Kvigene her på gården går ute på beite ikke så langt fra husene på gården, så vi ser dem nesten hele tiden. Men av og til er det hyggelig å gå innafor gjerdet til dem og prate litt dem. Dette er kviger som mine barn og barnebarn har holdt på mye med siden de var nyfødt, så de fleste er veldig tamme. Noen av dem er kanskje i tammeste laget, man må passe på sånn at de ikke tråkker deg ned når man er inne hos dem. Det blir neppe noe problem å få tak i dem når de skal inn til høsten.

Kristine er den aller mest PR-kåte av kvigene mine. Poserte overalt, og hvis jeg ikke hadde kamera oppe, dytta hun bare til meg.

Elida er litt forfengelig, og har pyntet seg med kronblader fra mjødurt.

Blir det bra sånn? lurer Kristine på, med bjørka og fjorden i bakgrunnen??

Ta ett bilde med Heilhornan i bakgrunnen og da, sier Kristine.

Elise er også veldig tillitsfull, men ikke fullt så PR-kåt som Kristine.

Adriana, som er oppkalt etter Adrian Jørgensen, er veldig snill og tam. Akkurat som Adrian er.

Kvigene ble etter hvert så nærgående at det ble umulig å ta bilde av annet enn bakkroppen.

Måtte gå på andre sida av gjerdet for å få avstandsbilde av dem.