Ung jordmor

I ettermiddag hadde vi kalving i fjøset, og det ble en ypperlig anledning for de to barnebarna våre som er på påskeferie, til å være med på kalving. De har vært med på det flere ganger før, men denne gangen hadde Ina på 6 år, lyst til å hjelpe til å få kalven ut. Emma på 4 ville holde en viss avstand til klisset. Men Ina trådte til, og det går ikke an å legge skjul på at hun nå er en veldig stolt jordmor. Det er like spennende hver gang for de små å få være med på kalving, flere skulle fått denne muligheten.


Sammen med mamma og tante ser Emma og Ina spent på føttene som har kommet fram.


Ina var av den klare oppfatning at hun måtte hjelpe til med å få ut kalven, og lot seg slett ikke affisere av slim og sånt.


Og der kom hele hodet fram.


Og nå er det bare resten igjen.


Fostervannet var nokså gult, og Ina ser litt forundret på hendene som har blitt helt gule.


Ina har veldig omsorg for dyr, og vet ikke hva godt hun skal gjøre for den nyfødte oksekalven.

Feltskyting, sett fra innsiden

I dag var jeg med og arrangerte feltskyting for første gang i mitt liv. Skytterlaget i nabobygda Gutvik trengte kompetent mannskap til årets feltskyting, og da ble jeg spurt. Jeg fikk den betrodde oppgaven å være anviserassistent for den langt mer drevne Morten Ulrichsen. I all hovedsak besto jobben i og klistre lapper over hullene som skytterne greide å lage i skivene. På tross av mye god skyting, vil nok dette stevnet bli husket for de ypperlige prestasjonene hva anvisning og klistring av kulehull angår.


Her markerer Morten at skuddene i skiva satt til høyre.


Morten er en veldig tydelig anviser, her vifter han med spaken for å vise at det er 6 treff i skiva.


I motsetning til andre anvisere, behersker også Morten liggende anvisning.


Her markerer Morten for sentrumstreff.


Selv tok jeg jobben med å klistre skivene på aller største alvor.


Her blir kulehullet forskriftsmessig klistret.


Olav Kalvik ble kåret til kretsmester i feltskyting, men som dere ser er han svært mediesky.


To kretsmestere nyter hverandres selskap mens de uhemmet skryter av sine prestasjoner. Olav Kalvik ble kretsmester i klassen for normale skyttere, mens Jan Tiller ble kretsmester i en av de geriatriske klassene.

 

Vaffeldagen

I går var det som kjent den store vaffeldagen. Hos oss har vi vaffeldag hver gang det er bygdekino, og når vaffeldagen falt sammen med at det var den månedlige kinokvelden, ble det nesten som både 17. mai og julekveld på kjerringa. Få ting får fram kaloriene til oss så effektivt som vafler.


Nystekte vafler skal alltid ha et godt lag med meierismør som grunnlag for annet pålegg. Fordypningene skal fylles med smør!


En skive med god Jarlsberg er utmerket pålegg på vaffel, og er fast følge til vaflene når det er kino.


Du må ha et hjerte og en mage av stein for å motstå dette.


Kaffe og vafler er en vinner.


Vær så god, ta en vaffel, sier kinomaskinist Jan Ove Brøndbo til min kone. Det er hun som har stått for både røre og steiking av vaflene.


Bendik Hass Kjærstad mener at vafler er så godt at de nytes best med øynene lukket.


Kulturpersonligheten Tom Antonsen mener at vafler er norsk kultur på sitt beste.

Adrian Jørgensen fotoshoot

I morgen kveld spiller Adrian Jørgensen sin første konsert i heimkommunen Bindal etter suksessen i The Voice. Anledningen er åpen dag i Brukstomta næringspark. Der er alle velkommen til å få se og høre om aktivitetene som har kommet i gang, og som er under planlegging i lokalene som Bindalbruket tidligere disponerte. Adrians venn og gode støttespiller Lars Berg Hansen og hans selskap Norse Aqua, er de som har kommet lengst med nyetablering i næringsparken. På kort tid har de blitt en av de største arbeidsplassene i privat sektor i Bindal. Og Adrian er glad og stolt over å få spille på dette arrangementet. Han har med seg musikalske venner, og full lyd- og lysrigg, så dette blir bra.

Som blogger sier det seg selv at jeg har over middels greie på antrekk og styling. Og dette vet Adrian å dra veksler på. I dag stakk han innom for å teste ut litt forskjellige stilarter før morgendagens minikonsert på Terråk. Og her er resultatet fra dagens fotoshoot.


Mye god matching i dette antrekket, stripene i dressjakke og caps går veldig godt overens med gitarstrengene. Det klassiske flueslipset mitt skaper litt kledelig angst og uro i antrekket.


Her tester Adrian ut min kones Mariushettegenserjakke, Legg merke til den høye gitarføringen som passer spesielt godt til antrekket. Litt traust gammeldansorkesterstil kan man si, derfor er også capsen snudd rette vegen nå.


Dette har jeg valgt å kalle “urban countrystyle with cat and uggs while leaning on the guitar”. Antrekket består av Adrians hatt, min frakk og min datters uggs. Legg særskilt merke til artist og katts synkroniserte blikk.


Hvis Adrian hadde levd i det ville vesten, hadde han kanskje sett sånn ut.

Dagens utrolige innkjøp

Nå har jeg ikke lagt ut en eneste ting under kategorien “Innkjøp” siden i august i fjor. Så nå er tiden overmoden for et sånt innslag. I dag har jeg vært i Namsos og gjort forholdsvis store innkjøp. Og som så mange ganger før, ble det til at Felleskjøpet ble stedet jeg la igjen flest kroner. Og i jakten på en god location for å ta bildene, falt valget helt naturlig på Lona bru og busskuret der.


De klassiske bøttene fra Felleskjøpet er helt suverene. Farge, design og kvalitet er av det uovertrufne slaget.


Jeg investerte også i et par DeLaval fjøsstøvler med ståltå, Så ingen skal komme og si at jeg tar lett på HMS-arbeidet.


En slange kan også være kjekt å ha. Og ettersom Lona bru er et paradis for meg, blir tittelen på dette bildet, “slangen i paradiset”.


En sånn slangekveil kan også brukes som hodeplagg, følte meg litt flerkulturell på det bildet. Men som dere ser, det blåste jeg i.

Sensasjonell ferge i Leka-sambandet

I går brakte Namdalsavisa nyheten om at Lekaferga hadde tatt av fra Leka. Jeg trodde at det som vanlig dreide seg om dårlig norsk fra avisens side. Men det må jeg nok bite i meg. Utviklingen på fergefronten har gått mye raskere enn det jeg har fått med meg. Og at det nettopp er Leka som er først ute med ny teknologi denne gangen, finner jeg bare rett og rimelig. De har vært mye plaget med innstilte fergeavganger de siste årene. En ny tid har tydeligvis begynt, 50 år etter at øysamfunnet fikk fast fergeforbindelse med sivilisasjonen. Jeg antar at Torghatten Trafikkselskap, som driver fergesambandet til Leka, har dratt veksler på sitt eierskap i Widerøe når de har oppgradert ferga.


Denne overskriften trodde jeg i min enfoldighet var et utslag av dårlig norsk. Når et kommunikasjonsmiddel tar av, regner jeg bestandig med at det er en eller annen form for flyvemaskin.


Men det viste seg at Namdalsavisa hadde sine ord i behold. Som første medium, kan jeg her bringe bilde av Lekaferga som går inn for landing i Gutvik havn. Mine barnebarn var veldig imponert.


Her et mindre bildeutsnitt av den oppgraderte Lekaferga.


Slik har vi vært vant til å se Lekaferga, men det var før det.

Barnebarn i fjæra

I går var jeg med to av mine barnebarn en liten tur i fjæra. Bestandig mye spennende å finne der for de små. De blir nok aldri lei av å lete etter krabber, tangsprell, sjøstjerner og andre ting som skjuler seg under tangklasene. Og dette er jo årstiden for sånne aktiviteter. Ofte langfjære på denne tiden, og dess lengre fjæra er, desto større muligheter for spennende funn.

Ina på jakt etter spennende ting å putte opp i spannet.


Ei bittelita sjøstjerne er et spennende funn.


Utforskinga av strandkanten foregår med stor iver.


Emma lurer på om det skjuler seg fisk under overflaten.


Også Ina speider tålmodig ned i vannet for å se om noe spennende dukker opp.


Og jammen dukker det ikke opp noe spennende litt lenger utpå sjøen. En steinkobbe er nysgjerrig på hva som foregår oppe på land.


Emma viser fram tangsprellen hun har i spannet sitt.


Her er Ina sin tangsprell.


Og omgivelsene og været forskningstoktet foregikk i, kan vi vel knapt klage på.

Snart slutt for Matkroken Bogen

Etter en lang periode med usikkerhet rundt Ica Norges skjebne, har nå ting falt på plass. Coop sitt oppkjøp av Ica har vært gjenstand for behandling hos Konkurransetilsynet i lengre tid, og nå har avgjørelsen falt. Oppkjøpet er godkjent, mot at Coop kvitter seg med 93 av butikkene som omfattes av oppkjøpet. 40 av butikkene havner hos Norgesgruppen, og blant disse er Matkroken Bogen. Så selv om Matkroken Bogen snart går over i historien, vil driften fortsette ufortrødent videre under en annen paraply. Morten Ulrichsen er fornøyd med at det har blitt en avklaring, og han har god tro på at framtida med Norgesgruppen blir bra. Men det blir en overgang fra å ha vært selve Matkrokenmannen til å bli noe helt nytt.


En duknakket Morten Ulrichsen må innse at tiden som selveste Matkrokenmannen er over.


Morten tar en hvil mens han tenker med vemod på at en epoke er over.


Men Morten velger å være offensiv, og ser lyst på framtida under et nytt kjedenavn. Butikken vil fremdeles ha høy servicefaktor, stor trivsel for kunder og ansatte, og skal ikke minst fortsatt være preget av godt humør og mye humor.


Morten satser på å komme i enda bedre form til butikken skifter kjedetilhørighet. Blant annet bruker han sykkel på veg til jobb.

 

Hvordan kvinner EGENTLIG er

I anledning kvinnedagen har jeg tatt en titt i mitt bildearkiv for å se på bilder av kvinner jeg kjenner. Her får dere et tilfeldig utvalg bilder av kvinner som har krysset min veg de senere årene. Og alt er ikke like rosenrødt.


Min egen personlige kvinne fant her grunn til å teste om ørene mine var ordentlig festet.


Også Mortens kvinne har det med å teste innfestingen av ørene.


Morten blir også leid hjem etter ørene.


Denne kvinnen nyter å plage omgivelsene med å spille samme valsen skjærende falskt, om og om igjen. Og jeg tror faktisk hun nyter det!


Å se strengt på meg, har denne kvinnen gjort flere ganger. Sånn som da hun besøkte meg i fjøset.


Denne kvinnen (kvigen) prøver å slite meg helt ut.


Når jeg er på revyøving, passer denne kvinnen på at jeg ikke finner på noe tull.


Hvis Morten og jeg prøver å imponere våre kvinner, blir vi møtt med latter.

Storm på kysten

Denne lørdagen preges av storm på kysten vår. Ferger og hurtigbåter er innstilt og vinden får det til å knake i husene. Men også sånt vær har sin sjarm. Vi tok turen til Hiller i ettermiddag for å se på havet som står mot land der. På fine dager er Hiller en slående idyll, mens på uværsdager er det værhardt og tøft. Å fotografere i dag bød på store utfordringer. Lufta var tidvis full av sjøsprøyt, noe bildene bærer tydelig preg av.


Friske tilstander ved Hillersjøen i dag.


Plutselig økte vinden på, og jeg måtte bare krøke meg ned for å unngå å bli blåst overende.


Uvær er fascinerende å se på, men vanskelig å fange godt på bilde.


Sjøsprøyten la seg på linsa, og gjorde bildene nokså uklare.


Her var det nokså vanskelig både å holde seg på beina, og ikke for å snakke om å ta bilder.


Bølgene vasker godt innover fjæresteinene.