Årets kuslipp

I dag var det den store kuslippdagen her på gården. Det er bestandig litt spenning knyttet til denne årlige begivenheten, er det noen som løper ned gjerdet tro? Men selv om det ble mye hopp og sprett og løping, var det ingen som sprang på gjerdet. Men action ble det som seg hør og bør, det er like gøy hvert år å se på kyrnes uforbeholdne glede over å få komme ut. Deres luftige hopp, at de gnir hodet ned i jorda, måler litt krefter med hverandre. Og ikke minst deres åpenbare fryd over å jafse i seg grønt gress igjen. Kort og godt årets beste dag i bondelivet.


Gammelkua Iselin var først ut, og foretok noen riktig så luftige sprang. Dette er ei stor og tung ku, uten at det hemmet henne det minste i dag. Iselin er ei veldig rolig og snill ku, og på tross av hun har -8 i avlsverdi, er hun fjøsets beste melkeku.


Neste ku ut var den vesle STN-kua Julie Desember, hun tok det mer med ro. Men også hun satte åpenbart pris på å komme ut.


Litt jaging for å få dem unna fjøsdøra må til.


Fartsegenskapene må testes ut, og det er ingenting å si på farten.


Friske fraspark blir det en del av på en sånn dag.


Bare så støvføyka står når de løper sammen i pur glede.


Men innimellom all action, tar de seg også tid til å være sosiale.


Det grønne gresset smakte tydeligvis godt, i kveld var det så som så med kraftforspisingen.


Titt titt, her er jeg.


Og bonden selv, han var svært godt fornøyd med hvordan kuslippet forløp.

5 kommentarer
    1. Er det en ting jeg savner fra da pappa hadde kyr så er det beiteslipp for kyrne og skogsslippet for ungdyra. Jeg og mamma brukte å kjøre etter pappa i traktoren et godt stykke inn i skogen og så slapp vi de løs og lot det sto til. Tror det må være noen av de beste minnene jeg har fra jeg var lita.
      Papsen la ned melkeproduksjonen for tja, kanskje 10 år siden pga press om utbygging og det har vært nede siden. Jeg har veldig lyst til å starte opp med kyr nå, men ser ikke helt lyst på det mtp størrelse på driftsbygning/antall dyr. Vi bor i Tromsø, har for så vidt en forholdsvis stor gård men har ikke sjans til å drive så hardt som regjeringen ønsker. Så da står vi her da.. Med mye jord og et par hester. Får se om det ikke blir hobbybonde av meg da, med ammekyr eller noe. Da hadde hvertfall en liten del av drømmen vært oppfylt.
      Liker godt bloggen din, og særlig gårdsdelen, blir minnet på så mye fint 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg