Tidligere var det veldig vanlig å pynte bilene med bjørkelauv til 17. mai. Dette har det blitt mindre av med årene, på tross av at det har blitt mer bjørk. Selv holder jeg tradisjonen i hevd, i tillegg henger jeg ei gran bak bilen. Dette er liksom for å markere at nå er jula definitivt over. I år falt valget på sitkagran. Pyntingen av Balenoen skjedde med god hjelp av Ina og Emma, de to utgjør halvparten av barnebarna mine. De syntes det var en veldig god ide og pynte bilen, de syntes det var nesten dritkult.
Jippi, Balenoen er klar til 17. mai.
En ekstra bonus med å henge ei sitkagran bak bilen, er at en får litt ekstra vegvedlikehold. Og det er det bestandig behov for her.
Dette er nasjonalfølelse på høyt nivå.
Ina syntes dette var fin forberedelse til 17. mai.
Sitkagran er av ulike grunner nokså ignorert som redskap i vegvedlikeholdet.
Ja vi elsker dette landet, og denne bilen.
Ingenting å si på innsatsen til Ina og Emma når bilen skulle pyntes.
Så fornøyde blir vi når vi er ferdige. Hvis man ikke kan ha det moro sammen med barnebarna, burde man kanskje ikke fått barnebarn!
Jeg leste en gang at: “Hadde jeg visst det var så moro med barnebarn skulle jeg ha startet med dem.”