra bakken.


Her ender Signars ferd ute på gresset, noe som blir behørig dokumentert av imponerte tilskuere.


Arnstein Røli viste seg som en av dagens dristigste utøvere, med høy fart og flott stil.


Sklie-eier Lars Berg-Hansen testet ut Sveinung Kristiansen-posen. Den fungerte greit, men hadde en tendens til å fange mye luft. Og dermed ble ikke farten optimal.


Ingen store idrettsarrangementer uten speakertjeneste, ved denne anledningen var det Bjørn Øvergård som dekket målområdet, mens undertegnede fikk æren av å kommentere starten.


Etter at showet i sklia var over, koste deltakere og publikum seg på tunet med grillmat og skravling.

Vannsklie deluxe

Taregründer  Lars Berg-Hansen og kjæresten Karoline Eide har nylig kjøpt småbruket Bakkely på Nordhorsfjord og slått seg ned der. Og et småbruk byr på mange muligheter. Men det kunne vel nesten ikke være andre enn Lars og Karoline som kom på ideen om å lage ei gedigen vannsklie som noe av det første de ga seg i kast med når de etablerte seg. Men det har de altså gjort. Og i går kveld fikk jeg være med på testkjøring av sklia. Og du verden som det funka. I morgen, lørdag, har Karoline og Lars invitert alle som har lyst til å prøve sklia, eller bare se på, til aktivitetsdag på Bakkely. Det blir profesjonell kommentering av begivenheten, med lydanlegg så alle kan høre hva som blir sagt. Karoline og Lars understreker at de også byr på andre aktiviteter, alt fra bueskyting til tubekjøring med båt nede på fjorden. Det blir også muligheter for grillkos og sosial omgang med gud og hvermann.


Karoline og Lars ønsker alle velkommen til Bakkely på lørdag for å teste ut den nye vannsklia de har investert i.


I går kveld ble diverse skliredskaper testet ut, denne blå plastmatta skled som bare det.


Også vanlig emballasjeplast fungerte helt utmerket., ingen tvil om at Karoline og Lars syntes det var gøy.


Karoline prøvde også å stå på beina ned sklia, farten var det ingenting å si på, men balansen var det verre med.


For de som kommer til Bakkely på lørdagen, blir det også andre aktiviteter å prøve seg på. Blant annet bueskyting, men jeg er litt usikker på om det blir mulig å skyte eplet av hodet til Lars. Lars er en tøffing, men det går kanskje en grense akkurat der.


Karoline og Lars har skaffet seg valp, og den får dere treffe på lørdagen.


Hvis hvalpen blir sliten, har Lars lovet å gå inn i rollen som valp, da helst som guttevalp.