Jeg har bestandig ment at det er viktig å lære andre kulturer å kjenne. Det er ikke så ofte at jeg får mulighet til det. Men i dag bød muligheten seg, jeg fikk være med til Leka på 17. maifeiring. Og det finnes ikke tvil om at det er et vennlig folkeferd som bor der vest i havet. Humørfylte mennesker som viser seg å være fullstendig harmløse, og som bare vil deg vel. Jeg fikk også ved selvsyn dokumentert at fergemannskapet på Lekaferga har mange funksjoner utover det rent maritime. Jeg har gjort et lite utvalg av bildene jeg tok under min klassereise til Leka i dag, en minnerik dag.
Korpsmedlemmene gjør strandhogg på Leka, og sørger sammen med musikanter fra Leka for at både marsjer og nasjonalsang runget over øyriket.
Hjertelig møte mellom Lekaordfører Per Helge Johansen og Morten Ulrichsen, de er gamle kjente helt fra skoledagene.
Utenfor Leka sykestue spilte korpset for beboerne der, før toget gikk.
Ordføreren har et voldsomt drag på damene, også i 17. maitoget flokket de seg rundt ham.
Underveis i toget kom det en veritabel haglbyge, og folk verget seg mot naturkreftene med det de hadde for hånden.
Da toget ankom Leka skole hadde det verste været gitt seg, og solen tittet atter fram.
På Leka kan de utroligste ting skje, dette unike bildet av at ordføreren kjøper kake av min regnskapsfører Jan Sandnes, regner jeg som et scoop.
Ved vertshuset Herlaug, der vi inntok en bedre middag, fikk Morten et hjertelig gjensyn med sin gamle nabo Edny Aune.
På fergeturen tilbake fra Leka, var Morten så sliten at han måtte få trøst og omsorg av billettør Trond Grande.
Fløytespiller Tone Rennemo demonstrerer her hvor lett det er å komme i heisen med Trond Grande.