Stor uro

Før stortingsvalget i fjor høst, hadde jeg et innlegg her på bloggen der jeg kalte det forestående valget et skjebnevalg. Jeg advarte mot konsekvensene av landbrukspolitikken til de blå partiene. Og jeg ga utrykk for at den rødgrønne regjeringens politikk ville gavne landbruket og distriktene langt bedre enn en blåblå regjering. Sjelden har jeg fått så mange kommentarer som på dette blogginnlegget. Noen støttet meg, mens andre gikk hardt ut mot meg. Ord som “svartmaling”, “fordummende” og “skremselspropaganda med fjollebloggen” ble brukt. Nå har vi fasiten på hva de blåblå ønsker for landbruket, tilbudet til landbrukets organisasjoner kom for to dager siden. Og det er dyster lesning for alle som ønsker fortsatt landbruk over hele landet, og for alle som har som mål at matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsøkningen. En ting er at den økonomiske rammen i tilbudet er mager, men langt verre er innretningen av tilbudet. Tredobling av maksimal melkekvote og vridning av støtte over til de største brukene, vil uvilkårlig føre til konsentrasjon av landbruksproduksjon i noen få regioner der forholdene ligger til rette for stordrift. Det meste av fedrelandet egner seg ikke for stordrift. Svært mange bygdesamfunn står i fare for å rakne hvis regjeringens politikk får gjennomslag. Mange arbeidsplasser vil ryke hvis landbruket forsvinner, ikke bare i landbruket, men også hos de mange store og små virksomhetene som er direkte og indirekte avhengige av landbruket. Jeg vil også minne om at aldri har maten vært så billig i Norge som den er nå, sett i forhold til andelen av inntekten folk bruker på mat. Det blir usaklig å sammenligne med priser i utlandet som har et helt annet lønns- og kostnadsnivå. Vil også minne om at andelen av statsbudsjettet som går til landbruksstøtte, er på et historisk lavt nivå nå.

Jeg har en ganske lang periode nå, med ujevne mellomrom, hatt blogginnlegg om “bondens serviceapparat”. Det har blant annet vært min intensjon å vise fram ringvirkninger av å ha et aktivt landbruk, og de arbeidsplassene det genererer. Her kommer det en liten påminnelse om noen av dem som har sitt daglige virke som følge av at vi har landbruk.


Inseminør Rune Møinichen sørger for at det bli kalv i kua, og er uvurderlig i storfeholdet.


Terje Stene på kraftforbilen sørger for leveranser av kraftfor til dyrene på gården.


Når for eksempel gjødselpumpa trenger en overhaling er landbruksmekaniker Svein Vågan god å ty til.


Dyrlege Christian Wendelbo er en av mange flinke veterinærer som tar seg av dyrehelsen på norske gårder.


Elektrikerne har også mange oppdrag rundt om på gårdene. Her er Øivind Alstad fra Bindal Elektro i ferd med å reparere silotalja mi.


Ola Helstad driver landbruksverksted på den lille plassen Helstad, her har han fikset motorsaga mi, og det er ikke første gangen.

Det jeg har vist fram her er bare et lite utvalg av det som landbruket gir av ringvirkninger. Og jeg våger den påstanden at dette nå er satt i spill av Høyre/Frp-regjeringen. Så blir det spennende å se hva forhandlingene fører til. Og hvordan Stortinget forholder seg ved et eventuelt forhandlingsbrudd.

 

 

 

8 kommentarer
    1. Eg er sauebonde med noe over hundre sau i Indre Troms og er er veldig enig i det du skriver. Lamminga er i full gang her og vi må sjølsagt ha fullt fokus på den, men det er lett å tenke tunge tankar i disse dager. Eg liker å lese bloggen din og den gir sikkert inspirasjon til flere enn meg. Fortsett med den og den gode blandinga av alvor og skjemt.

    2. For ikke å snakke om turismen i Norge. Dette er også en næring som genererer mange arbeidsplasser i distriktsnorge. Lurer på hva turistene skal se på når Nord-Norge har grodd igjen?

    3. Skal man ta med alle som direkte eller indirekte har tilknytning til landbruket, så blir lista utrolig lang – langt utover det store deler av befolkningen og politikere (uansett “farge”) er villig til å tenke.
      Bra innlegg Terje !

    4. Veldig enig i det du skriver. Er ikke bonde selv men er derimot avløser på heltid. Hvis alle smådriftene i Selbu forsvinner, da må jeg se meg rundt etter en annen jobb, noe som hadde vært veldig trist da jeg elsker jobben min.
      Man skulle tro at med den nåværende verdenssituasjonen ville til og med blå-regjeringa innsett at egen matproduksjon i landet er uunværlig. Spesielt ettersom man blir lei av å spise olje i lengden…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg