Sist jeg blogget om været var det så mildt og fint at både blomster og ugress hadde tatt sjansen på å starte vekstsesongen. Det kan de angre på nå. Nå har det vært en lengre periode med bitende kald østavind og ikke antydning til snø. Så i stedet for brøyting og høvling av veier, er det tining av gjenfrosne stikkrenner som Mestas folk beskjeftiger seg med. Neste gang jeg blogger om været og konsekvensene av det, blir det kanskje om snø og besværlighetene med den. Det eneste som er sikkert med været, er at ingenting er sikkert.

Det ryker godt når gutta fra Mesta steamer opp gjenfrosne stikkrenner.

Dette synet er vanlig her omkring nå om dagen.

Disse to karene fra Mesta er fulltidsbeskjeftiget med å steame opp frosne stikkrenner for tiden.

Grøfta er fullfrosset av is, snart må det skrapes for at ikke veien skal bli en eneste stor issvull.

Dette er ikke vanndamp. Det kalde og tørre været har gjort grusveien knusktørr, noe støvskyen vitner om.