Bygdekino - sesongavslutning

Etter et litt labert første halvår, har vi opplevd kjempegod publikumstilstrømning på kinokveldene med Bygdekinoen på ungdomshuset vårt denne høsten. Gode filmer og publikum som setter pris på dette fantastiske tilbudet, må ta æren for dette gode resultatet. Vi har faktisk solgt godt over hundre billetter pr. kveld denne høsten, og det er svært gode tall på en av Bygdekinoens aller minste spillesteder. Og et morsomt poeng er at to tredjedeler av billettene er solgt på norske filmer, norsk film har virkelig vært i vinden denne høsten.

Å få være lokalt vertskap for Bygdekinoen, er en av de morsomste hobbyene min kone og jeg har. Ikke bare er det et meningsfullt dugnadsarbeid, vi treffer også masse hyggelige folk fra bygda, og også fra nabobygdene. Kinokveldene er en viktig del av pulsen i bygdelivet, slik har det vært i over 20 år nå. Men også tidligere var Bygdekinoen tilstede i bygda vår. I går fikk vi vist fram vimpelen som hang i akterstavnen på Bygdekinobåten Skarv. Denne båten ble eid og driftet av Armand Kjeldsand som bodde like ved der vi i dag har kino. Denne båten gikk i fast rute på Helgelandskysten og lengst nord i Trøndelag først på 60-tallet. Jeg antar at det den gangen var en enda større begivenhet når Armand kom og viste film på anløpsstedene, enn i dag. Men fremdeles er det en begivenhet med de månedlige kinokveldene, så vi er villige til å strekke oss langt for å beholde dette unike tilbudet. Jeg vet at jeg har gjentatt dette til det kjedsommelige, men jeg sier det igjen uansett. Bygdekinoen er en av Norges aller fineste kulturinstitusjoner.


Kinomaskinist Jan Ove Brøndbo og Kristine Enora Kjeldsand foran plakatene med Julekongen og James Bond. Og ikke minst vimpelen fra Bygdekinobåten Skarv. Kristine er datter av Armand Kjeldsand, som var skipper og kinomaskinist på denne båten. Hun fant nylig vimpelen under en ryddesjau, og både Jan Ove og vi syntes det var stas å vise fram dette klenodiet fra en svunnen tid. Årene går, men Bygdekinoen består!


I går fikk vi hjelp av selveste Morten Ulrichsen til å steike vafler.


Det går med noen vaffelplater på en godt besøkt kinokveld. Det har nok gått med over tusen liter vaffelrøre de snart 22 årene vi har holdt på med dette.


Et stort publikum koste seg med Julekongen på stort lerret i går. Mange av dem fra nabokommunen Leka. At lekaværingene tar ferga over fjorden, og kommer på kino hos oss, setter vi stor pris på.


James Bond-fansen fylte på med vafler og kaffe før filmvisningen, og stemningen må sies å være god. Det er ikke uten betydning med noen sosiale møteplasser på et lite sted som her.


Fatet med vafler sendes rundt, og denne gangen ble det nok vafler til alle som ville ha.

Ikke så rent sjelden, er det en eller flere fra vårt herlige publikum som hiver seg rundt og hjelper til med opprydding etter kinoen. Her er det Martin Ulrichsen som feier gulvet for popcornrester og andre etterlatenskaper.


Min kone ga Morten et kurs i sammenlegging av kinolerettet, og Morten viste seg svært lærenem. Den mannen behersker det meste.


Her er jobben nesten fullført, med svært pent resultat.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits