Tvangsekteskap

Så har de talt, regjeringspartiene Høyre og Frp samt Venstre. Kommunene Vikna, Nærøy, Leka og Bindal slås sammen med tvang. Reaksjonene og meningene om dette er svært delte, alt fra raseri til begeistring. De sterkeste reaksjonene kommer fra Leka og Bindal. Og det er helt forståelig, det er disse to kommunene som ligger lengst fra Rørvik og Kolvereid, ett av disse tettstedene kommer til å få kommunesenterfunksjonen. Selv om jeg har foreslått Bogen som nytt kommunesenter, tror jeg vel innerst inne ikke på det. 

Rent umiddelbart ser en slik storkommune ut som en god ide. De fire kommunene utgjør et naturlig arbeidsmarked, og en naturlig handelsregion. Gutviks ønske om å slippe å være Lekas stebarn lenger, blir oppfylt. selv om de nok risikerer å bli noen annens stebarn i stedet. Hele problematikken med grensene på Austra blir borte. At disse grensene har vært et problem, har det vært vanskelig å få aksept for hos de som aldri har kjent problemene på egen kropp. Disse problemene har i hovedsak handlet om å få ha ungene i barnehage og på skole i nærmiljøet, for oss som har bodd på "feil" side av fylkes- og kommunegrensa. Disse problemene er dog av mer akademisk interesse i dag, da Kjella skole forlengst er en saga blott, og det finnes knapt unger på "feil" side av grensa. 

Mange bindalinger reagerer kraftig på å bli overført til Trøndelag, de frykter å måtte betale moms på strømmen, de frykter mindre tilskudd til landbruket og jeg har til og med sett at de ikke kan bruke nordlandsbunaden lenger. Og mange andre ting frykter de også. Noe av frykten er nok veldig godt begrunnet, sannsynligvis må de betale moms på strømmen på samme måte som meg som bor 3 km sør for grensa til Bindal. Frykten for lavere tilskudd til landbruket tror jeg er ubegrunnet, sonene for tilskudd følger ikke kommunegrensene, Nærøy er inndelt i to soner, det er forøvrig Bindal også, og Leka ligger høyere på tilskuddssats enn Bindal på noen områder. Og jeg tror aldri at noen vil reagere negativt på at Bindalens kvinner fortsetter å bære sine Nordlandsbunader på 17. mai. Bekymringen for at den unike legedekningen, med sin stabilitet, sin legevakt, og sin usedvanlige kvalitet, kan være truet i en stor kommune, er høyst reell og forståelig. I rettferdighetens navn har Bindal og Leka lyktes i en helt annen grad enn Nærøy og Vikna, med i gi sine innbyggere et legetilbud som innbyggerne har vært tilfreds med. Et godt eksempel på at stort, ikke nødvendigvis er godt i alle sammenhenger. Forøvrig kan det jo hende at bindalingene i den nye situasjonen som har oppstått, finner ut at de kanskje tjener på å stå sammen, den pinlige striden mellom indre og ytre deler av kommunen, ofte kamuflert som politisk strid mellom Arbeiderpartiet og Høyre/Venstre, har vært, og er, både skadelig og skammelig. Men det kan godt være at jeg tar feil også i det spørsmålet.

Leka har jeg størst sympati med. De har nærmest vært lovet å få beholde sin selvstendighet, og det vil være ren utopi å tro på at de vil få beholde alle sine kommunale arbeidsplasser. Disse arbeidsplassene representerer i stor grad det som er av såkalte kompetansearbeidsplasser i øykommunen, og forsvinner de, vil det føre til en nærmest utålelig utarming av Lekasamfunnet. Jeg håper selvfølgelig at jeg tar feil, at både Bindal og Leka kan komme, om ikke styrket, så i hvert fall godt ut av denne prosessen. Men jeg har mine tvil.

Hva Nærøy og Vikna angår, så har det ikke nyheten om tvangssammenslåing frambragt så sterke følelser, flertallet i disse kommunene er nok tilhengere av en sammenslåing, hvis man kan oppnå fordeler på bekostning av den andre parten. Dette er helt sikkert nokså flåsete sagt, men intensjonsavtalen om sammenslåing av de to kommunene inneholdt et punkt om at Nærøys kommunesenter Kolvereid skulle ha sete for ordfører og rådmannsstab. Og dermed ble det flertall for avtalen i Nærøy, og flertall mot avtalen i Vikna under folkeavstemningene i fjor høst. Ingen er i tvil om at det hadde blitt motsatt om Rørvik hadde fått kommunesenterfunksjonen i avtalen som ble lagt fram for innbyggerne i folkeavstemning. Det burde ærlig talt ikke bety all verden hvor rådmann og ordfører har kontor, det er tross alt ikke mer enn 20 minutters kjøring mellom Kolvereid og Rørvik. Men det framstår som ren utopi at det kan oppnås enighet innad i den foreslåtte storkommunen om hvor kommunesenterfunksjonen skal plasseres. Det blir å sammenligne med å fange fire villkatter og sette de i et trangt bur sammen, og samtidig forvente at de skal være venner og bli enige. De ville sannsynligvis sloss til siste bloddråpe og ikke gi seg før en en hadde vunnet og de tre andre lå dødelig såret tilbake. Det vil være en stor unnlatelsessynd av regjering og Storting å ikke bestemme dette også når man først har funnet det formålstjenlig å bruke tvang. 

Og nettopp tvang er det stor problemet i denne saken. Riktignok har det vært forespeilet at tvang kunne bli aktuelt i forbindelse med kommunereformen. Riktignok unntaksvis, og i tilfeller der en kommune stengte for at andre kommuner kunne slå seg sammen til en fornuftig enhet. I vår tvangssammenslåing er det ikke tilfelle. Ingen stenger for at andre kan slå seg sammen. Mye tyder på at akkurat dette er noe Venstre har hestehandlet seg fram til. På den måten har de fått revansje for alle nederlagene de har lidt i de lokale prosessene. Men det kan fort vise seg at dette er en Pyrrhosseier, og det skulle egentlig ikke være meg i mot. La det være helt klart, Stortinget har lov og rett til å gjøre slike vedtak, men jeg syns det hadde vært redelig av de tre partiene som står bak denne tvangssammenslåingen, å si klart i fra at i denne omgang oppnådde man de frivillige sammenslåingene som allerede er et faktum. Men at man ikke var fornøyd med det, og så gått til valg med lovnad om å gjennomføre tvang for å få det kommunekartet man mener er best. Så kunne velgerne avsagt dom i september. Dagens kommunestruktur har stort sett vært uforandret siden jeg var to år, Og jeg holder på å bli en eldre herre nå, så det hadde ikke skadet noen som helst å vente et år til. Svært mange oppfatter dette som en ren overkjørsel av lokaldemokratiet, og det har skapt stor usikkerhet om framtida for mange. Det skal man ikke undervurdere, og for egen del kan jeg bare konstatere at jeg har blitt langt mer skeptisk til hele kommunereformen, mye på grunn av det jeg oppfatter som en dårlig og nokså tilfeldig prosess. 

Nå er det jo slett ikke sikkert at det blir noe av dette tvangsekteskapet mellom de fire kommunene. Det blir nok vedtatt nå i vår, men Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lovet å oppheve alle tvangssammenslåinger hvis de får flertall ved høstens valg. Og det framstår unektelig som mer og mer sannsynlig.

I likhet med Trond Sverre Horn, profilert politiker, artist og klok mann fra Brønnøy, forøvrig også en god venn, uten at det betyr noe i denne sammenhengen, vil jeg minne om det høvdingen Erik Bye en gang sa:

Politikerne må en gang lære, både i Norge og andre steder - at de ikke er våre herrer.

I demokratiene skal de være klar over, hver eneste dag de våkner og hver eneste kveld de går og legger seg, at de er våre tjenere. De er folkets tjenere! De skal stå i giv akt for oss i demokratiet. Det er noen av dem som tror at de er blitt herrer, men der tar de faktisk feil. Der må de en gang lære at de tar feil. Ellers er demokratiet bare dillball!



Talende forside hos Namdalsavisa!

 

2 kommentarer

Harald Thomassen

24.02.2017 kl.14:12

Interessante betraktninger fra Terje Årseth som utvilsomt kjenner lokalmiljøet i de aktuelle kommuner godt. Jeg merker meg spesielt at du betegner de kommunale arbeidsplasser som "såkalte kompetansearbeidsplasser". En mer dekkende betegnelse er vel kontorarbeidsplasser. Jeg kjenner både noen gårdbrukere og kontorarbeidere i området, og min vurdering er at gårdbrukere både har og behøver mer kompetanse enn kommunale kontorarbeidere, samt at gårdbrukere selv får merke konsekvensene når/hvis de tar feil.

Emil B.

28.02.2017 kl.15:13

Bare husk: Med tvangsekteskap følger omskjæring, både for kvinner og menn!

Skriv en ny kommentar

hits