Hjalp Bondefrøken med høna

Livet som blogger er en endeløs rekke av høydepunkter. Men dagen i dag overgår det meste man har fantasi til å kunne forestille seg. Det hele begynte med at jeg i går kveld fikk melding fra Bondefrøken, som av de som kjenner henne godt også omtales som Hilde Kyllo, om Morten Ulrichsen og jeg snart kunne ta oss en tur og hjelpe henne med høna. Jeg var umiddelbart litt skeptisk, men jeg lovet å spørre Morten. Og Morten var egentlig klar til å kaste seg i bilen og kjøre til Høylandet med det samme. Jeg fikk roet ham ned i første omgang, men i dag var det ingen nåde. Vi måtte til Overhalla og hente poteter, selv om lageret hans ikke var helt tomt. Og da kunne vi besøke Bondefrøken uten at det virket påfallende, mente Morten. Som sagt så gjort. Og oppdraget må vi kunne si er utført på beste måte, vi fikk hjulpet til med høna, og i tillegg fikk Morten øst av sin store kunnskap om borddekorasjoner, råd som Bondefrøken tar med seg når hun skal pynte bordene til sitt bryllup i sommer.

Hovedoppdraget vårt denne dagen var å bistå med, samt å kaste glans over årets slipp av frittalende høns på Kjøglum.

Før vi gjøv løs på hønene, delte Morten villig vekk av sin kunnskap om borddekorasjoner til Hilde. Hvitt og bronsje hadde Hilde tenkt skulle være temaet. Morten hellet til at gull eller sølv var bedre når det er snakk om bryllup.

Vi fikk også gaver av Hilde, persillefrø denne gangen. Legg merke til at Morten fremkaller omsorgsinstinktet hos alle han møter på sin veg.

Så var det klart for dagens hovedoppgave, å slippe høna fri. Skal si Morten var lett å be.

Etter litt om og men, klarte jeg å fange denne høna, og jeg vil påstå at vi fikk god kontakt. Dette på tross av at jeg ikke er i stand til å huske sist jeg hadde hendene på en høne.