Da har jeg for første gang kjørt forbi rasstedet på andre siden av fjorden, for første gang siden raset gikk. Jeg tilhører ikke den store gruppen bilister som har trosset skilt og sperringer, og kjørt før det ble offisielt åpnet. Jeg anstrenger meg jo til det ytterste med å være lovlydig. Men i går passerte jeg altså forbi, ikke bare for å gjøre det, jeg hadde faktisk ærend på andre siden av raset. Og selvfølgelig knipset jeg noen bilder av åstedet.
Øverste del av det grundig renskede rasfeltet, Fjellet består av skifer.
Sånn ser vegen ut når man kommer nordfra.
Mye av fyllinga ligger utafor rekkverket.
Nesten helt slett fjell helt til topps.
Masse bolter holder det lagdelte fjellet på plass nå.
Fra sørlig synsvinkel.
Endelig fikk Skodaen passer lovlig forbi raset.
Endelig fikk jeg se heimplassen min fra Kvernaengan.