Bruk og kast

Grensene flytter seg stadig. Også hva angår hva som lønner seg å reparere. For en stund siden sluttet vår ett år gamle blekkskriver å fungere. Det var ikke snakk om å reparere den, det var bare å plukke ut en ny skriver som erstatning for den gamle. Ved nærmere ettertanke er det vel kanskje ikke så rart, skriveren kostet jo bare vel tusenlappen. Og veldig greit for meg som forbruker å få ny skriver. i 2015 ble det solgt 235.000 vaskemaskiner i Norge. En av dem kjøpte vi, valget falt på en maskin av merket Grundig, til nokså rimelig pris. 5000 kr betalte vi, og det er jo en rimelig vaskemaskin. Her om dagen ville den ikke sentrifugere og pumpe ut vatnet lenger. Og det er jo en aldri så liten “krise” når man har huset fullt av feriegjester som daglig produserer uante mengder skittentøy. Vi tok kontakt med den lokale forhandleren der maskinen ble kjøpt for halvannet år siden, og fikk beskjed om at et eksternt firma tok seg av reperasjoner på maskinen. De skulle komme hjem til oss å se på den. For å løse den “akutte” situasjonen fikk vi låne maskin hos forhandleren. Så etter noen få dager fikk vi beskjed fra servicefirmaet om at de ikke engang ville se på vaskemaskinen, det var bare å bytte den i en ny. For meg som forbruker er dette helt utmerket, nå har vi helt ny vaskemaskin med ny reklamasjonstid som begynner å løpe fra i dag. Det som undrer meg, er om vi virkelig har kommet så langt at produkter som koster så mye, faktisk er så lite verdt, at det ikke lønner seg å reparere. Jeg kan ingen ting om sånne maskiner, men det skulle ikke forundre meg mye om det kun var en bagatell som feilet vår maskin. Jaja, dette er bare et lite hjertesukk fra en fornøyd, men likevel betenkt forbruker.


Ikke et merke på vaskemaskina fra september 2015, men tydeligvis så lite verdt at den ikke engang er verdig en undersøkelse. Rett på skraphaugen.


Siste reis for “gammelvaskemaskinen”, sammen med lånemaskinen som skal leveres tilbake.


Feriegjest Sigurd hjalp mer enn gjerne til med å pakke ut ny vaskemaskin. AEG denne gangen. Selv om det er kjekt å få ny vaskemaskin når den “gamle” ryker, håper jeg at den vil fungere prikkfritt i mange år.

7 kommentarer
    1. Helt merkelig at de ikke vil reparere. Som regel bare en mynt eller lignende som har lagt seg forran inni pumpa iflg min hendige mann.

    2. Veldig trist at det er blitt sånn! Jeg er gift med en kar som klarer å reparere vaskemaskina selv, og vi har snoket på fyllinga etter reservedeler! 🙂 Kanskje blir de gamle maskinene brukt til sånt, reservedeler altså?

    3. Jarle Hammen Knudsen: Var bare å plukke ut ny maskin mot å levere inn den “gamle”, et lite mellomlegg fordi den vi valgte ut var litt dyrere enn den forrige. Helt greit for meg, men vanskelig å skjønne at dette kan være god butikk for forhandler/leverandør…..

    4. vil bare tipse om dokumentaren planned obsolesense/the light bulb conspiracy 😉 nettopp det du sier, rett på skraphaug, DU betaler

    5. Men det er ikke bare det at kjedene ofte ikke gidder å reparere, det stopper ikke der. Visste du at å kjøpe blekk til en printer stort sett er ganske mye dyrere enn å bare kjøpe en ny printer? Blekk er svindyrt, så når min printer snart er tom blir det ny printer i stedet for blekk.. Helt feil, helt helt feil.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg