Bondeopprør

De fleste har vel fått med seg at det er konflikt og brudd mellom bøndene og regjeringen. Og det er vel også kjent for leserne av denne bloggen at jeg er bonde, og slett ingen stor bonde. Jeg driver et nokså lite melkebruk i en fjord helt på grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Og la det være helt klart, jeg er helt enig med bondeorganisasjonene i striden med regjeringen. Ja, jeg er en del av konflikten.

Hvis vi ønsker å ha landbruk over hele landet, som de fleste sier at de vil, så er regjeringens politikk helt feil. Tredobling av maksimalkvoter for melk og omfordeling av tilskudd fra små og mellomstore bruk til de aller største brukene vil uvilkårlig føre til flytting av produksjon til noen få regioner. Det fører i sin tur til at grovforareal og beiteressurser går ut av bruk mange steder. Og resultatet blir enten at vi må importere mat, eller råstoff til kraftforproduksjon i enda større omfang enn det som er tilfelle i dag.

For meg er det heller ingen tvil om at ringvirkningene av et aktivt landbruk landet rundt er kraftig undervurdert av mange. Titusenvis av arbeidsplasser er direkte avhengige av landbruket, enda flere er indirekte avhengige av det samme landbruket. Turistnæringen profitterer stort på at vi har et velstelt landskap der kulturlandskap og villmark utgjør et hele. Et hele som til sammen utgjør det landet vi er så stolte av.

Vi feirer i morgen 200-årsjubileum for Grunnloven. I årene som fulgte etter 1814, foregikk det et stort nasjonsbyggingsprosjekt. Og etter hvert ble det bonden og kulturlandskapet som ble selve nasjonens identitet. Dette gjenspeiler seg i så vel malekunst som litteratur fra den tiden. Jeg er nokså sikker på at det er verdt å ta vare på denne arven. I tillegg til at det er moralsk riktig å utnytte norske ressurser til å produsere mat til en økende befolkning. Det blir helt feil å basere økt norsk matproduksjon på importert råvare.

Blant annet på denne bakgrunn kan de siste dagenes bondeaksjoner forstås. Norske bønder sier nå fra om hva som er i ferd med å skje, det som vi nå kan miste, vil være svært vanskelig å få tilbake.

Da ønsker jeg alle en riktig fin 17.maifeiring. Og husk hva som er denne nasjonens røtter!


Litt av beitearealene her på gården.


Bloggeren sammen med noen av beitedyrene.


Kan dette symbolisere den kampen som nå foregår?


Selv de minste jordlappene blir beitet her, krattskog neste?


Disse to identifiserer seg kanskje sterkere med landbruket enn de fleste.


Jeg er også stolt over å kunne tilby mine barnebarn og andre barn gode opplevelser på gården.

 

 

5 kommentarer
    1. Steikje godt skrive! Eg er Listhaug sin drøymebonde, har ein liten gard og driv den ikkje! Stå på!
      Flott bilde av beitearealet ditt med Heilhorna i bakgunnen!
      Mvh
      Tor Arne

    2. Jeg forstår både deg og øvrige bønder men dere var vel forberedt på endringer når FRP kom i regjering? Det var iallfall jeg. Det er greit at vi ikke får egg, under krigen var vi uten egg i nesten 5 år, og melk visste vi som var barn ikke hva var, jeg lærte melk å kjenne i 1943 da jeg kom til Bøverdalen, derfor syntes jeg det var forkastelig å se det ble sprøytet melk ut i gatene, er redd flere med meg har samme mening. Jeg er redd dere mistet litt sympati på grunn av det i min generasjon.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg