Kraftig brunst

Å ha kyrne på beite har mange fordeler, en av de største fordelene er at det er så lett å se når de kommer i brunst. Og det er helt vesentlig for å vite når det er tid for å ringe dyrlegen så han eller hun kan komme og legge inn en dose sæd fra en av Genos kvalitetsokser. I dag var det to av kyrne våre som kom i brunst, så det har vært livlig aktivitet ute på beitet i dag. Noe som var ganske åpenbart da de kom inn i kveld. Omtrent samtlige kyr var veldig raske til å legge seg. Tydelig at de var slitne etter dagens beiting og riding. Og alle dagens bilder er tatt av min faste fotograf, Frida Isadåra. Og dyrlegen kan vente seg en telefon fra meg i morgen tidlig.


Julie Desember var ei av kyrne som var brunstig i dag, hun sto stødig selv om de andre kyrne er nesten dobbelt så store som henne.


Ingen tvil om at kua er i skikkelig brunst.


Også Johanne kom i brunst i dag, noe hun sier fra om her.


Her er det bare så vidt Julie Desember bærer vekta av den langt tyngre Anja.


Hva de tenker her er jammen ikke godt å si.


Ingrid er drektig og skal snart kalve, og bryr seg lite om brunsten.


Violeta lurer på om hun også kan bli tatt bilde av selv om hun ikke er brunstig.


Andrea gjør en grimase til fotografen, men det er bare for å være morsom altså.

Oppkjøring mot Norsk Revyfestival

I går kveld var jeg invitert til Høylandet i forbindelse med at Revyfestivalen nærmer seg med enormt store skritt. Jeg hadde oppfattet det sånn at jeg skulle bidra med skitprat, men da jeg kom til Revyrikets Gjestegård, viste det seg at det var toillprat som sto på dagsorden. Så da måtte jeg bare legge bort skitpraten jeg hadde forberedt, og improvisere litt toillprat. Også en av Revyfestivalens fedre, Einar Tyldum, bidro med prat. Han fortalte om viderverdighetene de opplevde under de første festivalene på det glade 80-tallet. Det har vært en enorm utvikling siden da. Og ikke å forglemme, det var trekkspillmusikk og heftig prøvesmaking av festivalølet også. Festivalen arrangeres 1.-5. juli. Jeg vet sannelig ikke om jeg får til å være med i år, det forbanna drittværet har stukket så mye kjepper i hjulene til meg hva angår slåtten. Mine kyr forventer nok at jeg prioriterer siloslått foran festival. Jeg har vært på nesten alle festivalene som har vært arrangert, så det blir litt kjedelig hvis det glipper for meg i år. For dette er fantastisk moro å være med på.


Einar Tyldum fortalte vel forberedt om diverse viderverdigheter i revyfestivalen barndom, mens jeg måtte drive med toillprat helt uforberedt.


Trekkspillerne var åpenbart veldig godt forberedt.


Einar Tyldum i kjent tørrvittig stil.


Høylandet kultursjef Kristin Almaas sammen med trekkspiller og festivalgründer.


På Høylandet står nystemte pianoer utendørs i disse tider.


Forberedelsene til festivalen har kommet langt, om få dager blir det storinnrykk fra det ganske land.

 

Splitterterkrise hos Joker Bogen

Daglig leder hos Joker Bogen, Torlaug B. Ulrichsen har ikke vært seg selv i det siste. Grunnen er at hun for tiden ikke kan tilby sine kunder splitterter. Denne varianten av gule erter har bestandig vært en selvfølgelig artikkel i butikkens utvalg. Men nå har de gått fri for splitterter, og Torlaug har ikke maktet å få bestilt ny forsyning. Det sier seg selv at dette er en uholdbar situasjon nå foran den travleste turistsesongen. Derfor måtte Morten Ulrichsen og undertegnede ta et effektivt grep i går kveld for å avhjelpe den prekære splittertersituasjonen. Og hvilket effektivt og vellykket grep ble det ikke.


Vi satte oss ganske enkelt ned med hammer og meisel og splittet erter manuelt. Her suger jeg til meg lærdom fra Morten, som hadde veldig god teknikk fra første ert.


Her er vi godt i gang, og en anselig mengde erter er allerede splittet.


Som bildet viser, er ertene splittet med nokså god presisjon.


HMS-arbeidet tar vi også på alvor. Solide hansker er et must, i tillegg benyttet vi vernebriller for å beskytte øynene mot ertesplinter.


Fine nysplittede erter i Mortens hånd.


Det er av største betydning at skallet blir fjernet på kvalitetssplitterter.


Arbeidsmiljøet legger vi vekt på. Det kan kort beskrives som muntert og inkluderende. Vi er stolte over både arbeidsplassen og redskapen vår.

Varme følelser for Rørvik kulde

Morten Ulrichsen hos Joker Bogen var i strålende humør i dag. Ikke at det er så uvanlig, men i dag var han i uvanlig godt humør. Han hadde nemlig akkurat fått satt i gang selskapets nye fryserom, noe han har sett fram til lenge. Og Morten handler lokalt, det er Viknafirmaet Rørvik kulde som har levert og montert det nye fryserommet. Morten kan med sitt noe begrensede vokabular ikke få fullrost karene fra firmaet som har montert fryserommet. Men det er lett å se at han har utviklet varme følelser for Rørvik kulde.


Det er hutrende kaldt inni det nye fryserommet til Morten, men innvendig føler han bare varme.


Rørvik kulde er ikke noe tøysefirma, de har til og med egen firmabil med logo på.


Frode Kjølstad (han burde kanskje hett KJØLEstad) poserer villig med en ultrafornøyd Morten Ulrichsen. Frode er for øvrig ikke så begeistret for varme, så han har definitivt havnet i rett bransje.


Chriss Waagø er ferdig med jobben, her må han bare rydde i verktøykofferten før turen går tilbake til Rørvik.


Forhåpentligvis klarer Morten å betjene dette panelet.

Roferd 2015

I ettermiddag fikk jeg se en litt uvanlig farkost som kom roende inn fjorden her. Det viste seg å være Nordfjordfæringen “Tiril”, som med sin høvedsmann Kjell Tore Solvang, er på Norges lengste roferd fra svenskegrensen i Østfold til russergrensen i Finnmark. Noe av formålet med turen er å samle inn penger til hjernesvulstrammede barn, slik at de kan få en mestringshelg i Hålandsdalen hos Liv Grete Skjelbreid Poiree. Men til min smule overraskelse var det ikke Solvang som satt bak årene i dag. Derimot var det Signar Berg-Hansen, en lokal helt, som rodde båten. Forklaringen var at Solvang er en gammel bekjent av Signar, og var hos ham og samlet krefter til den videre ferden. Signar benyttet anledningen til å prøve å ro båten noen få kilometer. Og Signar kan skrive under på at det som Kjell Tore Solvang er i ferd med å gjennomføre, er en prestasjon i toppklassen. Det skjønte han etter noen få kilometer, distansen Solvang skal tilbakelegge er 3300 km. Hvis dere vil vite mer om denne ferden, er hjemmesiden her http://www.roferd.no/.


Jeg ble en smule overrasket da jeg oppdaget at det var denne karen som satt bak årene i “Tiril”.


I Årsetfjorden er det trygt og godt å ro denne vesle 16 fot lange farkosten, men i mer åpent farvann kan det helt sikkert være tøffe tak.


Etter en hyggelig prat, legger Signar fra land igjen. Jeg oppfordrer alle til å slå av en prat med den egentlige høvedsmannen når de ser denne båten på tur oppover den nordnorske kysten.


Selv om Signar fikk bra dreis på roingen, mistenker jeg at Kjell Tore Solvang har jevnt større marsjfart enn sin venn fra Bindal.

Forbanna drittvær

Nå er jeg så inderlig lei av dette forbanna drittværet at jeg bare må få det ut. Og heldigvis har jeg ikke truffet noen i det siste som har kommet med det komplett idiotiske utsagnet: “Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær”. Jo det finnes definitivt dårlig vær. Hva skal man ellers kalle intense og hyppige regnskurer ispedd hagl og 7 iskalde varmegrader nå midt i juni? Og sånn har det mer eller mindre vært lenge nå. Alt er så oppbløtt ute nå at det er utenkelig å slippe ut kyrne. Dette skulle jo vært den beste tida på beite, men de må finne seg i å stå på båsen og spise innkjøpt rundball. Og gudene må vite når det blir mulig å ta førsteslåtten. Og så vet jeg at det er bønder som har det langt verre enn meg, har virkelig sympati med kornbønder som ser ut til å liten eller ingen avling i år. Dette er også den beste tida for ørretfiske, men hvem orker vel å fryse fingrene og ræva av seg på fisketur, ikke jeg i hvertfall. Joda, det finnes sikkert dårlige klær, men jaggu finnes det dårlig vær også!!!!!


Bakom alt det grå finnes Heilhornene.


Andre sida av fjorden kan man innimellom bare så vidt skimte.


Her skulle kyrne gått når de skal på beite, men både veg og beite ville blitt et gjørmehav hvis jeg slapp de ut nå. Noen som vil påstå at gode klær hjelper mot dette?


Hvis jeg tråkker litt hardt i plenen, blir det sånn.


Selv Balenoen ser ut til å sture.


Et lyspunkt er at jeg har tørr ved å legge i ovnen.

Mine nye briller

Som for så mange andre som har mer av livet bak seg enn foran seg, har jeg blitt helt avhengig av briller for å fungere i hverdagen. Jeg trenger briller til nesten alt for tiden. Så nå har jeg for en gangs skyld latt meg sponse med briller fra nettbutikken Extraoptical. Som rutinert netthandler, og gammelmannssvaksynt, var dette midt i blinken for meg. Og når de også kunne tilby solbriller med styrke, var saken klar. Solbriller har det ikke vært så mye bruk for i sommer, men hvis sola skulle dukke opp, regner jeg med at det blir et så stort sjokk for øynene, at solbriller blir helt nødvendig. Extraoptical har massevis av forskjellige modeller av både vanlige briller og solbriller, og prisene er faktisk meget behagelige.


Solbriller med styrke er en helt ny erfaring for meg, veldig praktisk. Og jammen tittet ikke sola fram da vi skulle ta bilder.


Så deilig er det når sola avlegger oss en snarvisitt.


Men brått kom regnet igjen, og da fungerer brillene som vernebriller mot piskende regn.


Linus er så heldig at han slipper å bruke briller i alle sammenhenger.


Når jeg skal lese for de små, er lesebriller helt påkrevet.


Og avislesing er helt utenkelig uten gode lesebriller.

Mot i Bogen

I går ettermiddag hadde folk samlet seg på plassen utenfor Joker Bogen for å ta i mot MOT-bussen med bygdas store sønn Adrian Jørgensen. Etter MOT-konserten på Rørvik i går, hadde Adrian ordnet det sånn at turneen tok en liten avstikker innom heimplassen. Og på tross av guffent vær, og kollisjon med andre arrangementer, hadde mange tatt turen til Bogen for å se og høre på Adrian. Adrian er en flott MOT-ambassadør, men han er nok en minst like flott Bindalsambassadør også. Noe også turnemanager Tore Sandnes understreket overfor publikum. Og det hersket overhodet ingen tvil om at de frammøtte satte stor pris på at Adrian og MOT-gjengen la turen innom Bogen og Bindal under den travle turneen de er ute på.


Her ankommer MOT-bussen Bogen.


For ungene er Adrian et stort idol, her hilser han på sin minste søster.


Bindals ordfører var forhindret fra å være til stede, i hans sted leste varaordfører Andreas Øvergård opp en hilsen fra ordføreren.


Kristoffer Finnanger og Adrian Jørgensen framfører Walk on fire, Adrians nye singel. Og ingen som helst tvil om at den falt i smak.


Adrian slik vi har blitt vant til å se ham, lever seg helt inn i musikken.


En tilfreds Morten Ulrichsen konstaterer at denne happeningen er med å befeste Bogens posisjon som kommunesenter i en framtidig storkommune.


Publikum hadde også internasjonale innslag, her er de tyske musikkjennerne Anke og Rainer von Hübelstrasser.


Adrians lillesøster Livia syntes at storebror fortjente en kjeks for innsatsen, mens den litt større søsteren Adele holdt seg på litt større avstand under konserten.


Mange mobiltelefoner framme blant publikum.


Adrians bestefar Magne Vollan, bedre kjent som Gubben, fulgte konserten fra orkesterplass i bilen sin sammen med Rolf Bogen.

Lona bru på snap og instagram

Lona bru og busskuret der, har en spesiell plass i mitt blogghjerte. Og stadig vekk får jeg snapper og instagrambilder av Norges kuleste busskur. Og det syns jeg er veldig stas. Og det er bare å fortsette med å sende meg bilder. Jeg heter selvfølgelig superbloggern både på snapchat og instagram.

Eksempler på at skuret kan brukes til både trening og avslapning.

Bildene blir stilige både i regn og sol.

Syns ikke skuret er sykt jeg da, veldig friskt derimot.

Østeuropeiske biler stopper ofte her.

Takhøyden er kanskje ikke all verden, men hjerterom er det i massevis ved Lona bru.

 

Second Cabin 1 år

I går kveld hadde vi en høytidelig markering i forbindelse med at vårt rådgivningsbyrå Second Cabin fylte 1 år. Det første året har vel ikke gitt oss så mange betalende klienter, men vi passer på å snike inn gode råd i samtaler med folk vi treffer. Noen vil kanskje kalle det for snikrådgivning, men når vi er så fulle av gode råd som vi er, så må det bare få utløp på en eller annen måte. Ellers har vi brukt det første året på å øke vår kompetanse på gode råd, vi har blant annet utvidet vårt kompetanseområde. For eksempel innenfor planteriket. 1-årsmarkeringen foregikk i dannede former, og i tråd med vår åpenhetspolicy, bringer vi her bilder fra markeringen. Her kan dere lese om stiftelsen av selskapet http://terjeaa.blogg.no/1401871869_second_cabin_andre_hy.html


Arrangementet startet med blomsterseremoni, både Morten Ulrichsen og jeg er tydelig preget av stunden alvor.


For å løse opp stemningen dro vi firmaets faste og eneste vits. “Bjarne Håkon Hansen går for åpenhet”.


Rododendron-rådgivning blir et satsingsområde i tiden framover.


Vi kan også komme med råd vedrørende bruken av rosenrot. Men vi minner om at vi også på dette området må være fullstendig åpne om hvem våre klienter er.


Vi kostet også på oss en skål med akevitt på samme måte som under stiftelsen av selskapet.


Etter kun en slurk ble munterheten påtagelig.


Vi føler oss også forpliktet til å informere om at det sto varmrøkt laks fra Vega delikatesser på menyen.